I dagens prekentekst skal vi få høre om hvordan et galt
spørsmål gir Jesus mulighet til å gi et riktig svar og vise hvem han selv er.
«Da Jesus kom gående, så han en
mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har
syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte:
«Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli
åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt
meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg
verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire
med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i
Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom
tilbake seende.
Jesus spurte ham: «Tror du på
Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er
han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det
er han som snakker med deg.» «Jeg tror,
Herre», sa mannen. Og han tilba ham.» (Matt. 14,22-34)
«Hvem er det som har syndet?»
Spørsmålet er galt i den forstand at mannen ikke er født
blind på grunn av synd, hverken sine foreldres eller sin egen.
Jesus kunne godt har svart at ingen er født blind, døv, lam,
med et ben eller en arm for lite, eller med noen annen «skavank» på grunn av
synd. Vi er alle skapt i Guds bilde. Vi har alle ulike «skavanker», eneste
forskjellen er at ikke alle har like synlige «skavanker». Kort sagt – ingen av oss
mennesker er perfekte, helt feilfrie, alle har vi noen feil og mangler.
Det er fordi vi er mennesker og ikke Gud, bare han er
feilfri, perfekt.
Selv om spørsmålet er galt er det fint at det blir stilt for
det gir Jesus mulighet til å fortelle evangeliet, det gode budskapet.
Jesus fikk nå mulighet til å fortelle at han er verdens lys
og han fikk vise Guds gjerning på mannen. Gud helbreder mannen, gir han synet
igjen.
Dette vil Gud gjøre med hver enkelt av oss.
Ja, men jeg ser jo. Jeg er ikke blind, tenker du kanskje nå.
Okei, ingen av oss her i kirka i dag er blinde, meg bekjent.
Vi har øyner som vi kan se med, noen har bedre syn enn andre, men vi kan alle
se.
I hvert fall tilsynelatende kan vi se.
Se deg rundt.
Ser du vinduene på veggene?
Ser du korset foran i kirka?
Ser du Jesus som henger på korset?
Ser du duen høyt opp i korbuen?
Ser du Guds hånd øverst i maleriet bak alteret?
Ser du Gud?
Ser du Menneskesønnen?
-
Og da tenker jeg ikke på bildene av Gud og Jesus her i
kirka.
Ser du Gud? Her i dag? Utenfor kirka, i hverdagen din?
Ser du Menneskesønnen? Her i dag? Utenfor kirka, i hverdagen
din?
Gjør du det?
Jeg tror noen her vil svare «ja», andre «tja, kanskje» og
noen vil svare «nei».
Bare de som kan svare «ja» av hele sitt hjerte er virkelig
seende, slik den blinde mannen ble.
Den blinde mannen kunne etter å ha blitt helbredet se alt
rundt seg, hus, mennesker, trær, vekster og alt annet.
Han kunne også se hvem Jesus var.
Det forteller den siste dialogen mellom mannen og Jesus.
Mannen så at Jesus var Menneskesønnen, Guds Sønn, verdens
lys.
Mannen ga uttrykk for dette ved å si at han tror.
Han trodde Jesus, ja han hadde tillit til Jesus, så når
Jesus sier at han er Menneskesønnen stoler mannen på at det er sant. Jesus er
Guds Sønn, verdens lys, han de har ventet på, Frelseren.
Den som virkelig ser, kan se dette.
Derfor spør jeg igjen.
Ser du Gud?
Ser du Menneskesønnen?
Hvis ikke vil jeg fortelle deg litt til om hvem han er, for
jeg vil veldig gjerne at også du skal være seende og ikke blind.
Når Jesus selv sier at han er verdens lys, forteller han oss
at han er Gud.
Uttrykket «jeg er» henspiller på Guds eget navn, det som han
fortalte til Moses når Moses lurte på hvem han skulle si det var som hadde
sendt ham «jeg er den jeg er» sa Gud til Moses.
«Jeg er» er altså Guds navn.
Den som «er» er her, alltid. Gud er ingen fjern Gud, han er
til stede hos oss, han er nær oss. Når Jesus bruker dette uttrykket om seg selv
forteller at han også er Gud, at han er til stede hos oss, at han er nær oss.
Uttrykket «verdens lys» henspiller på Gud som skaper også av
lyset. Dette er et lys som vi kan få del i og som kan skinne gjennom oss,
videre ut i verden. Dette lyset handler også om kjærlighet, om Guds kjærlighet
til oss mennesker.
Menneskesønnen er et annet uttrykk for Guds Sønn. Jesus var
både Gud og menneske, og det ligger i uttrykket Menneskesønnen.
Jesus er Gud og han kom ned til verden og levde her som
menneske, helt og holdent, samtidig som har helt og fullt var Gud. Det gjør han
unik på flere måter. Ikke minst betyr det at han virkelig vet hvordan det er å
være menneske. Menneskesønnen har selv levd under samme kår som andre
mennesker, som oss. Han vet hvordan det er å ikke være perfekt, å ikke nå opp i
all konkurranse, å ikke alltid få alt til.
Han vet hvordan det er å være deg.
I dag kan du og jeg sette vår lit til ham på samme måte som
mannen som hadde vært blind gjorde.
I dag er det du og jeg som blir spurt: «Tror du på
Menneskesønnen?»
I dag har jeg prøvd å gi oss et bilde av hvem han er, slik
at vi kan svare som mannen som hadde vært blind gjorde:
«Jeg tror, Herre»
Vi skal videre i gudstjeneste få mulighet til å ta imot
Jesus, i brød og vin, i nattverden. Der kan vi møte Jesus og svare han på
spørsmålet om vi tror.
Oppfordringen til oss i dag er å ta et skritt i tro og
tillit til at Jesus er Menneskesønnen, er Gud, vår Frelser.
Jeg håper at flere kan gå hjem i dag og si «jeg var blind,
men nå kan jeg se».
Kommentarer