Dette er prekenen fra konfirmasjonsgudstjenesten i Bjørkelangen kirke i dag, 3. mai på 5. søndag i påsketiden. I tillegg til preken hadde jeg en samtale med konfirmantene der jeg stilte dem spørsmål om dåp, nattverd og påsken. Leseteksten om Enken i Sarepta, 1. Kong. 17,8-16 ble lest som lesetekst.
Her er prekenen:
Vi har pratet om dåp, nattverd og påsken sammen jeg og
konfirmantene.
Påsken med Jesu død og oppstandelse er et viktig grunnlag for
kirka og for vår tro.
Dåpen fører oss inn i menighetens fellesskap, som medlemmer
av den samme kirke.
I nattverden deler vi fellesskapet med hverandre og Jesus
igjen og igjen. Der kan vi hente kraft og styrke til livet som kristne.
Nattverden er en uuttømmelig kilde for oss, for hver den som kommer, tror og
tar imot.
Vi har hørt om kvinnen i Sarepta, hun våget å tro på
profeten Eli og laget brød av det siste hun hadde av mel og olje, ga profeten
først, og så spiste også hun og sønnen hennes. Neste dag gjorde hun det samme,
hun gikk ikke tom for mel og olje, fordi hun stolte på profeten, som sa at Gud
ville gi henne det hun og sønnen trengte, så lenge hun også ga profeten mat.
Evangeliet i dag handler om Guds rike, det som Jesus pratet
om og som han sa skulle bryte fram, ja allerede hadde brutt fram i verden, med
Jesu tilstedeværelse.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas
i det 13. kapittel:
Luk. 13, 18 – 21
Så sa Jesus: «Hva er Guds rike
likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann
tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler
bygde rede i greinene på det.»
Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og
la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er
sannhet. Amen
Dere konfirmanter har vært igjennom åtte måneder med
undervisning om den kristne tro.
Vi har sådd frøn av Guds ord til dere, gjennom undervisning,
andakter, opplevelser og gudstjenester, dere har lyttet, lest, deltatt og tatt
imot. Dere har latt Guds ord komme til dere på ulike måter i denne tiden.
Vi har åpnet opp for at Guds rike skal kunne vokse i dere.
Gud er den som gir vekst, slik vi hørte i teksten om enken i
Sarepta. Hun søkte og trodde Gud og handlet på hans ord – da ga Gud henne mat
hver dag så lenge det var matmangel der hun bodde.
Jesus bruker nå bilder, liknelser, for å fortelle oss
hvordan det er med Guds rike.
Sennepsfrøet er lite og unnselig og vokser seg stort, og
blir som en stor busk – men fortsatt langt fra et stort tre. Når Jesus sier at
det blir til et tre så stort at fuglene kan bygge bo i det, så sprenger han
rammen for bildet han bruker – han forteller med det at Guds rike er større enn
vi kan forstå. Guds rike er Guds og derfor gjelder Guds regler og rammer der,
ikke våre. Vår erfaring er begrenset, og Gud sprenger rammene for vår erfaring
– alltid.
Det er mange år siden jeg så vidt var blitt tenåring og fikk
spørsmål om jeg skulle konfirmeres. Etter å ha tenkt meg om lenge sa jeg at jeg
i hvert fall ville bli med på undervisning og leir – så fikk vi se – for
konfirmeres ville jeg ikke hvis jeg ikke mente noe med det – hvis jeg ikke
kunne si at jeg trodde litt i hvert fall.
Presten og lederne gjorde sitt for å så Guds ord i oss. Jeg
endte med å konfirmeres sammen med de andre. Dette ville jeg vite mer om – Guds
ord hadde som et lite frø begynt å spire i meg.
Det var lite, men Gud kunne la det vokse videre.
Jeg lot dette frøet få vekstvilkår i årene som fulgte, jeg
gikk en gang innimellom på gudstjenester og var innom en ungdomsgruppe i kirka
noen få ganger. Jeg leste noen bøker om kristne som fortalte om sine
opplevelser, jeg leste litt i Bibelen og jeg ba.
Dette var nok til at det lille frøet som var sådd, ikke bare
spiret men etter hvert også vokste til og ga frukt.
Nå er dere konfirmanter ferdige med konfirmasjonstiden.
Gud vil la sitt rike vokse også hos dere. Det lille frøet
som er sådd, den troen dere har, enten dere opplever den som stor eller liten,
kan vokse seg enda større, det har den kraft i seg til å gjøre.
Nå er det opp til dere å gi det frøet som er sådd mulighet
til å få vann og næring, så det kan vokse til en flott plante.
Ja, men … «jeg tror jo bare litt, også tviler jeg masse på
om dette kan være sant» - kanskje tenker du sånn.
Husk da hva Jesus sier i dag – et lite sennepsfrø kan bli
til et stort tre som fuglene kan bygge rede i. Hvordan det går til er Guds
hemmelighet. Gud ønsker at hans rike skal vokse, og han kan gjøre slik at det
faktisk vokser, selv om vi ikke ser det eller merker det.
Gud kan bruke det som er sådd hos deg og la det vokse, du
kan hjelpe ham gjennom å søke etter Gud og hans ord.
Hvordan gjør man det da?
Når vi hadde avslutnigsfest for noen uker siden fikk dere
med dere to brosjyrer
Den ene het 10 gode grunner for å gå på gudstjeneste – ved å
komme til gudstjenester gir dere Gud mulighet til å få frøet i dere til å
vokse. Her i kirka kan dere møte andre troende, høre Guds ord, lære mer og bli
styrket gjennom bønn og nattverd.
Den andre var en brosjyre om et kurs – MILK, minilederkurs.
Å bli med på det er en måte selv å lære mer, samtidig som dere får mulighet til
å gi videre av det dere har lært til andre. Gud får på den måten også mulighet
til å få frøet i dere til å vokse.
I årene framover vil dere innimellom få invitasjoner fra
kirka til ulike arrangement, leirer og gudstjenester. Ved å ta imot disse
invitasjonene og bli med lar dere Gud få mulighet til å få frøet i dere til å
vokse.
Gjør som enken i Sarepta – stol på Gud og oppsøk hans rike,
så vil frøet som er sådd få mulighet til å vokse. Søk Guds rike, så vil dere få
mer.
Kommentarer