Prekenblogg

(utdrag fra Capitol av Jens Bjørneboe) Alle lå som slått til marken av den store natt, som hvilte på dem. Bare Cæsar satt. Han satt. – De hørte alle hva Sibyllen sa: «I denne natt tar ulven intet lam. I natt tas intet liv. Alt priser Ham. Og lam og løve leker salig sammen. Og verdens skapning kaster dyre-hammen. I denne natt kan intet ondt få skje. I denne natt…» Da stod de opp og skrek. Og avbrøt henne: «Cæsar, du kan se! Hun priser deg! Hun helliger ditt navn!» Men keiseren var taus og meget blek. Sibyllen hørte dem. Så så hun dem. Hun reiste seg. Og langsomt stod hun frem. Så vendte hun seg bort. Og lenge, stille, stod kvinnen vendt med ansiktet mot øst. Og trekkene blev varsomme og milde. Og mens hun så, da talte hun igjen: «Der utgikk i de dag en befaling, og alt som hadde liv blev skrevet opp. For toll og tiende og all betaling går bedre når man fester kropp til kropp, - de mange kroppene som Cæsar eier! Men når du nettopp

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet: Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere

Søndgens prekentekst var fra evangelisten Lukas i det 4. kapittel: Jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:                      Herrens Ånd er over meg,            for han har salvet meg            til å forkynne et godt budskap for fattige.            Han har sendt meg for å rope ut            at fanger skal få frihet            og blinde få synet igjen,            for å sette undertrykte fri                 og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. (Luk. 4,16-22a) «I dag er dette skriftordet blitt oppfyl

Allehelgens dag er dagen i vårt kirkeår hvor vi feirer alle helgener, alle de hellige som har levd og møtt døden. Vi kan og skal holde fram minnet om disse, for at vi skal kunne gå i deres fotspor – vi kan «etterligne deres tro og deres gode gjerninger» og – vi skal minnes de hellige for på den måten kan vår tro styrkes «når vi ser hvordan de har fått nåde, og hvordan de har fått hjelp gjennom troen.» (hentet fra CA XXI) Samtidig er dette også dagen da vi minnes alle som er gått foran oss, alle våre kjære som er døde. Vi har hørt om den store hvite flokk som står foran Guds trone i himmelen. Alle de som har kommet inn i Guds rike. Johannes så dette i et syn. I dagens prekentekst tar Jesus med seg disiplene opp på et fjell og taler til dem, han underviser dem. Fjellet er stedet for Guds åpenbaringer, der taler Gud til oss mennesker og viser oss litt av seg selv. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel: Da Jesus så folkemeng

I dag skal vi få høre en lignelse som Jesus forteller, en lignelse som handler om livet i Guds rike her i verden. Dette hellige evangelium står hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel: Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.     Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.     Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette

Prekentekst på 11. søndag i treenighetstiden: Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:           «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» ( Matt. 23,37–39)      «dere ville ikke» Jesu ord over Jerusalem, over byen og dens innbyggere rommer mye sorg og smerte, men også et håp om at de en dag skal se. Nå vil de ikke se eller høre, de vil ikke ta imot det Guds Sønn bringer fra Gud selv. Den som ikke vil se ser ikke Guds hånd i det som skjer. Slik var det på profetenes tid. «Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode.» (Jes. 65,2), hørte vi at Gud sa gjennom profeten Jesaja. Guds eiendomsfolk, israelitten så ikke Gud,

Det hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 5. kapittel: En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.    Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.»  «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forfer

5. søndag i treenighetstiden (9. juli) hadde i år prekentekst fra profeten Jeremia. Evangelieteksten var Matt. 7,15-20, en del av Bergprekenen der Jesus taler om falske profeter. Her er prekenteksten, Jer. 23, 16 – 24:        16 Så sier Herren over hærskarene:           Hør ikke på ordene til de profetene           som profeterer for dere!           De gjør dere tomme;           de forteller om syn fra eget hjerte           og ikke fra Herrens munn.               17 De sier til dem som forakter meg:           « Herren sier: Dere skal ha fred»,           og til alle som følger sitt egenrådige hjerte:           «Ikke noe ondt skal komme over dere.»               18 Men hvem har vært med i Herrens råd           og sett og hørt hans ord?           Hvem lyttet til hans ord og adlød det?               19 Se, Herrens storm, hans harme, bryter ut!           Stormen virvler over de urettferdiges hoder.               20 Herrens vrede legger seg ik