Det Sanne Lys

BARNET

(Hans Børli)

Vesle barn du kom med bud

fra en gammel, mildøgd Gud.

Han som rusler rundt hver kveld

og tenner store stjerner

over skog og fjell.

Barneøyne, barnesmil

løser tro og splitter tvil.

Mørk og tung var hugen før

du, mitt barn, med lys i handa

banket på min hjertedør.

Og ditt lys det bar du med

fra et hellig altersted

lyset som du vesle så,

den gang du som utgitt gave

i Guds hender lå.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

         Joh. 1, 1 – 14  

   I begynnelsen var Ordet.

          Ordet var hos Gud,

          og Ordet var Gud.

          

       Han var i begynnelsen hos Gud.

         

       Alt er blitt til ved ham,

          uten ham er ikke noe blitt til.

       

          Det som ble til

       i ham, var liv,

          og livet var menneskenes lys.

         

       Lyset skinner i mørket,

          og mørket har ikke overvunnet det.

       

   Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

         

       Det sanne lys,

          som lyser for hvert menneske,

          kom nå til verden.

         

         Han var i verden,

          og verden er blitt til ved ham,

          men verden kjente ham ikke.

         

         Han kom til sitt eget,

          og hans egne tok ikke imot ham.

         

         Men alle som tok imot ham,

          dem ga han rett til å bli Guds barn,

          de som tror på hans navn.

         

         De er ikke født av kjøtt og blod,

          ikke av menneskers vilje

          og ikke av manns vilje,

          men av Gud.

         

         Og Ordet ble menneske

          og tok bolig iblant oss,

          og vi så hans herlighet,

          en herlighet som den enbårne Sønn

          har fra sin Far,

          full av nåde og sannhet.

         

Et nyfødt barn ser på deg med sine små tindrende øyne.

Ditt hjerte smelter, barnet kryper langt inn i deg, selv om det ligger der og bare ser på deg.

Et lite barn står foran deg og ser på deg med spente oppspilte forventningsfulle øyne. Kanskje har han eller hun noe i hånda, vårens første løvetann, en sped bukett med hvitveis, et svett klissete sukkertøy – bare til deg.

Et barn banker på din hjertedør og du åpner opp.

Mange av oss har gjort dette en eller flere ganger.

Et nyfødt barn i en krybbe var det gjeterne fant den natten engelen kom til dem på marken.

De bøyde kne – i ærefrykt, i glede for Messias.

Et nyfødt barn i en krybbe var det vismennene fant der de kom med gavene sine – gull, røkelse og myrra.

De bøyde kne – i ærefrykt, i glede for Kongen.

Vi har lest den kjente fortellingen igjen og vi har hørt og sunget de kjente julesalmene – alle steder hører vi om barnet i krybben, det lille nyfødte barnet, han som gjeterne og vismennene bøyde kne for.

Han som er Ordet med stor O.

Han som er Barnet med stor B.

I dag er det Barnet med stor B som banker på din hjertedør – vil du åpne opp for ham?

Han står der med øyne som skinner av det sanne lys.

Han står det med en tornekrone rundt hodet.

Han står der og holder sine blødende hender fram mot deg.

Bak ham kan du skimte krybben med hans unge, slitne foreldre, gjeterne og vismennene.

Kan du høre hans stemme?

Han taler og sier:

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Joh. Åp. 3,20)

Han er ikke lengre et lite uskyldig barn som ser på deg med sine små tindrende bedende øyne, men en voksen mann som taler til deg, en voksen mann som døde for din skyld på et kors – vil du åpne opp for ham?

Han – Barnet med stor B – er det sanne lys. Han bar det lyset med seg fra det hellige alter i Guds rike, fra himmelens hellige alter.

Han bar lyset med seg inn i verdens mørke.

Han, det sanne lys, er ikke hvem som helst.

Det er ikke lyset i øynene til et vanlig barn eller en vanlig mann vi ser, men lyset i øynene til han som er det sanne lys, det virkelige, autentiske lys.

«Bli lys» sa Gud i begynnelsen og det ble lys.

Gud selv er det virkelige, autentiske, sanne lys, for det er bare han som kan skape lys.

Det er ikke et lys i en lyspære, som slokner når levetiden dens er over, eller noen ødelegger den.

Det Sanne Lyset skinner hver dag over alt i verden for alle mennesker som vil se det.

Det Sanne Lyset skinner i all evighet og vil aldri slukke.

Det er ikke som et stearinlys som brenner ned og en dag ikke lenger gir lys i fra seg.

Han står der bak døren og banker for å slippe inn i ditt hjerte, for å fylle deg med Lyset, det Sanne Lyset.

Barnet er Gud og når han kom til verden tok han med seg Lyset – det sanne Lyset – fra Gud, fra det hellige alteret i himmelen og brakte det inn i vår verden, til oss, til deg og meg.

Kan du se det Sanne Lyset?

Det er det lyset som skinner i mørke og som mørket aldri kan overvinne.

Det er det lyset som skal seire en dag over alt det onde.

Det er det lyset som beseiret dødens makt i det han selv døde, for ned til dødsriket og stod seirende opp igjen den tredje dag.

Det er det lyset som står for døren og banker og venter på at du skal lukke opp og slippe han inn i ditt hjerterom.

Han, det Sanne Lyset, det lille Barnet i krybben, vil komme inn til deg og «holde måltid»

Kjenner vi ham?

Ser du Gud?

Vi synger om himmel på jord, om å holde himmelen i sin favn og så videre, men ser vi himmel på jord?

Ser du Gud?

I dag kan du åpne døren, slippe han inn i ditt hjerterom og han vil holde måltid med deg – her i kirka, ved alterringen, ved nattverdbordet.

Kjenner vi ham, slik at vi kan ta ham imot, og se at vi holder himmelen i favn?

Ser du at himmelen har åpnet seg, at Gud har kommet ned til oss mennesker?

«Gud av Gud, lys av lys,

sann Gud av sann Gud,»