Søndgens prekentekst var fra evangelisten Lukas i det 4. kapittel:
Jesus kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp,
og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for
å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet
der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for
han har salvet meg
til
å forkynne et godt budskap for fattige.
Han
har sendt meg for å rope ut
at
fanger skal få frihet
og
blinde få synet igjen,
for
å sette undertrykte fri
og rope
ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til
synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han
begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte
på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. (Luk. 4,16-22a)
«I
dag er dette skriftordet blitt oppfylt, mens dere hørte på»
Jesus
taler til en lydhør forsamling, som venter spent på hva han har å si. De undrer
seg over det han sier, fordi de skjønner at han taler om seg selv. Han er
jeg-personen i Jesajateksten. Jesus bruker teksten på seg selv og peker på at
han er oppfyllelsen av den.
Teksten
Jesus leste taler om at Den Hellige Ånd er over ham og har salvet ham til å
forkynne og kunngjøre gledesbudskapet, evangeliet, frelse og til å rope ut et
nådens år.
Jesus
roper ut et nådens år fra Herren!
Vi
lever i dette nådens år fortsatt.
Nådens
år, eller jubelåret, var en tid for ettergivelse, en tid for sletting av gjeld.
I
forhold til Gud lever vi i et slikt år hele tiden. I dag er første dag i enda
et nytt kirkens år, et nådens år.
Det
betyr at du har mulighet til å få din gjeld overfor Gud ettergitt – din synd og
skyld kan bli tilgitt av Gud, på grunn av Jesu gjerning. Jesus har allerede
betalt din gjeld, og vi lever nå i nådens år hele tiden. Du og jeg trenger bare
å ta imot nåden.
Starten
på ett nytt år er gjerne en tid for å se tilbake på det gamle året, det som har
gått. I dag kan du se tilbake på ditt liv og har du noe som du ikke har bedt om
tilgivelse for kan du gjøre det i dag.
Legg
det fram for Gud i en kort bønn og kom fram til nådens bord og ta imot
tilgivelsen gjennom Jesu legeme og blod i nattverden.
Kan
jeg ta imot?
Gjelder
dette for meg?
Jeg
leste nylig en bok der en dødsdømt talte med en prest like før han skulle
henrettes. Presten hadde spurt om det var noe den dødsdømte ville be om
tilgivelse for. Den dødsdømte nølte, og det til tross for at han tidligere
hadde skrevet flere brev til mennesker han hadde skadet på ulike måter og
fortalt at han angret på det han hadde gjort.
Til
slutt spør den dødsdømte «Kan Gud virkelig tilgi meg?»
Presten
svarer «Ja, dersom du angrer det du har gjort, vil Gud tilgi.»
Den
dødsdømte måtte spørre igjen «Gjelder det virkelig for meg også? Uansett hva
jeg har gjort?»
Presten
holdt fast på sitt svar, og den dødsdømte fortalte kort hva det gjaldt, og for
hver ting han nevnte bad presten en kort bønn og fortalte den dødsdømte at han
var tilgitt av Gud.
Presten
lovet ikke mer enn han kunne holde.
Presten
viste til Guds uendelige kjærlighet og den store nåde vi kan finne hos ham.
Det
er første dag i enda et nådens år og Gud vil gi av sin nåde til deg og meg – vi
kan ta imot.
Han
som proklamerte dette nådens år sa også at «Herrens Ånd er over meg, for han
har salvet meg.»
Det
handler om salvingen av en profet og denne dagen i Nasaret var profeten ingen
annen Jesus, han som er Profeten med stor P.
Profetene
forkynte inn i samtiden, om det som skal komme og spesielt om Han som skal
komme.
Profeten
med stor P – Jesus Kristus – forkynte seg selv, han peker på at han er Messias,
han er Menneskesønnen.
Der
profetene peker på Loven og folkets lovbrudd, innskjerper Profeten Loven og
viser at vi står i en enorm gjeld til Gud, en gjeld vi ikke selv kan betale
tilbake.
Profetene
taler om at folket må vende om til Gud, for å slippe straffen. Profeten – Jesus
Kristus – forkynner frelse til alle som tar i mot ham, ja de som tror på ham
skal ha evig liv. Det er Han vi skal holde oss til for å slippe straffen, som
egentlig skulle komme oss til del.
Jesus
har en makt og myndighet som langt overgår profetenes. Det skaper undring hos
folket i synagogen i Nasaret denne dagen, og det skaper undring hos oss i dag.
Vi
tar imot ham og hans budskap på så vidt forskjellige måter, til tross for at
det er svært viktig for vårt liv hvordan vi tar imot Jesus.
Tror
du han er Profeten, Messias, Den salvede Guds Sønn?
Tar
du i mot tilgivelsen, frelsen han vil gi deg?
Dette
er livsviktige spørsmål og du må svare for deg selv. Hva tror du? Vil du ta
imot Guds nåde?
Jesu
programtale sier også noe om hva vi kan vente av hans forkynnelse.
Han
skal forkynne:
Et godt
budskap for fattige
At
fanger skal få frihet
Og
blinde få synet igjen
At
undertrykte skal bli satt fri
Det
Jesus har å komme med er godt nytt for fattige, fanger, blinde og undertrykte.
Ja,
men jeg er da ikke fattig eller fange eller blind eller undertrykt tenker
kanskje du.
Er
du ikke?
Jesus
taler ikke om fattige, fanger, blinde og undertrykte i direkte forstand, men i
overført betydning.
Jesus
taler om oss som mangler noe i forhold til Gud – altså er fattige i forhold til
Gud. Vi skal få vår rikdom i Gud, i vårt forhold til Gud.
Han
taler om oss som er bundet av å gjøre det onde vi ikke vil, og dermed igjen og
igjen falle i synd og gjøre Gud imot. Vi skal bli satt fri, gjennom Jesus, vår
frelser.
Han
taler om oss som ikke klarer å se Gud – Jesus vil gi oss synet igjen – han vil
vise oss Gud, han vil åpne våre øyne, slik at vi kan se Gud.
Jesu
programtale ble utbredt gjennom hans ord og gjerning, den som startet denne
dagen i Nasaret med at Jesus leste teksten fra profeten Jesaja og forkynte at
dette ordet nå var oppfylt.
I
dag forkynner vi det videre inn i et nytt nådens år, et år der vi kan få ta imot
Jesus Kristus, den salvede, Messias, Profeten.
Godt
nytt Nådens år!
Ta
imot Guds nåde i form av Frelseren, Jesus Kristus, i tro på at det faktisk
holder også for deg.
Kommentarer