Dagens evangelium er hentet fra Markusevangeliet.
En av de skriftlærde, som hadde
hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort
til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det
første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt
sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg
selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» Den skriftlærde sa til ham: «Du
svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen
annen enn han. Å elske ham av hele sitt
hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg
selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor
klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds
rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. ( Mark. 12,28–34)
Å elske Gud og å elske din neste som deg selv, er de to
største budene, sier Jesus.
Den skriftlærde konstaterer at det å elske Gud og sin neste
er «mer verdt enn alle brennoffer og andre offer».
Vi kan godt si at det er mer verdt enn alt annet vi gjør for
å tekkes Gud.
Ja, egentlig er det ingenting vi kan gjøre for å tekkes Gud,
annet enn å elske han tilbake, for han har jo elsket oss først.
Hva betyr så det?
Hva er det å elske i bibels forstand?
I vår hverdag kan ordet elske oppleves som oppbrukt i mange
sammenhenger.
Vi elsker mennesker, dyr, mat og ting, ja, noen slenger
rundt seg med ordene elske og kjærlighet stadig vekk. Det kan brukes i tide og
utide, så ofte at vi ikke tenker over det en gang.
Andre derimot er mer sparsomme med bruken og må virkelig
føle noe veldig sterkt før de sier at de elsker noe, for ikke å si noen. Det
kan oppleves veldig sterkt å fortelle et annet menneske at du elsker det, høyt
og inderlig, og det er da gjerne mange og sterke følelser involvert.
Å elske Gud er noe annet.
Å elske Gud er ikke nødvendigvis knyttet opp til sterke
følelser. Vi snakker ikke om en hodestups forelskelse i forhold til Gud.
Å elske Gud krever ingen følelser, men derimot en holdning,
en holdning som inkluderer Gud i ditt liv, en holdning der du tar Gud med inn i
din hverdag og lar han bety noe for deg og dine valg.
Å elske Gud henger nært sammen med det å elske vår neste som
oss selv. Ja, egentlig går din kjærlighet her tre veier – til Gud, til
menneskene rundt deg og til deg selv, og disse er alle knyttet sammen.
Samtidig er det viktig å huske at Gud har elsket oss først
og at han er kilden til den kjærligheten jeg prater om nå.
Når Gud har elsket oss først, da kan vi ta imot av hans
kjærlighet, og slik få den kjærligheten vi trenger for å kunne elske både ham,
oss selv og vår neste.
Dere som har båret fram hvert deres barn til dåpen i dag,
har lagt barnet i Guds hender og satt en himmel over barnets liv. En av
beveggrunnene er kjærligheten dere har til barnet deres. Den lille nydelige
skapningen som bare er, blir elsket uten forbehold av dere foreldre.
Vi bad «Gi kjærlighet og visdom til alle som har del i
ansvaret og omsorgen for dem.», fordi vi tror at kilden til kjærligheten er Gud
selv, og at vi trenger hans kjærlighet for å kunne klare å elske ikke bare vårt
barn, men vår neste i vid forstand, uten forbehold, slik Gud elsker oss.
Når dette henger sammen, så betyr jo det at også det å elske
deg selv og din neste handler om en holdning, ikke om sterke følelser.
Ja, følelsene kan absolutt være sterke både i forhold til
barna våre og den vi lever sammen med, men det er først når kjærligheten blir
styrt av en indre holdning at vi kan elske et annet menneske uten forbehold,
hver eneste dag, uansett hva som skjer.
Se på den som sitter ved siden av deg, og de som sitter litt
lengre unna, som du ikke kjenner. De er skapt i Guds bilde, akkurat som du er.
Tenk om vi alle kunne ha den holdningen overfor hverandre at vi når vi ser et
annet menneske, så ser vi Gud og hans kjærlighet. Da vil vi bli preget av den
og elske tilbake, elske oss selv og vår neste.
Prøv å se på deg selv og alle andre med Guds øyne, han er en
kjærlig far, som elsker oss høyere enn noe annet, ja høyere enn du elsker ditt
barn.
Når vi klarer å se verden med Guds øyne og tør å ta imot
hans uforbeholdne kjærlighet til oss, da kan vi også elske oss selv, vår neste
og Gud.
Ta imot Guds kjærlighet, han vil at du skal være hans barn,
du som er tegnet med korsets tegn ved dåpen og du som blir tegnet med korsets
tegn ved gudstjenestens slutt.
Ta imot Guds kjærlighet, slik at du kan leve i kjærligheten
og elske deg selv, din neste og Gud.
Da vil du oppfylle loven.
Kommentarer