Prekentekst på 11. søndag i treenighetstiden:
Jerusalem, Jerusalem, du som slår
profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke
samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere
ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere:
Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:
«Velsignet er han som kommer i
Herrens navn!» (
«dere ville ikke»
Jesu ord over Jerusalem, over byen og dens innbyggere rommer
mye sorg og smerte, men også et håp om at de en dag skal se.
Nå vil de ikke se eller høre, de vil ikke ta imot det Guds
Sønn bringer fra Gud selv.
Den som ikke vil se ser ikke Guds hånd i det som skjer.
Slik var det på profetenes tid.
«Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som
gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode.» (Jes. 65,2),
hørte vi at Gud sa gjennom profeten Jesaja.
Guds eiendomsfolk, israelitten så ikke Gud, de gikk sine
egne veier.
De ville heller ikke lytte til profetene, og ja, de hadde
til og med slått noen i hjel.
Profeten hadde en oppgave, de skulle forkynne ord fra Gud.
De forkynte omvendelse til et folk som vendte seg bort fra sin Gud, folket
villet ikke se at profetene faktisk talte Guds ord. Folket så ikke Guds hånd.
Derfor måtte også profetene stilles, de orket ikke å høre på
dem.
Slik var det også på Jesu tid.
Gud selv hadde nå kommet til verden, til sitt folk,
israelittene for å frelse dem. Men det utvalgte folket ville ikke se Guds sønn
i ham.
Til tross for at de leste og mente seg ta godt i vare
skriftene til de gamle profetene, som også hadde fortalt om Messias, Guds Sønn,
så de ham ikke. Mange klarte ikke å se og tro at noe så spesielt skulle skje i
deres tid.
Hvordan er det i dag. Er det ikke noe av det samme? Er ikke
mennesker i dag ganske like mennesker på Jesu tid?
Den som ikke vil se kan heller ikke se Guds hånd i det som
skjer.
Den som ikke vil se kan ikke se Guds kallelse i det som
skjer.
Vil du?
Vil jeg?
Vil vi se Guds hånd i det som skjer i dag?
Den som ikke vil høre hører ikke Guds budskap i det som
sies.
Profetene irriterte Guds folk, fordi de ikke lot seg
ensrettes. Profetene stod på sitt og forkynte Guds ord klart og rent, midt inn
i sin tid, uavhengig av hvordan tiden var. Folket hørte profetenes ord, men
ikke Guds budskap i det. Folket visste selv hvilket budskap de ville ha.
Kjenner du det igjen?
Er det så mye annerledes i dag?
Guds folk på profetenes tid, ante at deres vilje var truet av
noen som ville sette Guds vilje i stedet, de forsto at de måtte forandre seg og
at de måtte følge en annen vilje enn sin egen.
Kjenner du deg igjen?
Folkets egenrettferdighet var også truet av de som ville
sette Guds rettferdighet i stedet.
Hva er Guds rettferdighet?
Guds rettferdighet gis oss av ham.
Så enkelt og så vanskelig.
Du blir regnet som rettferdiggjort overfor Gud på grunn av
Jesu død på korset. Du må bare tro det, ta det imot som sant. «Denne tro
tilregner Gud som rettferdighet for seg» står det i den Augsburgske bekjennelse
(CAIV. Om rettferdiggjørelsen), en av våre bekjennelsesskrifter, utmeislet av
reformatorene, Luther og Melanchton.
Når Jesus kom var alt forberedt siden langt tilbake i tid.
Flere generasjoner av profeter hadde lovet at Messias skulle komme og de hadde
gitt folket et signalement.
Messias kom og de hørte hans ord, men ikke hans budskap.
Folket på Jesu tid visste selv hvilket budskap de ville ha
og de ble sinte over det de hørte. De ville ikke høre på Jesus og hans budskap.
Fromme jøder på Jesu tid brukte mye tid og krefter på å
følge loven til punkt og prikke, og de hadde utarbeidet en rekke forskrifter
for å være sikre på at de alltid fulgte loven. De klarte til en viss grad å
følge lovens bokstav, men ikke lovens ånd, Guds vilje.
Kan du høre bakenfor ordene at Gud har et budskap, et
evangelium til den som lytter?
Akkurat som på profetenes tid forkynnes Guds kjærlighet for
sitt skaperverk og hans omsorg for sitt folk.
Og nå kan frelsen forkynnes gjennom Jesus Kristus for den
som tar imot ham.
Din rettferdighet overfor Gud hviler på Jesu Kristi
gjerning, på hans død på korset, der han forsonet oss med Gud. Dette er Guds
store kjærlighetsgave til oss.
Guds ord, Bibelen, forkynner også i dag Guds kjærlighet til
mennesker i vår tid.
Hører du det?
Ser du Guds kjærlighet?
Jesus vil også i dag samle oss, lik en høne som samler
kyllingen under vingene sine, eller lik en mor som samler barna sine rundt seg.
Vil du være der?
Den som ikke vil se eller høre kan ikke forstå Guds omsorg.
Det er om Guds omsorg dette handler. Det var omsorgen for
folket som lå bak profetenes oppdrag. Gud ville sitt folk vel og han sendte
profetene for å tale til dem på sine vegne.
Når profetene forkynte Guds hellige vilje begynte en lang
kamp mellom det vi kan kalle nådesviljen og egenviljen. En kamp mellom min
vilje, egenviljen og Guds vilje, nådesviljen.
Var man Guds folk, hørte man Gud til og da skulle folkets
vilje være Guds ikke motsatt. Det gjelder den dag i dag.
Det er ikke annerledes for oss.
Jesus sier også at den som vill gjøre Guds vilje skal
forstå, det er Jesu egne ord til Guds folk, israelittene, jødene.
Men, når Jesus gjorde Guds vilje ville de ikke se og høre og
da kunne de heller ikke forstå!
Når Jesus forkynte Guds gjerning grep de etter steiner. De
ville ikke.
Vil du?
Vil jeg?
Hva gjør vi i dag, du og jeg, med Guds vilje, men hans
kirke, med hans profeter?
Kampen mellom nådesviljen og egenvilje er ikke slutt, nei
den er her i dag og den har minst samme styrke. Verden og Jesus står fortsatt
hverandre imot som to motsatte viljer.
Hvilken er da Guds vilje?
Gud vil at alle mennesker skal reddes – det er det ingen
tvil om, og han vil at vi skal komme til innsikt om sannheten.
Paulus uttrykker dette slik i sitt 1. brev til Timoteus:
«Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for
han vil gjøre som hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene om han
skal vinne seierskransen. Bonden som
arbeider hardt, skal få først av avlingen.
Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.» (1. Tim. 2,4-7)
Jesus forteller oss i dag at Gud elsker oss og vil oss vel.
Samtidig kommer han med en sterk oppfordring til oss, om å
se og høre Guds vilje og følge den i stedet for vår egen, for Guds vilje er
kjærlighet og sannhet.
Vil du ta imot Guds kjærlighet?
Kommentarer