Gå til hovedinnhold

En salving til gravferd og kroning

«Du som freden meg forkynner,
du en frelser, jeg en synder,
du med Amen, jeg med bønn,
du med nåden, jeg med skammen –
å, hvor vi dog passer sammen,
du Guds salvede, Guds Sønn!»


         Matt 26,6 – 13:
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.  Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.  «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»  Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.  De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.  Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.  Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.


Ser dere for dere scenen?
I huset til Simon den spedalske, en av de som er blitt helbredet og har fått et nytt liv av Jesus.
Rundt det lave bordet, som er dekket med god mat, sitter og halvligger Simon, Jesus og hans disipler.
En kvinne kommer bort til Jesus.
I hendene har hun en alabastkrukke med kostbar salve – duften sprer seg over scenen.
Så bøyer hun seg ned og heller salven over Jesu hode.

En tilsynelatende enkel handling som fører til en kraftig reaksjon fra disiplene.
Jesu ord forteller oss at disiplene ikke ser hva som faktisk skjer.

Gjør vi det?
Ser vi hva som skjer i Simons hus denne dagen?
Det er kvelden før kvelden før dødens dag, onsdag i påskeuka.
Ser du hva som skjer?
Hva er det kvinnen gjør?

Hun heller en kostbar salve over Jesu hode.
I samme fortelling hos Markus får vi vite at salven var verdt en årslønn!
I dagens verdi her i landet bar hun med seg en salve i en liten krukke verdt flere hundre tusen!

Denne salven har hun spart til i mange år for å kunne kjøpe og den er helt sikkert bestemt til et spesielt formål, kanskje til hennes egen død, eller til et nært familiemedlem, en av hennes aller kjæreste.

Nå velger hun å ta den fram og bruke den på Jesus.
Hvorfor?
Hva har kvinnen opplevd i tilknytning til Jesus som gjør at hun uoppfordret vil bruke noe av det aller mest verdifulle hun har på ham?

Matteus overlater det til vår fantasi – eller kanskje han rett og slett mener at det ikke er viktig.
Hva er da det viktige?
Det hun gjør!

Jesu ord som avslutter dagens tekst sier alt: «Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

«det hun gjorde»

Det ligger noe mer i den handlingen enn bare at hun sløser bort en kostbar salve.
Hva da?

Jesus setter oss på sporet – der hvor evangeliet blir forkynt skal det fortelles om det hun gjorde.
Evangeliet – det gode budskap – budskapet om at Gud vil frelse oss mennesker gjennom sin Sønn.

Kvinnens handling forteller noe om Jesus og det er det viktige i dagens fortelling. Ikke hvorfor hun gjorde det.
Ja, vi kan se og forstå at dette må ha vært en kjærlighetshandling.
Ja, vi kan lett tenke oss at kvinnen har opplevd noe stort som har ført til at hun vil gi det aller beste hun har til Jesus.
Ja, det kan være at det er Maria, søster til Marta og Lasarus, som nettopp har opplevd at Jesus har vekt opp hennes bror fra de døde, slik Johannes forteller.

Uansett, så er det ikke det som er tekstens kjerne, tekstens viktigste budskap til deg og meg i dag.

Så du at hun helte salven over hans hode?
Hun salvet ham, slik man salver en konge.

«Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom.»» 1. Sam. 10,1

Slik salvet Samuel Israels aller første konge.
Slik salver nå kvinnen Jesus, Israels siste konge – Messias, Kristus, Den Salvede.
Navnene forteller at Jesus er Den Salvede – Messias er hebraisk og Kristus er gresk, begge ordene betyr Den Salvede.

Peter har tidligere svart Jesus på direkte spørsmål om hvem Jesus er at Jesus er «Messias, den levende Guds Sønn.»  Matt. 16,15

Nå blir Jesus også fysisk salvet til den kongen han er.
Kvinnen salver en konge!

Jesus selv forteller oss at hun også salver ham til hans gravferd.
Jesus vet at det ikke er lenge igjen til han skal lide og dø.
Jesus vet at døden er den veien han som konge i Guds rike må gå, for din og min skyld.

Paulus sa det slik i brevet til romerne som vi hørte tidligere:
«Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror.» Rom. 3,25a

Den Salvede Kongen Jesus har en oppgave, hans blod skal sone for de troendes synder, for dine og mine synder.

Kvinnen i Simons hus salvet han til denne oppgaven og til hans gravferd.

Salvet til konge og til gravferd kan Jesus nå gå inn i Jerusalem for siste gang som en fri mann, nå er han rede til å gå i døden for deg, men først vil han dele et siste måltid med sine disipler – kvelden før dødens dag.


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke
1 kommentar
Les mer

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir
Legg inn en kommentar
Les mer

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.
Legg inn en kommentar
Les mer