Gå til hovedinnhold

Gud vil ikke miste deg!

Prekenteksten denne søndagen finner vi hos evangelisten Matteus i det 18. kapittel:
Jesus sa til dem: "Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.
Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen." (Matt. 18,12-18)


Gud vil ikke miste deg.

Det er det denne teksten faktisk handler om.

Gud vil ikke miste deg, ikke under noen omstendigheter.
Dagens tekst er en del av et langt svar på et spørsmål Jesus fikk av disiplene. De spurte: «Hvem er den største i himmelriket?»

Som en del av dette svaret forteller Jesus om mannen med hundre sauer som forlater de 99 for å lete etter den ene som har gått seg vill, og fortsetter med å gi oss veiledning om hvordan vi skal forholde oss når noen gjør en synd, altså noe som er imot Guds vilje. Midt i den delen finner vi en setning som er enormt viktig i forhold til hele svaret Jesus gir og det er den setningen som oppsummerer fortellingen om sauen som har gått seg vill:
«Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste
av disse små skal gå tapt.»

Gud vil altså ikke miste deg.
I himmelriket handler det ikke om hvem som er størst, men om hvem som kommer dit, og Gud er klar:
Han vil ha med alle.

Samtidig forstår vi at her er det noen begrensninger.
Alle vil ikke komme dit.

På bakgrunn av det tekstavsnittet vi har i dag er det to ting som Jesus peker på spesielt.
Først at det er mulig å gå seg vill, og så at vi alle skal hjelpe hverandre til å holde oss til Gud.
Rekkefølgen er viktig, ikke minst fordi det oppleves ubehagelig å bli irettesatt.
Vi må altså være klar over at det er mulig for oss alle å gå vill.

Har du noen gang gått deg vill?
I skogen?
I byen?
På et rimelig kjent sted?
På et helt ukjent sted?
Jeg tror de fleste av oss noen gang har gått oss vill.

Jeg husker godt en sen kveld i utkanten av Paris for en del år siden. Vi, min mann, hans ene datter og hennes kjæreste var på vei fra flyplassen til hotellet vi skulle bo mens vi var i byen. Vi tok tog og gikk av på riktig stasjon, og begynte å gå mot hotellet. Vi gikk og gikk og fant ikke noe hotell, mannen min så på kartet igjen og igjen, men ingenting stemte til slutt.
Vi hadde gått oss vill.
Vi ønsket å finne hotellet, målet vårt, og vi hadde kart.
Allikevel gikk vi oss vill.
Ingen av oss ønsker å gå oss vill.

Det kan skje med hver eneste en av oss også i forholdet vårt til Gud. Vi kan gå oss vill, selv om vi har Bibelen og leser den, selv om vi søker Gud i bønn og selv om vi går på gudstjenester og hører Guds ord forkynt. Ingen av oss ønsker å vill, allikevel kan det skje, med nettopp deg og meg. Når det skjer vil Gud lete etter oss, ja, hver enkelt av oss er så viktig at han vil forlate de andre, de som for tiden
ikke har gått seg vill, for å lete etter deg.
Gud har ingen mennesker å miste, derfor vil han alltid gå og lete når noen går seg vill.
Hvem har så Gud her på jorden som kan hjelpe han når han leter etter en som har gått seg vill?
Jo, deg og meg. Det er derfor han også kommer med veiledningen om hvordan vi skal kunne hjelpe
hverandre, slik at den som har gått seg vill, kan finne tilbake igjen.

Veiledningen vi får av Gud er at vi skal ta kontakt med den som har gjort synd, altså gått seg vill, og tale den til rette, veilede den personen, slik at den kan komme på riktig spor igjen.
Dette skal gjøres på tomannshånd – altså uten at noen andre vet om det. Her er det ikke snakk om å henge noen ut i en allmenn gapestokk – enten det er å snakke om folk på den lokale butikken eller skrive om folk på sosiale medier – her er det rett og slett å ta direkte kontakt med rette vedkommende og prate under fire øyne – på tomannshånd, uten at noen andre vet om det.

Ja, men jeg kan da ikke gå til noen og si at den har gjort noe galt?
Hvordan vil han/hun reagere?
For ikke å snakke om hvordan jeg ville reagere hvis noen kom til meg og sa ifra om noe jeg har gjort galt. Ja, hvordan reagerer vi på å bli rettledet av en annen?
Hvordan reagerer vi hvis noen forteller at vi har gjort den noe vondt? For det er så konkret Jesus tydeligvis tenker her – at hvis jeg gjør en synd/noe stygt mot NN, så skal hun ta det opp direkte med meg.
Dette er ikke lett for oss.
For mange av oss er det like vanskelig å ta opp med en annen at de har gjort noe galt mot oss, som å oppleve at en tar opp med oss noe vi har gjort galt.

Allikevel er det nettopp dette Jesus sier at vi skal gjøre, og årsaken til at vi skal gjøre det er for å vise hverandre veien tilbake når vi har gått oss vill.

Den gangen vi vandret rundt på leit etter hotellet vårt sent på kvelden, gikk vi oss skikkelig vill. Vi var på helt feil sted, vi gikk i feil retning allerede ut fra stasjonen. Tenk om noen hadde sett oss og kommet bort og hjulpet oss ved å fortelle hvor vi var og hvordan vi skulle komme dit vi skulle.
Vi hadde blitt kjempeglade og takknemlige.

Tenk om vi kunne klare å reagere på den måten når vi går oss vill i forhold til Gud og noen viser oss veien tilbake.
Tenk om vi kunne klare å reagere på den måten når noen forteller oss at vi har gjort en synd/noe galt mot dem.
Med takknemlighet for at de faktisk hjelper oss når vi har gått oss vill.
Vet dere hva?
Hvis vi faktisk tørr å si ifra og tør å innrømme at vi har gjort galt og ta imot hjelpen til å finne tilbake, så trenger ingen andre å få vite om det.

Det er først hvis den som blir rettledet ikke tar imot rettledningen at man skal gå videre, og da først til en eller to andre, som man skal ta med seg. Fortsatt skjer dette med veldig stor diskresjon, her er det ikke noen som blir hengt ut offentlig. Først deretter skal saken tas opp i fellesskapet – fortsatt
ikke på butikken eller facebook – men i det nære fellesskapet, i menigheten.
Husk at målet her hele tiden er å hjelpe en som har gått seg vill til å finne veien tilbake.

Hvilken omsorg ligger det ikke i dette?
Dette er å vise kjærlighet overfor vår neste, fordi vi er opptatt av å vise veien for en som har gått seg vill. Husk like lite som Gud vil miste deg, vil Gud miste din neste, din ektefelle, din nabo, din arbeidskollega, din venn – ja ikke et eneste menneske vil Gud miste, og han trenger din og min hjelp til å lede de som har gått seg vill tilbake inn på riktig vei.
På samme måte trenger du og jeg at andre hjelper oss når vi har gått oss vill.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.