Her er en tale jeg har hatt på et møte hos Normisjon på Bjørkelangen, onsdag 4. mars. Vårens hovedtema er Guds rike er nær og kveldens tema var den andre bønnen i Fader vår, «La
riket ditt komme».
Vi kjenner godt Fader vår, og vi ber den jevnlig, ja, kanskje
til og med daglig og flere ganger daglig, både sammen med andre og hver for
oss.
Tenker du over hva du ber?
Jeg gjør det langt fra alltid. Noen dager kan jeg be den 4-5
ganger sammen med andre, i ulike sammenhenger. Mange ganger leder jeg den bønnen.
Allikevel kan jeg ikke si at jeg alltid tenker over hva jeg ber.
Den andre bønnen – La ditt rike komme – er en bønn om at Gud
skal gripe inn i historien.
Det er en bønn om at Guds rike skal vokse i verden i dag,
gjennom at Den Hellige Ånd virker og Guds Ord forkynnes, at flere og flere skal
komme til tro på Gud – for slik vokser Guds rike her og nå. Slik sett er bønnen
en misjonsbønn.
Samtidig er det bare en side av denne bønnen, for bønnen har
ikke minst et eskatologisk sikte, et framtidig perspektiv.
Jeg tror dette er det viktigste perspektivet i denne bønnen
og jeg tror vi trenger å bli minnet om det.
Når det i evangeliene tales om at Guds rike er nær, handler
det både om at Jesus er til stede og slik sett er Guds rike også til stede, og
det handler om at Guds rike er nær i den forstand at Jesus en dag skal komme
igjen og alle troende skal komme inn i Guds rike, i himmelen.
Denne bønnen handler altså om en himmellengt, hvilket jeg
tror er noe vi har for lite av i dag.
Vi lever så godt her og nå, vi planlegger for en lang
framtid på jorden – hvilket i seg selv er helt riktig, vi skal leve som om vi
skal leve her helt til vi dør.
Dessverre glemmer vi at vi også skal leve som om Jesus kan
komme tilbake i dag, her og nå.
Det er å leve med løse teltplugger, å være villig til å dra
herifra når Jesus kommer – når bønnen vi ber i Fader vår – La ditt rike komme –
går i oppfyllelse, enten det skjer i dag, i morgen, neste uke, om et år, eller
ikke i vår levetid.
For mange år siden kjente jeg en gammel mann som hadde vært
søndagsskolelærer i mange år, ja i store deler av sitt voksne liv. Når jeg
traff ham var han mett av dage og fortalte at han ville hjem, hjem til Gud.
De som stod ham nær reagerte ulikt på dette, selv om de alle
var kristne. Noen reagerte med å si til ham at slik måtte han ikke tale, han
var jo her og skulle da være her lenge enda.
Andre reagerte med å si at det var flott at han hadde en
slik tro og en slik lengsel.
Jeg syns det er flott å kunne leve med en slik tro og få lov
å dø med et sterkt ønske om å komme hjem til Gud.
Omtrent på samme tid kjente jeg en mann som da var mellom 30
og 40 og han talte varmt om at Jesus gjerne måtte komme tilbake i dag. Han
lengtet etter det. Samtidig levde han et godt liv, med en jobb han trivdes med,
to flotte barn og ei flott kone. Han hadde det godt, så han lengtet sånn sett
ikke bort fra det livet han hadde her, men han lengtet til himmelen, til Guds
rike.
Jeg tror Jesus ville at vi skulle leve med en slik
himmellengt, slik at vi hver dag kunne be bønnen «La ditt rike komme» med et
sterkt håp og ønske om at Guds rike kommer i dag.
Ja, men jeg har da så godt her.
Hva er himmelen å vente på?
Himmelen er et liv døgnet rundt, året runde med Gud.
Det er himmelrike.
Ja, vi prøver å få det til her og nå, og det skal vi
fortsette med, å leve våre liv med Gud, hver dag, året rundt.
Samtidig vil vi aldri kunne gjøre det helt og fullt her.
Ikke slik som i himmelen.
Hør denne beskrivelsen av himmelen:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.» (Joh. Åp. 21,3b-4)
Gud skal være sammen med oss.
Det skal ikke være hverken død, sorg eller smerte.
Jeg vet mange dager jeg skulle gitt hva som helst for å
slippe å leve uten smerte, sorg eller død.
Den som lever med sterke smerter daglig, ukentlig eller
jevnlig vet hva det er verd å slippe det. Smerter som ikke gir seg, fysisk
smerte som sprer seg rundt i kroppen og ikke lar seg kurere med
smertestillende. Den smerten sliter deg ut, du blir tappet for krefter både på
grunn av smertene og på grunn av medisinene. Alt gjør vondt.
Den som har opplevd kraftig sorg på grunn av tap i livet,
sorg som føles bunnløs og uten ende, vet hva det er verd å slippe det.
Både smerte og sorg kan komme av død. Når noen i vår nærhet
dør, en av våre kjære, da kan det kjennes både som en bunnløs sorg og som
sterke smerter.
Den som har opplevd en slik vond død vet hva det er verd å
slippe det.
I himmelen finnes hverken død, sorg eller smerte.
Hvorfor skulle vi ikke lengte dit?
I himmelen er Guds kjærlighet enerådende. Der vil vi alltid
være omkranset av han kjærlighet og leve i all evighet.
Selvfølgelig er det godt for oss å lengte etter himmelriket,
etter Guds rike, nettopp fordi det vil være godt å komme dit.
Vi skal se på en grunn til som gjør at det er viktig å ha en
viss himmellengt.
Hva skjer når Guds rike kommer?
Vil vi være i stand til å se det?
Hvordan vil det komme?
Hør hva Jesus sa i forbindelse med at noen fariseere spurte
om Guds rike, i Luk. 17,20-36:
20 En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle
komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med
øynene. 21 Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds
rike er midt iblant dere.»
22 Til disiplene
sa han: «Det skal komme en tid da dere skal lengte etter å få se en av
Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det. 23 Folk skal si til dere: ‘Se
der’ eller: ‘Se, her er han’. Men gå ikke dit og følg ikke etter! 24 For slik
som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal
Menneskesønnen komme til syne på sin dag. 25 Men først må han lide mye og bli
forkastet av denne slekten.
26 Og som det var
i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27 De spiste og
drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken.
Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle. 28 På samme måte var det i Lots
dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen
da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende
på dem alle. 30 Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
31 Når den dagen
kommer, må den som er oppe på taket og har sakene sine inne i huset, ikke gå ned
og hente dem, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem igjen. 32 Tenk
på Lots kone! 33 Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som
mister det, skal vinne det. 34 Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i
samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 35 To kvinner skal
male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 36 *To menn
skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.•»
Guds rike er midt i blant oss.
Vi må være beredt den dagen Guds rike kommer, den dagen
Menneskesønnen kommer tilbake, da må du kunne reise, slik du står og går. Da er
det ikke tid til å se seg tilbake, eller å hente noe en har et annet sted.
Den dagen Guds rike skal komme helt og fullt kjenner vi
ikke, men det er mulig å gå glipp av den, for «den ene blir tatt med, den andre
blir igjen».
Vær beredt!
Derfor er det så viktig for oss at vi faktisk forstår og
husker hva vi ber om hver gang vi ber den korte enkle andre bønnen i Fader vår.
«La riket ditt komme.»
-
det er en bønn til Gud om at han faktisk skal la det
skje nå.
-
det er Gud som virker slik at hans rike kommer.
-
det er en bønn som også skal minne oss om
himmellengten, om hvor godt det vil være når Guds rike kommer.
-
det er en bønn som skal holde oss beredt, slik at vi
kan leve hver dag med løse teltplugger, klare til å reise så snart
Menneskesønnen kommer igjen.
La oss be:
Gud, la riket ditt komme, la det skje i din tid, la oss være
beredt. Amen.
Kommentarer