Lyset kom til jord

Et lidet Barn saa lystelig

er født for os paa Jorden

udaf en Jomfru yndelig,

og er vor Frelser vorden.

Var han ei født i Manddom reen,

vi gik fortabte, hver og en.

Paa ham alt Haab vi grunde!

Vi takke dig, o Jesu Krist,

at Menneske du vorden est:

O, fri os fra det Onde!

(S97 5)

Juledag er høytidsdag og feiring av at Gud ble menneske. Prekenteksten er hentet fra Joh. 1,1-14: 

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
                 
Han var i begynnelsen hos Gud.
         
Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
       
          Det som ble til
     i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
         
     Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
         
Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
       
Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
         
Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
         
Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
         
 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.
                
Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.

”Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.” (1. Mos. 1,3-4)

Det var slik det starta, Gud skapte lyset på den første dag, og han så at det var godt.

Allerede fra starten av, fra tidenes begynnelse har lyset vært viktig. Lyset var ønsket av Gud og lyset var godt.

Gud skilte så lyset fra mørket.

Lyset blir livets tegn og kilde og på dette grunnlaget fortsetter skapelsen og hele skaperverkets videre liv.

Johannes tar tak i dette. Lyset og livet blir to hovedord i hans juleevangelium.

Han starter helt tilbake i skapelsen og skapelsens lys og trekker så linjen helt fram til frelsens lys og Jesus Kristus.

Skapelsens lys gir skapelsens liv

Helt fra begynnelsen har det vært slik. Sollyset ikke bare viktig, det er helt avgjørende for at markens grøder skal vokse. Sollyset er kilden til veksten og livet. Slik har Gud helt fra skapelsen av opprettholdt sitt skaperverk, skilt lyset fra mørket, latt årstidene veksle og skaperverkets liv gå videre.

Lyset er livets kilde.

Mørket er hvilens.

Dag og natt, sommer og vinter gir skaperverket vekst og hvile.

Midt oppi dette lever vi.

Gjennom årets skiftninger kan vi ane og se Guds godhet og visdom.

Ordningen, skaperverkets syklus er god for oss og for naturen. Vi lever med denne rytmen og vi trenger den for å kunne opprettholde vår eksistens, for å kunne ha et liv i balanse mellom hvile og arbeid.

Mellom lyset og mørket ble det en strid og også denne striden lever vi midt i. Mørket ble ikke bare et sted hvile og rekreasjon, men også symbol for alt som står Guds vilje imot, mørkets gjerninger.

Når lyset i oss mennesker ble til mørke da fant Gud ut at noe måtte gjøres. Noe må skje, menneskenes mørke må forandres til lys igjen. Profetene i det gamle testamente taler om det, slik som Jesaja her:

”Det folk som vandrer i mørket,

får se et stort lys;

over dem som bor i skyggelandet,

stråler lyset fram.”

(Jes. 9,2)

Gud skapte noe nytt.

Gud sendte sin Sønn, han som er lyset, rettferdighetens sol.

Frelsens lys er den nye skapelsens liv

Gud sa og det ble.

Med sitt ord, skapte Gud.

Med maktens og livets ord.

Makten, livet, lyset, kjærligheten, herligheten, alt det som hører Gud til, kaller Gud til jordisk eksistens i det Ordet blir menneske. Det er julens ufattelige gave og store mysterium – inkarnasjonen – Gud ble menneske.

Gud kom altså selv til den skapelse som var gått bort fra lyset og varmen til mørket og kulden.

Julenatt fikk lyset form,

livet fikk kropp,

kjærligheten fikk hud og nerver

for å lide i kjærlighet.

Slik fikk jorden lys og liv.

Slik strålte lyset fram for det folk som vandret i mørke.

Slik stråler lyset fram for oss i dag.

Guds herlighets lys stråler over jord, vi kan få et glimt av det midt i mørke og kulde.

Gjeterne så det julenatt.

Vismennene så det når de kom til stallen.

Simeon så det i templet.

Guds herlighet strålte ut av det lille nyfødte barnet.

Midt i mørket lyser frelsens lys.

Midt i den gamle skapelsen finnes den nye.

Midt i den død, som er syndens lønn, finnes det liv, som er menneskenes lys, for

Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss.

Til frelsens lyse liv fødes et menneske på nytt.

Frelsens lys er kommet til verden, er blitt født inn i våre kår.

En ny skapelse og en ny fødsel har skjedd. De er to sider av samme sak.

Denne nye skapelse og nye fødsel fører med seg en ny skapelse og en ny fødsel også for deg og meg, for oss mennesker.

Den som ser Guds herlighet og tar imot det sanne lyset, får en ny fødsel, et nytt liv og settes slik inn i den nye skapelsen, blir delaktig i den.

Det som er i Kristus er en ny skapelse, det gamle er over.

Johannes beskriver den nye fødsel, da han lærer oss hvordan vi får retten til å bli Guds barn. De som tar imot lyset, fødes på nytt av Gud selv, ikke av blod eller av kroppens eller noen manns vilje, men av Gud.

Ja, slik var det Jesus ble født, av Gud!

Den nye fødsel er en fødsel av Gud, også for oss, vi deler den med Jesus i det liv som kommer fra Gud og går til Gud.

Vår gamle fødsel, av våre foreldres vilje, har sin tilmålte tid. Den nye fødsel hører evigheten til. Den er underfull.

I denne natt skjedde det ufattelige – Gud ble menneske.

Det er julens evangelium om den nye skapelsen og den nye fødselen. Retten til å være Guds barn får vi når vi tar imot det sanne lys.