Døden må vike

Det er 17. søndag i treenighetstiden, også kalt Høstens påskedag, med fokus på oppstandelsen, død blir til liv.

Evangelieteksten er fra Luk. 7,11–17      

Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

Døden var en realitet for enken som fulgte sin eneste sønn til graven denne dagen. Hun sørger over sitt barn og frykter for sin egen framtid. Som enke uten noen sønn står hun uten noen som kan forsørge henne.

På veien ut av byen til graven møter gravfølget et annet følge. Jesus, hans disipler og en stor folkemengde kom imot dem.

Jesus så enken.

Ja, «Herren fikk se enken» forteller Lukas, Herren med stor H.

Det er Gud selv om ser.

Jesus er ikke en hvem som helst mann. Folkemengden som møter gravfølget utenfor byporten er ikke en vanlig støyende folkemengde. Denne folkemengden har samlet seg rundt en spesiell mann, Jesus Kristus, Guds Sønn – Herren.

Når Gud møter mennesker skjer forandring, igjen og igjen. Det har allerede skjedd med flere av dem som er i Jesu følge. Disiplene har opplevd at livet deres har forandret seg. De har tatt et valg og fulgt Jesus, han er deres Herre, men han er mer enn det – han er Herren, Gud.

Gud ser mennesker i dag.

Gjennom Bibelens fortellinger møter vi mange mennesker som blir sett av Gud. Det er alle typer mennesker, gamle, unge, blinde, lamme, rike, fattige, syke, friske. Gud ser alle, han ser deg, han ser de som vi ikke ser.

Gud ser.

Mange ganger lurer vi på om det faktisk er slik. Ikke minst når vi selv rammes av ulykker eller sykdom. Husk at hver dag rammes mennesker over hele verden av ulykker og sykdom.

Ser Gud alle menneskene som er i nød i verden?

Ja, og han ser ikke minst hver eneste en av oss, ja, han ser deg.

Gud ser, slik som han så enken i Nain.

Henne fikk Jesus medfølelse med hørte vi. Det skjedde noe med Jesus, med Gud i det at han så enken som sørget over sin eneste sønn.

Jesus fikk inderlig medfølelse med henne.

Her brukes et helt spesielt ord som vi oversetter med medfølelse, verbet som er brukt uttrykker en helt spesiell type medfølelse, nemlig guddommelig medfølelse og barmhjertighet.

Det er ingen annen enn Gud selv som ser og føler med enken.

Gud viser sin kjærlighet overfor denne enken.

Enken har tapt alt. Hun har ingen mann, han er død og nå er også hennes eneste sønn død. Det betyr at hennes framtid er svært usikker. For en kvinne den gangen i dette området var det ektemannen og eventuelle sønner som var deres økonomiske sikkerhet. Kvinnen hadde mistet dette.

Enken sørget sin sønn, men hun fryktet samtidig for framtiden. Ja, hun så svært mørkt på framtiden for seg selv. Hennes gråt er fylt av smerte, sorg, savn og frykt.

Gud har medfølelse med oss mennesker, guddommelig medfølelse med hver eneste en av oss. Gud vil vise sin kjærlighet overfor oss. Vil vi det?

I møte med Guds kjærlighet, medfølelse og barmhjertighet skjer det også noe med oss.

Den som har medfølelse føler med, det betyr at han eller hun kan kjenne de følelsene du har. Når den som har medfølelse er Gud, så er hans mulighet til å føle med deg enda større enn det er for oss andre rundt deg. Grunnen til det er både at han kjenner deg så godt at han ikke trenger at du forteller ham hvordan du har du har det akkurat nå – Gud vet det. Dessuten elsker han deg og vil gjøre alt for deg, og det har han mulighet til, fordi han er Gud.

Gud ser deg og han føler med deg, akkurat som han så og følte med enken i Nain.

Så skjer det umulige –

Jesus forandrer død til liv.

Jesus bryter med naturlovene. Han viser sin guddommelige medfølelse med enken ved å legge hånden på båren og be den døde unge mannen stå opp.

Jesus går lengre enn vi kan gjøre.

Jesus går lengre enn vi opplever Gud gjør når vi møter døden i våre liv.

Jesus vekker den unge mannen til live, han gjør død til liv.

Døden er ugjenkallelig, det vet vi.

Alle som har stått ved en kiste, ved en grav, vet at døden ikke kan reverseres.

Gud kan gjøre død til liv.

Jesus vekket ikke opp alle døde i sin samtid. Det finnes tre fortellinger i evangeliene om mennesker som Jesus vekker opp fra døden.

Tre mennesker som får fornyet og forlenget sitt liv i denne verden, men som alle tre senere døde igjen.

Tre mennesker som viser oss at Gud har makt over døden.

Tre mennesker som viser vei for Jesu egen død og oppstandelse.

Tre mennesker som viser vei for vår død og oppstandelse til evig liv hos Gud.

Jesus vil forandre død til liv for deg og meg også, men da ikke bare som forlenget liv her på jorden, men evig liv i himmelen.

Gud ser deg, føler med deg og vil gi deg evig liv.

I dag kan vi la oss bli sett av Gud, la han føle med oss og ta imot av det evige liv – ved nattverdbordet, der ser Gud oss og tar imot oss og gir oss evig liv.

Til slutt vil jeg la Svein Ellingsens ord oppsummere prekenen:

«Døden må vike for Gudsrikets krefter!»

«Selv om vi føler oss svake i verden,

bærer vi med oss et grunnfestet håp:

Livets oppstandelse påskedagsmorgen,

underet skjedde på ny i vår dåp.»

«Løftet står fast når vår fremtid er truet:

Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!

Engang skal Gud få sin skapning tilbake.

Verden bli frigjort fra fiendens bånd!»

(og hvis du lurer på om du har lest eller hørt dette før, så er ikke det umulig for dette en lett bearbeiding av den prekenen jeg holdt for tre år siden, og den ligger også her i bloggen)