Gå til hovedinnhold

Alt som skal gjøres og det eneste

«Vær brennende i Ånden, tjen Herren!» (Rom 12,11)
Det er ikke to forskjellige ting Paulus oppfordrer romerne til i sitt brev. Det er gjennom å være brennende i Ånden som de skal tjene Herren.
«Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4,13) hørte vi at Paulus skrev til menigheten i Filippi. Det handler om det samme. Uten å være brennende blir all vår tjeneste for Gud en tjeneste på tomgang, hvor alt går sin gang bare fordi det skal gå sin gang. Når alt som skal gjøres, gjøres for sin egen skyld vokser det oss over hodet og vi mister det eneste.
I dag er tid for det eneste.
Lytt til dagens evangelium.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 10. kapittel:

         Luk. 10, 38 – 42     

Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.


For den som vil tjene Jesus er det mye som er nødvendig.
Alt det Marta gjør, gjør hun for å tjene Jesus. Hun sliter ikke for seg selv, men for ham. Hun jobber hardt for å gi sine gjester mat og gjøre i stand for dem. Dette var nødvendig arbeid for Jesus.
I dag handler det ikke om alt det du har å gjøre i hverdagen for egen del. I dag handler det om alt det vi gjør og mener vi må gjøre for Jesu skyld, i Guds rike.
Ja, det kan bli for mye av det også!
Det er mange ting som ser veldig nødvendige ut. Mye er også nødvendig, men kanskje ikke så mye som vi tror.
Marta er ikke bare et eksempel til advarsel, hun er også et forbilde for den tro som virker i kjærlighet. Men hun gir seg ingen ro. Og det må man gjøre, også for Jesu skyld.

Sagt på en annen måte: Det er en grunn til at Gud hvilte den syvende dag og har gjort den til en hviledag for oss.
Vi trenger hvile i hverdagen.
Vi trenger hvile fra alt som må gjøres for Jesus også. Vi trenger påfyll for at vår ild ikke skal slukke, men fortsette å brenne.

Det er mye som er nødvendig for den som vil tjene Jesus. Noe må skje, aktiviteter må holdes i gang, slik at barn og unge kan bli kjent med Jesus og slik at voksne kan få mer kunnskap.
Hvis vi skulle sette oss ned som Maria og lytte og la det være det eneste vi gjør i vårt forhold til Jesus så blir troen bare en innadvendt nytelse.
Selv ikke i klostre gjør man det, selv der holdes arbeid og hvile sammen, selv der er det tid for å utføre ulike typer arbeid for Guds rike, for Jesus innimellom bønn og bibel.

Allikevel tilretteviser Jesus Marta. Ikke på grunn av det hun gjør, men på grunn av det hun forsømmer. På grunn av alt som må gjøres forsømmer Marta det eneste nødvendige.
Marta har så mye å gjøre for Jesus så hun har ikke tid til ham!

Jeg syns noen ganger det er vanskelig å gå fra maten på komfyren for å ta i mot gjestene. Det er så mye som skal ordnes til det måltidet vi skal ha sammen.
Hvordan tror dere mine gjester opplever det?
Hadde jeg vært alene hjemme så hadde de ikke en gang kommet inn, men måttet stå på trappa – da hadde de nok gått.
Nå kan som oftest mannen min åpne døren for dem, men fortsatt opplever de seg ikke ordentlig velkomne hvis ikke jeg også ønsker dem velkomne. Det behøver ikke ta lang tid og maten tåler det. I tillegg får faktisk jeg mer ut av besøket hvis jeg tar meg tid til å være sammen med mine gjester.
Dette er ikke mindre viktig i forhold til Jesus, ikke minst for din skyld, for å holde din ånd brennende i troen.

For den som vil tjene Jesus er bare et nødvendig.
Det høres ut som en motsigelse – det er det ikke!
For den som vil tjene Jesus hører alt det som må gjøres sammen med det eneste, akkurat som utpust og innpust.
Du kan ikke puste ut luften fra lungene hvis du ikke først har pustet den inn!
Der troen bare blir virksomhet, sosiale kontakter, dialog og hjelpearbeid der kveles den til døde. Også troen på få puste inn.

Gjennom å puste inn får vi noe å puste ut. Det åndelige livets innpust er alt det som vi selv ikke kan gjør og som Jesus må få gjøre for oss og med oss. Først deretter kommer det andre, utpusten, alt det som vi selv må gjøre, for å være Jesu hender i verden.

Ved Jesu føtter, der Maria sitter, kan en kristen puste inn. Der begynner alt sammen. Der tjener Jesus selv den som vil tjene ham. Det er dette som er det eneste nødvendige, «den gode del».
Dagens oppfordring til oss er:
Gjør som Maria, velg den gode del, bli betjent av Jesus, får så å kunne gjøre som Marta, stelle i stand, tjene Jesus.


Den som vil tjene Jesus må bygge alt som må gjøres på det ene nødvendige.
Å tjene Jesus har sin tid. Det visste Maria.
Å bli betjent av Jesus har også sin tid. Det visste hun også, og satte seg nå ned ved hans føtter og brydde seg ikke om alt det andre. Maria visste at når Jesus kom var det ikke for å bli betjent, men for å tjene.

Maria begynner i riktig ende, når hun begynner ved Jesu føtter. Der kan hun lytte til hans ord og la sin ånd bli brennende og samle krefter. Der kan hun bygge seg opp, slik at alt som må gjøres kan gjøres på bakgrunn av det eneste nødvendige.
Alt som blomstrer i Guds kirke har begynt der Maria sitter. Uten å la vårt arbeid i Guds rike starte ved Jesus føtter, lyttende til ham, gjennom bibel-lesning og bønn, vil arbeidet bli til ingen nytte.
Dersom vi forsømmer det eneste og den eneste blir det mye lidelse, for da kan vi ikke tjene Gud i kjærlighet.

All tjeneste i Guds rike starter ved Jesu føtter.
Det må vi aldri glemme.
Uansett hvor mye som må gjøres, så må det alltid være en tid også til det eneste nødvendige, til den gode del.
Du må bli betjent av Jesus før du selv kan tjene ham.
Du må ta imot før du selv kan gi.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.