Den poetiske teksten for 1. juledag er Salme 98,1a og 4 med Jes. 9,6 som omkved. Jes. 9 er lesetekst på julaften, og nå trekkes vers 6 fram igjen, det som handler om at et barn er født og herreveldet er lagt på hans skuldre, så får han det lange og voldsomme navnet - Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Et langt omkved og to korte vers her. Versene tar også opp tråden fra julaften, nå fra den poetiske teksten, Salme 96. V. 1 i de to salmene er veldig like, begge starter med oppfordringen om å synge for Gud. I Salme 98,1a begrunnes det med at Gud har gjort under. Det store underet er skjedd - Gud har blitt menneske!
De poetiske tekstene både på julaften og 1. juledag lar oss ta del i gleden og jubelen over julens under. Det som skjedde den gang i Betlehem er så stort at vi knapt kan fatte det. Prøv å la dette store underet gå opp for deg i all sin storhet denne jula:
De poetiske tekstene både på julaften og 1. juledag lar oss ta del i gleden og jubelen over julens under. Det som skjedde den gang i Betlehem er så stort at vi knapt kan fatte det. Prøv å la dette store underet gå opp for deg i all sin storhet denne jula:
Gud ble menneske
og
vi kan glede og juble på grunn av det!
Kommentarer