”Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.” (Luk. 2,18-19)
Undring i møte med mysteriet.
Det lille barnet i krybben er Frelseren.
Undring.
Maria tar det til seg og gjemmer det og grunner på det. Hva betyr dette? Hva vil det bety for barnets framtid? Hvem er den lille gutten, hun nettopp har gitt liv til?
Han ligger der, nyfødt, mellom halm og strå. Han er hennes førstefødte, hennes sønn. Han er Guds førstefødte, Guds sønn. Gud, fullt og helt. Menneske, fullt og helt.
Gjeterne kom til krybben og de så, og gjenga det engelen hadde fortalt dem.
Vismennene kom til krybben og de så, bøyde kne og hyllet barnet.
I dag kommer vi sammen for å se ham og tilbe ham. Slik gjeterne og vismennene gjorde. Slik kirken i alle land og på alle steder gjør det i dag.
Prekenteksten er fra Johannes 1,1-14:
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
”vi så”
Johannes taler om at vi har sett noe. Han har brukt et gresk ord (theasthai), som kan bety ”å betrakte målrettet” og oppfatte en større dimensjon enn hva det fysiske øye umiddelbart ser.
Det var dette gjeterne gjorde. De betraktet målrettet barnet i krybben og de oppfattet at her er det noe mer enn et lite nyfødt barn. De så bortenfor og bakenfor det nyfødte barnet.
Josef og Maria tok med seg barnet til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. I templet tok Simeon barnet i sine armer og det han så uttrykte han slik:
”Med egne øyne har jeg sett din frelse”
Simeon så bortenfor og bakenfor det lille barnet.
Døperen Johannes så målrettet på fetteren sin, som han nettopp hadde døpt i Jordan-elven og han så bakenfor mannen han kjente og der så han Guds Ånd komme som en due. Dette var den utvalgte, han som skulle kommer etter Døperen, det så Johannes nå.
Peter, Jakob og Johannes fikk se bakenfor mennesket Jesus og de så hans klær bli ”blendende hvite”, når de var på fjellet sammen med Jesus.
Også etter at Jesus sto opp igjen og for opp til himmelen har han vist seg for mennesker som har fått se hvem han er.
Stefanus fikk se himmelen åpen og Menneskesønnen ved Guds høyre side.
Paulus fikk se et stort lys og høre Jesus tale.
De så alle noe mer enn mennesket.
De så Jesu herlighet.
”vi så hans herlighet”
”den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”
Jesus har fått dette fra Gud.
Når vi mennesker ser Jesu herlighet, ser vi Jesu guddommelighet.
Når gjeterne så Jesu herlighet så de bakenfor mennesket, inn i guddommen.
Jesus var menneske og Gud i en person.
Alle så mennesket, alle så det lille nyfødte barnet, noen så Gud, noen så mer enn den vise mannen, som kunne gjøre under og tegn.
I dag er det vi som skal få øye på ”hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”
Det er et bilde av vår Gud og Far som gir han maktfullkommenhet et nytt sentrum og som gir oss et nytt blikkfeste, et nytt livsinnhold.
Gjennom det lille nyfødte barnet, omslutter det gode nærvær våre liv med ”nåde og sannhet”.
”I dag er det født dere en frelser i Davids by”, fortalte engelen til gjeterne.
Frelseren kommer med nåde og sannhet inn i våre liv, inn i ditt liv.
I dag er dagen for å feste blikket på barnet i krybben og se bakenfor. Den virkelighet vi da kan se inn i er ikke ett skinn som bedrar, men en sannhet Jesus åpenbarer. Det er en sannhet som er et bærekraftig livsgrunnlag, Jesus er troverdig, for hans herlighet er full av sannhet.
Glimtet av nåde gjør at vi tør nærme oss krybben og barnet. Det skinnende nye livsrom er for syndere som søker tilbake til sin himmelske Far.
I bønnen som Jesus ber før han blir korsfestet og opphøyd til himmelen ber han slik:
”Far, jeg vil at de du har gitt meg skal være der jeg er, så de kan se min herlighet, den herlighet som du har gitt meg fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt” (Joh. 17,24)
og så …
Å få se Jesu herlighet kan bety en total forandring av våre liv.
I Det nye testamente finner vi et veldig tydelig eksempel i fortellingen om Paulus. Han som var på vei til Damaskus for å ta de kristne til fange og føre dem til Jerusalem i lenker blir stanset av Jesus Kristus. En røst taler til ham med himmelsk glans.
Paulus skriver flere ganger om denne episoden.
I Galaterbrevet sier han: ”Jesus Kristus åpenbarte seg for meg” (Gal. 1,12).
Til menigheten i Korint skriver han også om dette og deler en annen side av det:
”Gud, som sa: ”Det bli lys i mørket”, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.” (2. Kor. 4,6)
Her beskriver han Guds herlighet som et lys som også kan skinne i våre hjerter, for at vi skal kunne se hans herlighet og formidle denne videre.
For Paulus ble møtet med Jesus et viktig vendepunkt i livet. I møte med Guds herlighet, med nåden og sannheten, måtte Paulus ta et oppgjør med sitt liv og gå en helt annen vei. Han ble en Jesu apostel, og ble sendt ut til folkene for å forkynne evangeliet som rommer ”Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt”.
I dag er det vi som møter Jesus og som har mulighet til å se hans herlighet. Et nådeglimt av Jesu herlighet kan forandre våre liv, våre øyne, våre ord og våre prioriteringer.
Vi kan ta med oss dette nådeglimt til mennesker vi møter, slik Paulus gjorde og vi kan la dette nådeglimt prege vårt liv i ord og handling.
Kommentarer