Her er vi tilbake til en kjent tekst fra Hebreerbrevet, som også tidligere var lesetekst på 1. juledag. En forskjell er det og det er at man har tatt med andre del av v. 5 og v. 6, så teksten nå er Hebr. 1,1-6.
Brevet starter med en henvisning til tidligere tider, den gang Gud talte gjennom profeter, for å sette det opp mot den tid som er nå, "disse siste dager". Nå taler Gud til oss gjennom sin Sønn. Brevet forutsetter Jesu liv og virksomhet og at Jesus er Guds Sønn. Vi får en beskrivelse av Jesus som minner oss om prologen i Johannes (Joh. 1,1-14). Forfatteren forteller at Jesus er "utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen" og at han "bærer alt ved sitt mektige ord". Linjen trekkes til at Gud er blitt menneske og kommet ned til oss. Guds herlighet var til stede i verden i Jesus Kristus.
Forfatteren viser også til Jesu død for våre synder, for så å peke på at Jesus er større enn englene. Han er noe annet også enn dem. Jesus er og blir Guds Sønn, slik også GT-sitatene i v. 5-6 viser til.
Vi går spennende dager i møte i kirkene. Dager der vi skal få lov til igjen å fortelle om at Gud ble menneske, at han kom helt ned til oss mennesker og levde her på jorden i flere år.
I jula er det dette som bør få være hovedbudskapet i kirka, slik at vi kan få tak i noe av det, og forstå noe av den storhet som ligger i dette. Gud elsker oss så høyt at han valgte å komme ned til jorden, for å leve som et menneske og for å dø på et kors, for å sone vår skyld.
Dette er sannheter vi kan holde fast ved, midt i en vond og vanskelig verden.
Det er sannheter vi kan holde fast ved, også når vårt liv er preget av sorg og savn.
Det er sannheter som kan fylle oss med en glede som er uavhengig av hvordan vi har det, fordi det er en glede som blir gitt oss fra Gud.
Denne jula, akkurat som hver eneste jul, vil det være mennesker som går høytiden i møte med hjertet fylt av sorg og savn. Til dere ønsker Gud å komme inn, for å gi dere litt av himmelens glede i hjertene deres, slik at den kan blandes med sorgen og savnet.
Brevet starter med en henvisning til tidligere tider, den gang Gud talte gjennom profeter, for å sette det opp mot den tid som er nå, "disse siste dager". Nå taler Gud til oss gjennom sin Sønn. Brevet forutsetter Jesu liv og virksomhet og at Jesus er Guds Sønn. Vi får en beskrivelse av Jesus som minner oss om prologen i Johannes (Joh. 1,1-14). Forfatteren forteller at Jesus er "utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen" og at han "bærer alt ved sitt mektige ord". Linjen trekkes til at Gud er blitt menneske og kommet ned til oss. Guds herlighet var til stede i verden i Jesus Kristus.
Forfatteren viser også til Jesu død for våre synder, for så å peke på at Jesus er større enn englene. Han er noe annet også enn dem. Jesus er og blir Guds Sønn, slik også GT-sitatene i v. 5-6 viser til.
Vi går spennende dager i møte i kirkene. Dager der vi skal få lov til igjen å fortelle om at Gud ble menneske, at han kom helt ned til oss mennesker og levde her på jorden i flere år.
I jula er det dette som bør få være hovedbudskapet i kirka, slik at vi kan få tak i noe av det, og forstå noe av den storhet som ligger i dette. Gud elsker oss så høyt at han valgte å komme ned til jorden, for å leve som et menneske og for å dø på et kors, for å sone vår skyld.
Dette er sannheter vi kan holde fast ved, midt i en vond og vanskelig verden.
Det er sannheter vi kan holde fast ved, også når vårt liv er preget av sorg og savn.
Det er sannheter som kan fylle oss med en glede som er uavhengig av hvordan vi har det, fordi det er en glede som blir gitt oss fra Gud.
Denne jula, akkurat som hver eneste jul, vil det være mennesker som går høytiden i møte med hjertet fylt av sorg og savn. Til dere ønsker Gud å komme inn, for å gi dere litt av himmelens glede i hjertene deres, slik at den kan blandes med sorgen og savnet.
Kommentarer