Dagens prekentekst kan virke langt fra gårsdagens, samtidig er de tett knyttet sammen. I dag sender Guds sanne lys sine disipler ut i verden og han forteller dem om de vanskelige kår som vil følge.
Vi leser fra Matt. 10, 17 – 22:
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.” (Joh. 1,9)
Slik lød det i kirkene i går.
Gud selv kom til verden, Jesus ble født i en stall og lagt i en krybbe.
Utsendt fra Gud startet Jesus sitt liv i verden. Et liv som allerede fra første dag var preget av at verden ikke kjente ham og at hans egne ikke tok imot ham. Som flyktning startet han sitt liv og som en forbryter avsluttet han det på korset.
Dette har ikke hindret budskapet om det sanne lys til å nå ut til mennesker i hele verden.
Jesus var sendt til verden av Gud og i går feiret vi at han kom til verden. I dag handler det om at han, Jesus, sender oss:
”Som Far har sendt meg, sender jeg dere.” (Joh. 20,21b)
Det er den oppstandne Jesus som sier dette og sender sine disipler videre ut i verden med budskapet om sannheten. Han vet hva som venter dem og han har forberedt dem, slik vi hørte i prekenteksten. Allikevel går de.
Sendt slik som han er sendt
- for å være lydige mot sannheten
Sønnen, det sanne lys, var sendt for å vinte om sannheten:
”For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst” (Joh. 18,37b)
Lydigheten førte Jesus til Pilatus og til korset. Lydigheten ble lidelsens vei for Guds Sønn.
Der så det ut som om løgnen og halvsannheten hadde seiret.
Nå er vi sendt, for å være lydige til sannheten og vitne mot løgn og halvsannhet. Derfor er vi nødt til å stå opp for sannheten, slik som vitner har gjort til alle tider og alle steder. Hvis det er nødvendig må vi stå imot folkeviljen og medienes røst.
Vi kjenner den i dag.
De siste ukene har kristne i Irak blitt nærmest henrettet, mens de har vært samlet til gudstjeneste.
De siste ukene har mediene her i landet hatt flere saker om motstand mot skolegudstjenester. Mange rektorer og lærer skremmes til å avlyse skolegudstjenester. I Ski endte skolens avlysning av skolegudstjenesten med at foreldrene tok saken i egne hender og fulgte sine barn til gudstjeneste i adventstiden.
Sendt slik som han er sendt
- for å lide for sannheten
Jesus sier igjen og igjen at lidelsen hører til sendelsen.
Troen har til alle tider hatt martyrer og har det enda.
I Irak er kristne ikke trygge og vet at det når som helst kan komme et nytt angrep mot dem.
I Pakistan sitter Asia Bibi fengslet og dødsdømt for blasfemi, på grunn av sin kristne tro.
I Pakistan ble en kristen familie drept i høst.
I Egypt ble en kristen drept og flere skadd, da de protesterte mot at byggingen av en kirke ble stoppet av myndighetene.
Rundt om i verden møter kristne som holder fast ved troen på det sanne lys motstand og lidelse, på tross av dette holder de fast ved sannheten.
Hvordan holder de ut?
Hva er det som får mennesker til å holde fast ved troen på Jesus Kristus også når de møter lidelser på grunn av sin tro?
Gud er med, han sender oss ikke bare ut, men han er med, han sier: Jeg er med, mitt navn er Immanuel.
Immanuel betyr Gud med oss.
Kristne som lider for sin tro vet at de deler lidelsen med Jesus Kristus og han er med dem. De vet at hatet gjelder ham, at de tar imot de slag man ikke lenger kan nå ham med. De vet at når de lider, så lider hele Kristi kropp med dem.
Det gjør noe med oss når vi møter nyhetsoppslag om at kristne i andre deler av verden lider på grunn av sin tro.
Det gjør noe med oss når vi møter nyhetsoppslag om at kristne i Norge ikke får utøve sin tro slik de ønsker. Det er faktisk det det handler om når det kristne budskapet fjernes fra jula, og skole etter skole slutter å ha skolegudstjeneste før jul.
Vi lever i en verden som står Guds Ånd imot, og da er lidelsen uunngåelig for de som vitner om sannheten. Egentlig burde det ringe en klokke hvis vi ikke merket noen motstand. Allerede den nyfødte Gud Sønn måtte flykte. Johannes taler om at hans egne ikke tok imot ham. Motstanden har vært der, helt fra julenatt.
Sendt slik som han er sendt
- for å føre til sannheten
Martyrium betyr vitnesbyrd.
Martyren er et vitne, det er hva ordet faktisk betyr.
Martyrenes lydighet og lidelse har ført mange mennesker til sannheten. For den som søker og spør er det viktigere hva Kristi vitner gjør og lider enn hva de sier. Handlingene våre taler sterkere enn våre ord. Det gjelder i alt, også det lille, ikke bare de store lidelser, men også i vårt daglige liv taler våre handlinger sterkere enn våre ord.
Martyrenes blod er kirkens beste såkorn, sa Tertullian.
Jeg kan ikke ta bort det vitnesbyrd som en biskops avrettelse er, sa Cyprianus, når han ble tilbudt å flykte.
Cyprianus handling talte sterkere enn alt han tidligere hadde sagt. Folk undret seg over hva som gjorde at han kunne velge lidelse og død, framfor å flykte. Hvor kommer den kraften fra, som bærer kristne igjennom lidelse og død?
”jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matt. 28,20)
Immanuel – Gud med oss – sier dette som det siste før han blir tatt opp til himmelen for å sitte ved Guds høyre hånd.
Der har kristne til alle tider funnet kraft og styrke til å stå ved troen på Jesus Kristus som sin Frelser.
Der kan vi finne kraft og styrke til å stå ved troen på Jesus Kristus som vår Frelser, i dag og i morgen.
Vi er sendt, slik som Jesus ble sendt til verden, for å være lydige mot sannheten, for å lide for sannheten og for å føre mennesker til sannheten.
Vi leser fra Matt. 10, 17 – 22:
Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.”Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.” (Joh. 1,9)
Slik lød det i kirkene i går.
Gud selv kom til verden, Jesus ble født i en stall og lagt i en krybbe.
Utsendt fra Gud startet Jesus sitt liv i verden. Et liv som allerede fra første dag var preget av at verden ikke kjente ham og at hans egne ikke tok imot ham. Som flyktning startet han sitt liv og som en forbryter avsluttet han det på korset.
Dette har ikke hindret budskapet om det sanne lys til å nå ut til mennesker i hele verden.
Jesus var sendt til verden av Gud og i går feiret vi at han kom til verden. I dag handler det om at han, Jesus, sender oss:
”Som Far har sendt meg, sender jeg dere.” (Joh. 20,21b)
Det er den oppstandne Jesus som sier dette og sender sine disipler videre ut i verden med budskapet om sannheten. Han vet hva som venter dem og han har forberedt dem, slik vi hørte i prekenteksten. Allikevel går de.
Sendt slik som han er sendt
- for å være lydige mot sannheten
Sønnen, det sanne lys, var sendt for å vinte om sannheten:
”For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst” (Joh. 18,37b)
Lydigheten førte Jesus til Pilatus og til korset. Lydigheten ble lidelsens vei for Guds Sønn.
Der så det ut som om løgnen og halvsannheten hadde seiret.
Nå er vi sendt, for å være lydige til sannheten og vitne mot løgn og halvsannhet. Derfor er vi nødt til å stå opp for sannheten, slik som vitner har gjort til alle tider og alle steder. Hvis det er nødvendig må vi stå imot folkeviljen og medienes røst.
Vi kjenner den i dag.
De siste ukene har kristne i Irak blitt nærmest henrettet, mens de har vært samlet til gudstjeneste.
De siste ukene har mediene her i landet hatt flere saker om motstand mot skolegudstjenester. Mange rektorer og lærer skremmes til å avlyse skolegudstjenester. I Ski endte skolens avlysning av skolegudstjenesten med at foreldrene tok saken i egne hender og fulgte sine barn til gudstjeneste i adventstiden.
Sendt slik som han er sendt
- for å lide for sannheten
Jesus sier igjen og igjen at lidelsen hører til sendelsen.
Troen har til alle tider hatt martyrer og har det enda.
I Irak er kristne ikke trygge og vet at det når som helst kan komme et nytt angrep mot dem.
I Pakistan sitter Asia Bibi fengslet og dødsdømt for blasfemi, på grunn av sin kristne tro.
I Pakistan ble en kristen familie drept i høst.
I Egypt ble en kristen drept og flere skadd, da de protesterte mot at byggingen av en kirke ble stoppet av myndighetene.
Rundt om i verden møter kristne som holder fast ved troen på det sanne lys motstand og lidelse, på tross av dette holder de fast ved sannheten.
Hvordan holder de ut?
Hva er det som får mennesker til å holde fast ved troen på Jesus Kristus også når de møter lidelser på grunn av sin tro?
Gud er med, han sender oss ikke bare ut, men han er med, han sier: Jeg er med, mitt navn er Immanuel.
Immanuel betyr Gud med oss.
Kristne som lider for sin tro vet at de deler lidelsen med Jesus Kristus og han er med dem. De vet at hatet gjelder ham, at de tar imot de slag man ikke lenger kan nå ham med. De vet at når de lider, så lider hele Kristi kropp med dem.
Det gjør noe med oss når vi møter nyhetsoppslag om at kristne i andre deler av verden lider på grunn av sin tro.
Det gjør noe med oss når vi møter nyhetsoppslag om at kristne i Norge ikke får utøve sin tro slik de ønsker. Det er faktisk det det handler om når det kristne budskapet fjernes fra jula, og skole etter skole slutter å ha skolegudstjeneste før jul.
Vi lever i en verden som står Guds Ånd imot, og da er lidelsen uunngåelig for de som vitner om sannheten. Egentlig burde det ringe en klokke hvis vi ikke merket noen motstand. Allerede den nyfødte Gud Sønn måtte flykte. Johannes taler om at hans egne ikke tok imot ham. Motstanden har vært der, helt fra julenatt.
Sendt slik som han er sendt
- for å føre til sannheten
Martyrium betyr vitnesbyrd.
Martyren er et vitne, det er hva ordet faktisk betyr.
Martyrenes lydighet og lidelse har ført mange mennesker til sannheten. For den som søker og spør er det viktigere hva Kristi vitner gjør og lider enn hva de sier. Handlingene våre taler sterkere enn våre ord. Det gjelder i alt, også det lille, ikke bare de store lidelser, men også i vårt daglige liv taler våre handlinger sterkere enn våre ord.
Martyrenes blod er kirkens beste såkorn, sa Tertullian.
Jeg kan ikke ta bort det vitnesbyrd som en biskops avrettelse er, sa Cyprianus, når han ble tilbudt å flykte.
Cyprianus handling talte sterkere enn alt han tidligere hadde sagt. Folk undret seg over hva som gjorde at han kunne velge lidelse og død, framfor å flykte. Hvor kommer den kraften fra, som bærer kristne igjennom lidelse og død?
”jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matt. 28,20)
Immanuel – Gud med oss – sier dette som det siste før han blir tatt opp til himmelen for å sitte ved Guds høyre hånd.
Der har kristne til alle tider funnet kraft og styrke til å stå ved troen på Jesus Kristus som sin Frelser.
Der kan vi finne kraft og styrke til å stå ved troen på Jesus Kristus som vår Frelser, i dag og i morgen.
Vi er sendt, slik som Jesus ble sendt til verden, for å være lydige mot sannheten, for å lide for sannheten og for å føre mennesker til sannheten.
Kommentarer