Prekenblogg

I dagens prekentekst skal vi få høre om hvordan et galt spørsmål gir Jesus mulighet til å gi et riktig svar og vise hvem han selv er. «Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. Jesus spurte ham: «Tror du på Menneskesønnen?»   Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»   «Jeg tror, Her

I dag er en dag vi ser bakover, en dag for ettertanke og minner. Inn i kirka bærer vi med oss minnene etter de av våre kjære som har gått bort, som ikke lever blant oss lengre. Minnene etter de som har gått foran oss, som har krysset en grense, grensen mellom liv og evig liv. Minnene kan få oss til å smile og le, men også føle sorg og smerte over at det som var eller det som ikke lenger er. Dette er en dag for ikke bare å se bakover, men også framover. Mot dagene som ligger foran oss, og mot den dagen da det er tid for oss å krysse grensen fra et liv i tidens rike til et liv i evighetens rike. Veien dit går gjennom livet her og nå, gjennom dagene her i tidens rike. Hvordan vi skal leve de dagene taler dagens prekentekst. Dette står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel: Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er

Det er 17. søndag i treenighetstiden, også kalt Høstens påskedag, med fokus på oppstandelsen, død blir til liv. Evangelieteksten er fra Luk. 7,11–17       Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring. Døden var en realitet for enken som fulgte sin eneste sønn til graven denne dagen. Hun sørger over

Dagens prekentekst står i Matt. 7,7-12 : Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.     Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.        Jeg vil starte i en annen bibeltekst i dag: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Joh. Åp. 3,20) Dette er utgangspunktet og blir alltid utgangspunktet for vårt forhold til Gud. Gud søker oss først, så kan vi åpne døren og slippe han inn. Så kommer oppfordrin

Maria Magdalena (Brita Pollan) Jeg var forberedt på engang å gjenkjenne et ansikt. Men da jeg sto overfor ham og så inn i hans åpne øyne var han en fremmed. Han talte til meg men jeg kjente heller ikke hans stemme før han sa: Maria. I mitt eget navn gjenkjente jeg Frelseren. Å gjenkjenne Frelseren. Det er det det handler om i dag og hver eneste dag. Å se Gud, og å kjenne hans ansikt i alt det som skjer hver eneste dag. Har du sett ham? Hvem er han og hvor kan vi se ham? Vi reiser oss og synger det fjerde verset av Det var i soloppgangen, nr. 208. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapittel: Matt. 28, 1 – 10 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han v

 Joh. 18,1-19,42 er teksten i år. Du finner den hos Bibel.no , og ta deg gjerne tid til å lese den først.   - det var i dag (Rolf Jacobsen) Dette forstår vi ikke. At det var i dag han døde. At det var i dag de spikret hendene til treet. At det var i dag han stivnet inn i døden. At de løsnet naglene og bar ham inn i graven. Lett som en fugl og kald som sne. At det er i dag han ikke er. Det er i dag at vi markerer at Gud selv gikk i døden, ja han døde, for deg og meg, ja for alle mennesker. Det skjedde. En krone av torner ble flettet og satt på hans hode. Kjenner du smerten? Tornene er spisse. Det gjør vondt. En krone av torner for en konge. Er han konge? Slik sa han selv: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» En krone av torner for en konge som ikke har sin kongsmakt fra den

Skjærtorsdag var det innstiftelsen av nattverden fra Lukasevangeliet som var prekentekst.   Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da be

Det er Marias lovsang som er prekentekst i år. Lovsangen bryter hun ut i når hun møter sin slektning Elisabet, noen måneder etter at Herrens engel fortalte Maria at hun skulle føde en sønn. Prekensteksten er fra Luk. 1,46-55   Da sa Maria:      «Min sjel opphøyer Herren,             og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.             For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.   Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,             for store ting har han gjort mot meg,      han, den mektige; hellig er hans navn.             Fra slekt til slekt varer hans miskunn     over dem som frykter ham.             Han gjorde storverk med sin sterke arm;      han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.             Han støtte herskere ned fra tronen      og løftet opp de lave.             Han mettet de sultne med gode gaver,      men sendte de rike tomhendte fra seg.             Han tok seg av Israel, sin tjene

Ja, vi har kommet til Maria Budskapsdag, men prekenen jeg holdt forrige søndag, 4. søndag i fastetiden har jeg glemt å legge ut, så den kommer her. Prekenteksten var fra Joh. 3,11-16:   Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. «når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.» (4. Mos. 21,9b) Når israelittene gjorde slik Gud hadde sa

Dagens tekst handler om et møte mellom Jesus og en samaritansk kvinne. De møtes ved en brønn, midt på dagen, mens det er som varmest. Lytt etter hvem Jesus er. Prøv å se hvem kvinnen ser. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 4. kapittel:   Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.     Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp