Hos oss i Bjørkelangen leste vi i dag en lesetekst, 4. Mos. 21,4-9, om Moses og kobberslangen. Prekenteksten var Joh. 3,11-16:
Jesus sier: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg:
Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot
vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror
når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler
om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget
ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen,
slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha
evig liv. For så høyt har Gud elsket
verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke
skal gå fortapt, men ha evig liv."
«Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at
Jeg er,» Joh. 8,28
«Jeg er» - for jødene som lyttet må dette ha vært kjente
ord. Det var med akkurat de ordene Gud en gang svarte Moses: «Jeg er den jeg
er.» (2. Mos. 3,14).
Det er det Guds navn på hebraisk betyr – Jeg er.
Jesus sier altså her klart og tydelig at han er Gud. I lidelsens
fornedrelse og korsets opphøyelse kan et menneske se at han er den han er, Gud
selv som en Menneskesønn.
Hvem er da Menneskesønnen?
Han er Gud selv som forente
seg med oss.
Ingen annen enn Menneskesønnen har steget ned fra himmelen.
Det finnes bare en som kan komme ned fra himmelen og det er han som en dag skal
gjøre det igjen – Menneskesønnen.
Ingen annen enn Gud selv har steget ut av evigheten og inn i
tiden. Det å bevege seg fra evigheten og inn i vår tidssfære er ikke mulig for
oss. Det finnes bare en som kan gjøre det – Gud.
Menneskesønnen steg ned fra himmelen.
Gud steg ut av evigheten og inn i tiden.
Jesus, Guds Sønn ble født.
Slik forente Gud seg med oss, delte våre fristelser og våre
begrensninger.
I ordet Menneskesønnen ligger en forkynnelse av dette. I
Menneskesønnen forenes Sønnen og menneskene, evigheten og tiden.
Det endelig omslutter, omfavner det uendelige i
Menneskesønnen. Han er sann Gud, født av Faderen i evighet, før alle tider, og
også sant menneske, født av jomfru Maria.
I det at Gud steg ned til jorden ligger vår store
opphøyelse. I det at Gud ble menneske og ble fornedret, forent med det dypeste menneskelige,
viser han at han er den han er, Gud selv som forener seg med oss – «Jeg er» som
forener seg med deg og meg.
Menneskesønnen – hvem er han?
Han er Gud selv som
har forsonet oss med seg.
Den opphøyelse som Jesus taler om i dagens tekst er sin egen
død på korset. Forbildet han peker på er hendelsen vi hørte om i den første
teksten i dag, slangen som Moses løftet opp i ørkenen og satte på en stang,
helt i tråd med Guds befaling. Kobberslangen på stangen reddet livet på menneskene
som så på den, etter at de var blitt bitt av de giftige slangene. Det høres ut
som galskap – å løfte blikket og se på en kobberslange for å bli reddet til
livet etter å ha blitt bitt av en giftig slange. De som gjorde det overlevde!
«Slik må», sa Jesus i dagens tekst, og sammenligner
Menneskesønnen og kobberslangen. Kobberslangen ble løftet opp og satt på stang,
Jesus skal snart løftes opp og settes på et kors – den største fornedrelse ett
menneske kunne oppleve den gang. Korsfestelse var den mest fornedrende måten å
bli dømt til døden på.
Menneskesønnens fornedrelse blir menneskeslektens
opphøyelse. Skapelsen gjenopprettet og vi blir gjenreist.
Det er bare Gud som kan gjøre dette. Gjennom Kristus
forsonet Gud hele verden med seg selv, han stilte ikke menneskene til svars for
deres overtredelser. Slik elsket Gud verden!
Derfor kan den som er i Kristus, forent med ham gjennom
dåpen og troen, bli en ny skapelse.
I dåpen er du forent med ham, ja hver eneste en av oss som
er døpt, er forenet med Jesus Kristus.
Så er også troen nødvendig for at denne foreningen skal være
hel og full. Troen er å holde det du fikk i dåpen som sant, å tro at du, som er
døpt, er Guds barn. Troen er å tro på Jesus Kristus, Guds Sønn.
Holder du fast ved Jesus Kristus, er du i ham og kan bli en
ny skapelse.
Menneskesønnen – hvem er han?
Han er Gud selv som
forløser oss til livet.
Hvem forløser ham? Den som tar imot vitnesbyrdet om ham.
Hvem tar imot vitnesbyrdet? Den som tar imot ham selv.
Hvordan tar man imot ham? Gjennom dåpen til hans død og
gjennom troen på den forsoning som han har vunnet.
Jesus vil forløse deg, du som er døpt og holder fast ved
ham.
Dette kalles forløsning fordi det er en ny fødsel, slik
Jesus talte om like før dagens tekst. Jesus sa til Nikodemus at han måtte bli
født på ny for å kunne komme inn i Guds rike:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av
vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.
Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er
ånd.» (Joh. 3,5-6)
En forløsning setter fri til liv, den fysiske til fysisk liv
og den åndelige til evige liv.
Vi er alle allerede forløst til fysisk liv.
I dag er spørsmålet om du også er forløst til åndelig liv.
Syndens lønn er nemlig døden, for oss alle, men Guds gave er
evig liv i Kristus Jesus – for hver den som tror på Jesus.
Menneskesønnen – hvem er han?
Han er Gud selv som forente seg med oss og forsonte oss med
seg, den som forløser ditt liv fra graven og kroner deg med nåde og
barmhjertighet.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Kommentarer