Gå til hovedinnhold

Tunge byrder

Dagens prekentekst er fra evangelisten Matteus:

På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» (Matt. 11,25-30)

”Kom til meg”

Jesus inviterer oss til seg.
Invitasjonen gjelder oss alle, her er ingen for liten, for dum, for stor eller for klok. Alle er invitert!
Invitasjonen gjelder oss alle, alle som tar imot den, slik som et lite barn tar imot.
Invitasjonene gjelder oss alle, når vi tar imot med åpent sinn, med åpne hender.

Invitasjonen gjelder deg i dag.

”Kom til meg”

”alle dere som strever og bærer tunge byrder”

Hvem er det her som ikke har noe i livet de strever med, noe i livet som er vondt og vanskelig, noe i livet som er gått galt?
Hvem er det som aldri har møtt nederlaget, aldri har gjort imot Guds vilje?
De tunge byrder er alt det gale vi gjør, all vår synd.
Det vi strever med er å leve et liv etter Guds vilje.

Selv Paulus strevde med dette: ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” (Rom. 7,19)

Til oss, som strever med å gjøre det gode vi vil, sier Jesus: Kom.
Han stopper ikke med det, han sier at vi skal få hvile.

Er det så enkelt?
Er det bare å komme til Jesus og legge fra seg alle sine byrder, så får vi hvile?

Jeg vil ta dere med noen år tilbake i mitt liv. Til våren 1999. Den våren var mine byrder spesielt tunge og jeg strevde. I dagboksnotatene står det plutselig en dag – nå lettet det, turen i skogen var plutselig lett å gå. Kroppen var ikke lenger tung, men lett.
Denne våren opplevde jeg mitt livs store nederlag, i den forstand at mitt livsprosjekt gikk i stykker.
Min mann, som jeg hadde vært gift med i 12 år, reiste fra meg. Det vi hadde bygd opp sammen ble i løpet av kort tid revet ned.
Livet gikk i stå.

Til tross for at jeg ikke kan huske at noen jeg møtte denne våren sa til meg at mitt liv var ødelagt eller at dette var galt i forhold til Guds vilje, var det min følelse. I møte med mennesker, ja selv på butikken, opplevde jeg at de kunne se på meg hvor dårlig jeg var som ikke klarte å forbli gift. Jeg var redd for at andre skulle syns at jeg var ett dårlig menneske, et dårlig forbilde som prest, ja kanskje syns de til og med at jeg ikke kunne være prest – jeg som ikke klarte å holde orden i mitt eget liv.

Mine følelser var nok til å tynge meg ned. Det var en tung byrde, en byrde som gjorde meg trøtt og sliten.

Slik gikk dagene, ukene, ja noen måneder, til jeg fikk et par uker i ro og stillhet. Et par uker hvor jeg kunne konsentrere meg om å være et Guds barn, sortere mine kaotiske tanker og hvile.
Jeg fikk komme til Gud, til Jesus, slik jeg var, med hele mitt liv.
Jeg fikk komme og jeg fikk legge av meg mine byrder, fordi han som tok imot meg allerede hadde gjort opp for min synd og skyld. Jesus stod der med sine åpne armer med hendene og føttene gjennomboret av spikerne som festet ham til korset, og han sa ”kom, jeg vil gi deg hvile”.

I møte med Jesus kunne jeg få legge av meg alle mine følelser av synd, skyld og skam.
Hele min tunge sekk, som jeg hadde dratt med meg i mange uker, fikk jeg lov til å legge igjen, hos ham.

Salmistens ord kunne igjen bli mine:
       Herren er min hyrde,
        jeg mangler ingen ting.
       Han lar meg ligge i grønne enger;
        han fører meg til vann der jeg finner hvile,
        og gir meg ny kraft.
        (Sal. 23,1-3a)

Jesus tar imot oss slik vi er, han er tålsom og ydmyk av hjertet. Han tåler oss slik vi er og vet at det ikke er lett å være menneske. Han vil gi oss hvile. Han vil gi deg hvile.

Åket han så legger på oss er lett, fordi at han selv er med oss og bærer det for oss.
Jesu åk er korset, der han døde for oss. Når det åket blir lagt på våre skuldre, får vi del i hans død og oppstandelse, og våre byrder blir tatt bort, for han døde for vår skyld og tok på seg alle våre byrder.
Jesu åk er lett, når det blir lagt på våre skuldre, for han har allerede båret dets tyngde.

Vi kan komme og legge fra oss alt det vi bærer med oss, når som helst, for Jesus vil ta imot oss hvor som helst og når som helst.
Vi kan komme og legge fra oss det vi bærer med oss i dag, her i kirka, uten at en eneste en vet noe om hva det er eller hvor mye det er.
Hver gang vi kommer fram til nattverdbordet, får vi lov å bære med oss våre tunge byrder og legge dem i fra oss og gå ned igjen under tyngden av Jesu åk, det som er lett.
Så kan vi lovprise, slik vi hørte i Salme 100 i dag.
Så kan vi takke for det Jesus allerede har gjort for oss, og det vil jeg bruke Trygve Bjerkrheims ord til å gjøre for oss:

Takk at du tok mine byrder,
Eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
Du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine byrder,
Betalte mi skyhøge skuld
Med blod frå ditt fullkomne hjarta
Og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved korset eg standa,
Med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
Med Jesus til æveleg tid


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.