Gå til hovedinnhold

Forvaltere

I dag skal vi få høre en lignelse som Jesus forteller, en lignelse som handler om livet i Guds rike her i verden.

Dette hellige evangelium står hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel:

Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
    Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
    Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
    Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ (Matt. 25,14-30)

Fem, to og en talent fikk de tre tjenerne av sin herre.
En talent var 6000 denarer og en denar var en vanlig dagslønn for en dagarbeider.
Dette er store verdier.
Selv han som fikk minst å ta vare på fikk en verdi som tilsvarte det en vanlig dagarbeider kunne tjene i løpet av halve sitt livsløp.

Hva er det som er verdt så mye?
Det som aller mest verdifullt i våre liv kan ikke måles i penger – familie, venner, de nære relasjoner.
Og, ikke minst vårt forhold til Gud selv.

I dåpen ble de tre barna i dag tegnet med korsets tegn som et vitnesbyrd om at de skal høre Jesus til. Slik er vi alle en gang litt tegnet med korsets tegn når vi ble døpt.
I dåpen fikk vi barnekårets gave. Vi ble Guds barn, vi fikk den Hellige Ånd. Evangeliet ble vårt, vi fikk del i Jesu Kristi død på korset.
Dette er den aller største gaven vi kan få.

I dåpen ble vi medborgere i Guds rike.
Gud er vår Herre og han har gitt oss en kjempegave.

Spørsmålet til deg og meg er hvordan vi forvalter denne gaven fra Gud.

Denne lignelsen handler ikke om hvem som har fått hvor stor gave, men om hva man gjør med den gaven man har fått.

Ingen av de tre tjenerne hadde noe før de tok imot.
Ingen av oss har Guds gaver før vi tar de imot.
Ingen av oss ble født med noe i hendene. Alt vi har, har vi tatt imot, selv om vi mener at vi har tjent det.
Det samme gjelder i forhold til det åndelige liv.
Liknelsen handler om himmelriket, ikke om kroner og øre i forretningslivet.
Talentene er Guds nådegaver, først og fremst de åndelige, de vi hørte om i tekstlesningen tidligere (1. Kor. 12,4-11), men også de andre.

Alle de tre tjenerne tar imot det de får.
De har fått en himmelsk kapital og den skal forvaltes, investeres og redegjøres for senere.
Denne himmelske kapital er intet mindre enn alt det Gud gir – himmelrikets hemmeligheter, nådens middel, bekjennelsen, tilgivelsen, bønnen og kjærlighetens brorskap. Kort sagt det du og jeg fikk i dåpen, det de tre jentene som i dag ble døpt fikk i dåpen. Det handler om Jesus Kristus, det er han som er den aller største gaven.
Gud ga sin egen Sønn, Jesus Kristus, som ga sitt liv for deg og meg. Han har livet, det evige liv, og det kan bli ditt og mitt, når vi tar det imot og forvalter det på en god måte.

Den som tar imot denne gaven fra Gud får en gave som er større enn han trenger.
Når Herren kommer tilbake vil hver og en av oss bli spurt om hva vi gjorde med den himmelske kapital vi fikk.
Fikk det himmelske kapital være levende og gjøre levende?
Mottok vi nåden slik at den bar frukt i våre liv og i andres?

Hva gjør du med den gaven du fikk i dåpen?
Hva har du gjort med den gaven gjennom ditt liv?
Er vi, du og jeg, slik som de to første tjenerne? Bruker vi vår himmelske kapital?
Gir vi videre av Jesus Kristus?
Forteller vi mennesker om evangeliet? Om Gud store kjærlighetsgave?
Bruker vi våre talenter til å gi videre av den gaven vi har fått fra Gud?

Eller graver vi den ned?

I det spørsmålet ligger alvoret i dagens tekst, i denne lignelsen om talentene.

Den som tar imot evangeliet, troen på Jesus Kristus som vår frelser, og gir videre av det, den skal få i overflod, mer og mer.
Den som forvalter det himmelske kapital gjennom å bruke det vil doble det igjen og igjen.

Den som gjømmer unna gaven fra Gud, slik at hverken de selv eller noen andre kan se den, har over hode ingen glede av gaven.

Oppfordringen i dag til deg som har gravd ned dåpens gave er å grave den opp igjen og ta den i bruk. Del den, med dine nærmeste, med dine barn.
Ja, men jeg kan ikke, jeg vet ikke ….
Jo, du kan og du vet.
Les Guds ord, Bibelen.
Be bønnen Jesus lærte oss, Fader vår – be den med dine ord gjerne.
Fortell ditt barn, ditt barnebarn, ditt fadderbarn om at det er døpt, ta fram dåpslyset, tenn det og samtal om at i dåpen blir vi satt inn i en ny familie, Guds familie, og der hører vi hjemme.
Gå på gudstjeneste, lytt og lær og del videre.


Ikke gjør det så vanskelig. Del det du har fått, del evangeliet om Jesus Kristus som din frelser med mennesker rundt deg. Da vil din gave vokse og forrentes.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.