Selv om det allerede er langt ut i uka kommer her sist søndags preken. Ferietiden har satt sine spor og jeg er kommet ut av vanene, i tillegg til at søndagen var rimelig full.
Søndag var 15. søndag etter pinse, eller Takknemlighetens søndag. Salme 103,1-6 var den ene av lesetekstene. Gå gjerne inn på Bibel.no og les den teksten der.
Her kommer prekenteksten fra Joh. 5,1-15:
Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger, og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp. For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!» «Hvem er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde trukket seg unna, fordi det var så mye folk der. Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. (Joh. 5, 1 – 15)
Min sjel, lov Herren!
Han tilgir all din skyld
og leger all din sykdom.
(Sal 103,1a.3)
Tilgivelse og helbredelse hører sammen. Gud gjør begge deler, selv om vi ikke alltid ser begge deler på en gang.
På den måten blir livet godt.
Dette skjedde med den syke ved Betesda-dammen, som vi akkurat har hørt om.
Han hadde vært syk i hele 38 år og nå hadde han klart å komme seg til Betesda-dammen. Vi kan nesten høre hvor nær han er til å gi opp hele greia, for helt alene klarer han ikke å komme seg først ut i dammen når vannet blir rørt opp.
Han er allikevel til stede ved Betesda, som betyr barmhjertighetens hus. Huset hvor det blir vist medlidenhet. Huset hvor Gud viser mennesker sin omsorg.
Mannen har ikke helt sluttet å tro at Gud kan gripe inn i hans liv. Han tror på en barmhjertig Gud som kan gjøre ham frisk, fri fra sykdom. Han tror på en Gud som har omsorg for mennesker også ham selv.
Plutselig dukker det opp en mann foran ham og spør om han vil bli frisk.
Det virker som den syke mannen blir helt perpleks. Han svarer med å fortelle om hvor vanskelig det er for ham å komme seg ned i vannet og på den måten få del i Guds barmhjertighet og bli helbredet.
Heldigvis for mannen, så bryr seg ikke Jesus med det, men ber bare mannen om å reise seg og ta sin båre og gå. Nå virker det som mannen har våknet og skjønt at her er det bare å gjøre som han får beskjed om. Han reiser seg og tar med seg sin båre – han er blitt frisk!
Etter 38 år er han endelig frisk!
I folkemengden mister han sin frelser ut av øyesyn. Det er så mange der og Jesus var ikke en mann han kjente, så han ble forte i mengden.
Etter hvert får Jesus syn på mannen igjen og tar kontakt med ham. Denne gangen sier Jesus til ham:
«Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»
Helse og frelse.
Mannen er blitt fysisk frisk allerede tidligere denne dagen ved Betesda-dammen. Nå får han enda mer av Jesus, nå blir han minnet om at nært knyttet til den fysiske helbredelsen er også den psykiske, den indre helbredelsen, som setter oss fri fra syndens tunge åk.
Oppfordringen som følger fra Jesus er en positiv oppfordring i den forstand at det er et ønske fra hans side om at vi skal klare å leve uten å falle i synd. Det ville vært veldig godt for oss. Dessverre er det ikke noe vi faktisk klarer. Synden er en del av livet og det vet Jesus. Når han nå taler om at det ikke skal skje noe verre, så handler det om å miste Gud og Jesus for øye igjen, for det betyr å miste målet, det evige liv.
Mannen hadde ikke bare vært syk, han var også blitt så opptatt av seg selv og sin sykdom at han ikke så noe annet, derfor mistet han også Jesus rett etter at han ble frisk. Han var ikke opptatt av mannen som gjorde ham frisk, men av at han var blitt frisk.
Dette er det synd først og fremst handler om – at vi mister Gud av syne – at vi glemmer Gud.
Vi så at selv om den syke glemte Gud og Jesus, så glemte ikke Gud og Jesus den syke. Gud så til den syke mannen og sendte Jesus til ham. Deretter søkte Jesus opp mannen på nytt for å gi ham enda en mulighet til å få et rett fokus i sitt liv.
Mannen fikk både helse og frelse, hans nye liv som frisk kunne nå starte i Guds nærhet.
Når vi ser hva Gud gjør i våre liv og klarer å holde fast ved Gud, da kan vi komme til neste skritt som er å takke for alt det Gud har gitt oss.
Min sjel, lov Herren!
Han tilgir all din skyld
og leger all din sykdom.
(Sal 103,1a.3)
I dag er det oss det handler om. Vi har fått lov til å lovprise Gud gjennom et par salmer allerede i dag.
Vi skal få lov til å fortsette å lovprise Gud for alt han gir oss, både helse og frelse.
I dag er det deg og meg Jesus spør om vil bli friske.
I dag er det oss han leter etter og oppfordrer til å leve et liv i hans nærhet.
På bakgrunn av det kan også vi takke og prise Gud for hans velgjerninger mot oss, for helse og frelse.
Kommentarer