Prekenblogg

Dagens preken (2. pinsedag i Setskog kirke) er en bearbeidet versjon av den jeg holdt på to konfirmasjonsgudstjenester i går. Som lesetekst ble Apg. 2,1-11 lest. Vi har hørt fortellingen om hva som skjedde med disiplene pinsedag i Jerusalem. De hadde ventet, slik Jesus hadde sagt at de skulle, og så skjedde det. Ånden kom ned over dem, midt under ukefesten, festen for innhøstingen, skjer det. Disiplene begynte å tale på ulike språk, slik at alle som var i byen kunne forstå hva de sa. De forkynte, de fortalte om Jesus Kristus. I femti dager hadde de holdt seg unna folk. De hadde møtt den oppstandne Jesus Kristus og de hadde sett hvordan han ble tatt opp til himmelen for ti dager siden. Nå fikk de endelig kraft, styrke, ja mot til å åpne munnen og tale, og som de talte! Flere tusen mennesker kom til tro på Jesus Kristus denne dagen i Jerusalem. Fra å være elleve redde og usikre menn ble de på et blunk elleve veltalende og sterke menn. Ikke lenge etter viser det seg at de nå tåle

I dag, 1. pinsedag, har jeg hatt to konfirmasjonsgudstjenester i Bjørkelangen kirke. I tillegg hadde jeg en samtale med konfirmantene der jeg stilte dem spørsmål om dåp, nattverd og påsken. Som lesetekst ble Apg. 2,1-11 lest. Det varierer alltid hvor mye jeg går utenfor det skrevne manus. I dag ble det en god del, men her får dere det skrevne manus. Vi har hørt fortellingen om hva som skjedde med disiplene pinsedag i Jerusalem. De hadde ventet, slik Jesus hadde sagt at de skulle, og så skjedde det. Ånden kom ned over dem, midt under ukefesten, festen for innhøstingen, skjer det. Disiplene begynte å tale på ulike språk, slik at alle som var i byen kunne forstå hva de sa. De forkynte, de fortalte om Jesus Kristus. I femti dager hadde de holdt seg unna folk. De hadde møtt den oppstandne Jesus Kristus og de hadde sett hvordan han ble tatt opp til himmelen for ti dager siden. Nå fikk de endelig kraft, styrke, ja mot til å åpne munnen og tale, og som de talte! Flere tusen menneske

Alterpartiet i Bjørkelangen kirke får bli dagens preken fra meg. Motivet som er malt på veggen bak alteret er Kristi Himmelfart. Foran har det senere blitt satt inn et alter med korsfestelsen. En flott påminnelse om at Guds Sønn ikke ble værende i døden, etter at han døde på korset, han stod opp igjen og for opp til himmelen.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 7. kapittel: Matt. 7, 7 – 14 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.     Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. Jeg liker dagens tekst, og har brukt noen av versene til andakter mange ganger, allikevel syns jeg dette var en vanskelig tekst å skulle preke over. Teksten og virkeligheten er ikke alltid like lett å holde sammen og slik føler jeg det her. La oss vende tilbake til leseteksten fra det gamle testamentet, fra Daniels bok.

Dette er prekenen fra konfirmasjonsgudstjenesten i Bjørkelangen kirke i dag, 3. mai på 5. søndag i påsketiden. I tillegg til preken hadde jeg en samtale med konfirmantene der jeg stilte dem spørsmål om dåp, nattverd og påsken. Leseteksten om Enken i Sarepta, 1. Kong. 17,8-16 ble lest som lesetekst. Her er prekenen: Vi har pratet om dåp, nattverd og påsken sammen jeg og konfirmantene. Påsken med Jesu død og oppstandelse er et viktig grunnlag for kirka og for vår tro. Dåpen fører oss inn i menighetens fellesskap, som medlemmer av den samme kirke. I nattverden deler vi fellesskapet med hverandre og Jesus igjen og igjen. Der kan vi hente kraft og styrke til livet som kristne. Nattverden er en uuttømmelig kilde for oss, for hver den som kommer, tror og tar imot. Vi har hørt om kvinnen i Sarepta, hun våget å tro på profeten Eli og laget brød av det siste hun hadde av mel og olje, ga profeten først, og så spiste også hun og sønnen hennes. Neste dag gjorde hun det samme, hun