Vi har hørt en del av syndefallsfortellingen, 1. Mos. 3,8-15. Der hørte vi
hvordan Adam og Eva pekte ut en annen som den skyldige, når de selv hadde gjort
noe galt. Vi kjenner oss alle godt igjen i dette. Fortellingen beskriver så
godt hvordan vi mennesker faktisk er. Vi gjør galt og vi skylder på hverandre
eller har andre typer unnskyldninger – alt prøver vi hvis vi bare kan unngå å
innrømme at vi har gjort noe galt selv.
Teksten vi hørte fra brevet til romerne (Rom. 5,17-19) gir oss en annen
mulighet i livet. Paulus skrev:
«Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle
mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv
for alle.» (Rom. 5,18)
Prekenteksten ( Luk. 7,36 – 50 ) forteller hva som skjedde når Jesus var på besøk
hos fariseeren Simon:
En av fariseerne innbød Jesus til
å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. Nå var det en
kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var
gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun
stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene
hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med
salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv:
«Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører
ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
Det er flere forskjeller mellom verten fariseeren Simon og
den ubudne kvinnen som lever et syndefullt liv.
Det er den åpenbare, han er vert og hun er ikke en gang
invitert, han lever sitt liv etter loven og hun lever et syndefullt liv.
Det er den Jesus peker på med sin fortelling. Enhver som ser
sin gjeld og får den ettergitt blir glad og holder av den som har ettergitt
gjelden, sin redningsmann, selv om den som har fått mest ettergitt elsker mest.
Simon ser ikke at han har noen skyld. Kvinnen derimot vet om sin skyld og
vender seg til ham som kan ettergi den, for å få tilgivelse og bli skyldfri.
Simon er blind for sin egen skyld, mens kvinnen ser sin.
Jesus forteller oss at ingen av oss er skyldfrie.
Han forteller oss også at vi kan komme til ham og få våre
synder tilgitt.
Han forteller det innlysende at den som har fått mye tilgitt
elsker mye, fordi han har mer å være takknemlig for.
Han forteller at vi alle har bruk for tilgivelsen, at vi
alle stiller likt og at alle som kommer får tilgivelse, uansett størrelse på
synden.
Ingen synd er for stor og ingen er for liten.
Enhver synd er et brudd med loven og fører oss bort fra Gud.
Der stiller vi alle likt!
Angeren og behovet for tilgivelse fører oss til Gud, for hos
ham finnes tilgivelsen på grunn av Jesu Kristi gjerning på korset.
Der stiller vi alle likt!
Dette er dessverre av de sannhetene i Bibelen jeg har
opplevd at mennesker har vanskeligst for å forstå og ta til seg på rett måte.
Og det gjelder ikke minst kristne.
Det er så innmari lett å bli en Simon, en selvgod kristen
som tror seg ha alt rett med Gud og sine medmennesker, fordi at han følger
Bibelen.
Den som tenker slik har gjerne en stor tro på at den selv
følger både loven og evangeliet, problemet er bare at evangeliet også er blitt
lov. Ellers ville man ikke ha tenkt slik.
Det er lett å gå på mennesker som åpenbart er syndere, som åpenbart
har gjort imot Guds lov, og peke dem ut og si «Du kan ikke være en kristen når
du lever slik.»
Dessverre finnes det de som gjør nettopp det, som taler med
store og sterke ord og handler etter det. Synden skal man ikke ha noe å gjøre
med. Fariseeren Simon ville aldri frivillig komme i nærheten av denne kvinnen
som nå er i hans hus. Hans tanker forteller oss at han mener Jesus for lengst
burde ha vist henne bort, satt henne på plass.
Syndefallsfortellingen forteller oss at synden er en del av
vårt liv her på jorden, den kommer ingen av oss unna. Vi har alle gjort mot
Guds vilje, enten vi er som fariseeren Simon eller som den syndefulle kvinnen.
Det vet Gud, han kjenner hjertene til hver eneste en av oss,
han vet om alt vi har gjort og ikke har gjort, han vet at nettopp du og jeg,
har noe å be om tilgivelse for i dag. Ja, kanskje har vi også noen vi skulle be
om tilgivelse overfor.
Gud vet og samtidig elsker han deg uendelig og på grunn av
sin kjærlighet til oss, sendte han sin egen Sønn, Jesus til verden – for at den
ene rettferdige skulle kunne gjøre opp for alle oss som ikke er rettferdige,
som ikke klarer å gjøre Guds vilje i ett og alt.
Jesus er Guds Sønn og derfor kan han tilgi synder.
I dag er det til oss Jesus sier:
«Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
Guds kjærlighet til oss har kraft til å reise oss opp og
gjenopprette vårt forhold til ham.
Jesus har tatt dine synder, når han døde på korset.
I dag får vi ta del i dette igjen ved å ta imot hans legeme
og blod i nattverden.
I dag får vi komme og ta imot Guds kjærlighet slik at vi kan
gå oppreiste ut her ifra, våre synder er tilgitt, vårt forhold til Gud er
gjenopprettet.
Vårt svar på det er å gi vårt liv til ham som har gitt sitt
liv for oss.
Vi skal får lov å takke og prise Jesus for den store nåde
han viser oss hver dag.
Kommentarer