”det er skylden som skiller dere fra deres Gud.”, hørte vi
at Jesaja påpeker (Jes. 59,1-4).
Han viser til at det er faktisk er ting i våre liv som gjør
at vårt forhold til Gud påvirkes negativt, ja, så alvorlig er det at det
”skiller” oss fra Gud.
Samtidig peker både Jesaja og Johannes (1. Joh. 1,8-2,2) på at det er en
mulighet ut av dette uføret for oss. Gud vil frelse, ja, Johannes sier til og
med at hvis vi bekjenner våre synder, så vil Gud tilgi.
Med dette i bakhodet skal vi nå møte dagens prekentekst, som
er helt ny på Bots- og bønnedag, men som er kjent for oss, og som mange helt
sikkert har hørt noen preke over før.
Prøv å se teksten i lys av de to lesetekstene, husk at
skylden skiller oss fra Gud og at den som bekjenner sin synd får tilgivelse.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas
i det 18. kapittel:
Luk. 18, 9 – 14
Til noen som stolte på at de selv
var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den
andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg
takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett
og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken
og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang
løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder
nådig!’
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke.
For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg
selv lavt, skal settes høyt.»
Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er
sannhet. Amen
Bot, bønn og tilgivelse er tre viktige stikkord i dag. Tre
ord som vi skal bruke som innfallsvinkel for å se nærmere på denne kjente
teksten om fariseeren og tolleren.
Å gjøre bot
Når vi hører ordet bot tenker vi kanskje aller først på
parkeringsbot eller trafikkbot. Det er nok de aller mest vanlige formene for
bot hos oss. Så er det en rekke andre saker som vi kan få bot for, ulike former
for lovbrudd, fører med seg at man får en bot, blir bøtelagt.
I vår sammenheng er det en annen form for bot og man taler
da oftere om å gjøre bot, enn å få en bot.
Å gjøre bot er å utføre en handling som skal gjenopprette
vårt forhold til Gud når det forholdet er ødelagt av synd.
Jesaja talte om at skylden skiller oss fra Gud. Boten er da
det som skal til for å rette på det forholdet, føre oss nær Gud igjen, fjernet
skillet mellom oss og Gud.
Vi møtte i prekenteksten to menn, en fariseer og en toller.
De står der som representanter for to ulike måter å møte Gud på. Begge er
opptatt av å komme til Gud, bare en av dem når fram, den andre bygger videre på
skilleveggen mellom ham selv og Gud.
Den ene kommer botferdig og innrømmer at han er en synder.
Han peker ikke på en eneste direkte synd han har gjort, men peker på seg selv
som en synder.
Den andre kommer takknemlig og takker for at han ikke er som
andre mennesker. Han peker først på handlinger som betegnes som synd og som han
selv ikke gjør, deretter trekker han fram sine egne gode gjerninger.
Ja, jeg sa at han som takker og peker på sine egne gode
gjerninger bygger opp skilleveggen mellom seg og Gud – grunnen til det er
ganske enkelt at han ikke ser at det alltid finnes noe i vårt liv som skiller
oss fra Gud.
I møte med loven er det nettopp det vi bør se, at vi ikke
strekker til, at vi alltid vil gjøre noe galt, vil synde, påføre oss skyld og
bygge opp skillet mellom oss og Gud.
Tolleren har skjønt dette. Han ser at han ikke får til sitt
liv, at han ikke klarer å leve sitt liv i tråd med Guds vilje. Han vil gjøre
opp for seg, gjøre bot og peker på seg selv:
”Gud, vær meg synder nådig.”
Han gjør bot, ved å peke på hvem han selv er, en synder, en
som har gjort imot Guds vilje.
Å be om nåde
Han gjør en ting til.
Han ber om nåde.
Tollere ber Gud om hjelp.
Tollerens bønn er kort og enkel og inneholder både bot og
bønn.
Fariseerens bønn er kort og omfattende. Der finner vi ikke
spor av selvransakelse eller bot og heller ikke noen bønn om hjelp fra Gud.
Selvfølgelig ikke! Han klarer seg jo godt selv. Hør hvordan han takker igjen:
”Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker,
de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.”
Han takker Gud for at han selv klarer å leve uten å bryte
loven. Takken former han som en takkesalme, slik vi kjenner fra Salmenes bok i
Bibelen, men normalt er takken da knyttet til en handling fra Gud.
Fariseeren forholder seg bare til Gud som mottakeren av hans
egen velformulerte bønn, ikke som en som han har fått noe fra, ja, faktisk mer
enn det.
Han kommer heller ikke med noen reell bønn til Gud. Han bare
peker på hvordan andre er og deretter hvilke gode gjerninger han selv gjør.
Fariseeren får akkurat det han ber om – ingenting!
Tolleren får også det han ber om – nåde!
Å få Guds tilgivelse
”Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud,”
Så enkelt er det å få Guds tilgivelse og så vanskelig.
Gud tilgir den som bekjenner.
Er det noen av oss som liker å ydmyke seg?
Som liker å innrømme at vi gjør feil?
Er det noen her som liker å fortelle om en bot du har fått?
Med mindre du samtidig kan fortelle at den har du fått urettmessig, for egentlig
gjorde ikke du noe galt. Du har ikke parkert feil, det var skiltingen som ikke
var riktig. Du har ikke kjørt for fort, det var speedometeret som viste feil,
eller måleinstrumentene det er feil på.
Er det noen av oss som vil stå foran Gud og innrømme
at vi er syndere?
Jeg tror ingen av oss vil.
Mange av oss innser at vi må, for det er eneste veien til
Gud, det er eneste måten å bygge ned skillet mellom meg og Gud.
Det er ikke nok!
Vi må også innse og ta inn over oss at vi faktisk har gjort
mot Guds vilje og trenger å gjøre bot, slik som tolleren gjorde.
Vi behøver ikke kunne ramse opp hver enkelt ting, men vi må
innrømme overfor oss selv og Gud at vi faktisk er syndere, at jeg er en synder.
La oss høre hva
Johannes skrev igjen:
”Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og
sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og
rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at
vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.”
(Joh. 1,8-10)
La oss innse det først som sist.
Uansett hvor gjerne vi skulle stilt oss opp ved siden av
fariseeren og nikket bifallende til hans såkalte bønn, vi trenger noe annet, vi
kan faktisk ikke nikke bifallende til ham, for det er ikke sannheten om våre
liv, like lite som det var sannheten om hans liv.
I møte med Gud stiller vi som sterkest når vi snakker sant
om vårt liv, når vi innrømmer at vi ikke får ting til, når vi setter oss selv
lavt, og Gud høyt.
I dag har du muligheten til å bekjenne din synd, til å tale
sant til Gud om ditt liv. Bruk muligheten og bruk nattverdbordet til å bekjenne
din synd og ta imot Guds nåde.
Vi har alle en mulighet til å gå herifra rettferdige for
Gud. Bare du kan gjøre det som må til for at du kan gå her ifra som rettferdig
for Gud.
Grip den muligheten.
Kommentarer