I dag handler prekenteksten om en fest, men dessverre er det et skår i festgleden, på grunn av at ikke alle som er invitert takker ja.
Men Jesus sa:
«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig!' Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: 'Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' Og en tredje sa: 'Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.' Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husets herre harm og sa til tjeneren: 'Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.' Tjeneren kom tilbake og sa: 'Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.' Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.'» ( Luk. 14,16-24 )
Ved bordet i Guds rike
- er det plass for alle
Vi er alle invitert!
Det er hovedbudskapet i Guds gjestebud.
Alt er forberedt og nå er alt klart. Man inviterte alltid to ganger, først når festen var bestemt og så en andre gang når alt var ferdig.
På den måten fikk både verten og gjestene tid til å rekke å forberede seg. Dette er ikke uvanlig, den dag i dag. Når store begivenheter skal feires, så som bryllup og jubileer, er det ikke uvanlig at man prater med de man har tenkt å invitere og forteller at man planlegger å ha en fest. Deretter sender man ut innbydelse med tid og sted for festen.
Den festen vi har hørt om i dag er det skaperverkets Gud som holder. Skaperen selv er verten, og han vil ha alle han har skapt med på denne festen og invitere derfor oss alle.
To ganger inviterte han Israels-folket, først gjennom profetene og så gjennom Jesus Kristus: Velkommen, nå er alt ferdig!
To ganger inviterer han oss. Først tar han oss inn i sin favn når vi blir døpt og sier: det skal bli en fest og den er du invitert til. For hver eneste en som er blitt døpt, her i Skedsmo kirke gjennom over 800 år og overalt ellers i verden, så er det satt av en stol ved bordet i Guds rike.
Deretter kommer den andre invitasjonen, da du inviteres til å ta plass ved bordet. Invitasjonen gis til deg i dag. Festen kan begynne!
Ved bordet i Guds rike
- står det mange tomme stoler
Slik blir det når inviterte gjester ikke kommer. Plasseringslisten stemmer ikke lenger. Bordene blir ikke fulle, innimellom står det noen tomme stoler. Da må man gjøre noe, slik som verten i liknelsen.
Mange unnskylder seg: ”beklager at jeg ikke kan komme” og så kommer en eller annen forklaring, bedre eller dårligere.
Unnskyldningene er mange: en annen gang, senere kanskje, har ikke tid, beklager, unnskyld. Men ingen unnskyldning er egentlig gyldig her
Dessverre er det bare en frase, ikke en virkelig bønn om tilgivelse. Egentlig har de allerede bestemt seg, prioriteringen er gjort, noe annet er viktigere enn festen i Guds rike. De valgte det som de må gå i fra i stedet for det som består.
Kanskje tror de at Gud inviterer bare for å ta fra dem noe?
Det er helt motsatt!
Du er invitert for å få enda mer!
Vil du ha mer her i livet, mens du lever her i verden?
Vil du ha mer etter dette livet, i himmelen?
Ta imot innbydelsen!
Ikke la din stol bli stående tom!
Stoler står tomme. Mangler viljen kan hva som helst bli en hindring for å ta imot invitasjonen, å takke ja. Når viljen finnes er det ingenting som kan hindre oss.
Når festen i himmelen begynner skal ingen stoler stå tomme.
Ved bordet i Guds rike
- skal det bli overfullt av gjester.
Når invitasjonen avvises går den videre. Når en svarer nei, går det ut en ny invitasjon, til en annen.
For noen år siden var jeg i et selskap der vertinnen, jubilanten, hadde begrenset plass i festlokalet. Det var mulig å få inn 50 mennesker der. Så hun satte opp en liste over alle hun ville ha med i selskapet og sendte ut innbydelse til 50 stykker. Så fort en svarte nei, sendte hun ut en ny invitasjon. Når dagen for festen var der, var lokalet fullt, men de som hadde takket nei, gikk glipp av en storslått fest!
Slik er det Gud gjør også. Han startet med å invitere sitt folk, israelittene, så gikk invitasjonen videre til greker og hedninger. Slik kom invitasjonen til vårt land, og slik går invitasjonen videre fra oss ut til stadig nye folkeslag.
En dag er festsalen full og festen kan starte: en fargerik samling av alle folkeslag og stammer og tungemål. Mange kommer ikke til å være der, av dem man forventet å møte. Andre, som ikke ventet det har fått deres plasser ved bordet i Guds rike.
All tid har en grense, også nådens tid.
Senere enn i ellevte time går det ikke an å innta sin plass ved Guds gjestebud.
Og fortsatt finnes det plasser!
Vil du ta imot invitasjonen og ta i bruk din plass?
Du kan gjøre det i dag.
I morgen kan det være for sent, og plassen kan gis til en annen.
Kommentarer