Gå til hovedinnhold

Ved bordet i Guds rike#

I dag handler prekenteksten om en fest, men dessverre er det et skår i festgleden, på grunn av at ikke alle som er invitert takker ja.

Men Jesus sa:
        «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.  Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig!'  Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: 'Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.'  En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.'  Og en tredje sa: 'Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.'  Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husets herre harm og sa til tjeneren: 'Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.'  Tjeneren kom tilbake og sa: 'Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.'  Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.  For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.'» ( Luk. 14,16-24 )


Ved bordet i Guds rike
- er det plass for alle

Vi er alle invitert!
Det er hovedbudskapet i Guds gjestebud.
Alt er forberedt og nå er alt klart. Man inviterte alltid to ganger, først når festen var bestemt og så en andre gang når alt var ferdig.

På den måten fikk både verten og gjestene tid til å rekke å forberede seg. Dette er ikke uvanlig, den dag i dag. Når store begivenheter skal feires, så som bryllup og jubileer, er det ikke uvanlig at man prater med de man har tenkt å invitere og forteller at man planlegger å ha en fest. Deretter sender man ut innbydelse med tid og sted for festen.

Den festen vi har hørt om i dag er det skaperverkets Gud som holder. Skaperen selv er verten, og han vil ha alle han har skapt med på denne festen og invitere derfor oss alle.
To ganger inviterte han Israels-folket, først gjennom profetene og så gjennom Jesus Kristus: Velkommen, nå er alt ferdig!

To ganger inviterer han oss. Først tar han oss inn i sin favn når vi blir døpt og sier: det skal bli en fest og den er du invitert til. For hver eneste en som er blitt døpt, her i Skedsmo kirke gjennom over 800 år og overalt ellers i verden, så er det satt av en stol ved bordet i Guds rike.
Deretter kommer den andre invitasjonen, da du inviteres til å ta plass ved bordet. Invitasjonen gis til deg i dag. Festen kan begynne!


Ved bordet i Guds rike
- står det mange tomme stoler

Slik blir det når inviterte gjester ikke kommer. Plasseringslisten stemmer ikke lenger. Bordene blir ikke fulle, innimellom står det noen tomme stoler. Da må man gjøre noe, slik som verten i liknelsen.

Mange unnskylder seg: ”beklager at jeg ikke kan komme” og så kommer en eller annen forklaring, bedre eller dårligere.
Unnskyldningene er mange: en annen gang, senere kanskje, har ikke tid, beklager, unnskyld. Men ingen unnskyldning er egentlig gyldig her
Dessverre er det bare en frase, ikke en virkelig bønn om tilgivelse. Egentlig har de allerede bestemt seg, prioriteringen er gjort, noe annet er viktigere enn festen i Guds rike. De valgte det som de må gå i fra i stedet for det som består.

Kanskje tror de at Gud inviterer bare for å ta fra dem noe?
Det er helt motsatt!
Du er invitert for å få enda mer!

Vil du ha mer her i livet, mens du lever her i verden?
Vil du ha mer etter dette livet, i himmelen?

Ta imot innbydelsen!
Ikke la din stol bli stående tom!

Stoler står tomme. Mangler viljen kan hva som helst bli en hindring for å ta imot invitasjonen, å takke ja. Når viljen finnes er det ingenting som kan hindre oss.
Når festen i himmelen begynner skal ingen stoler stå tomme.

Ved bordet i Guds rike
- skal det bli overfullt av gjester.

Når invitasjonen avvises går den videre. Når en svarer nei, går det ut en ny invitasjon, til en annen.

For noen år siden var jeg i et selskap der vertinnen, jubilanten, hadde begrenset plass i festlokalet. Det var mulig å få inn 50 mennesker der. Så hun satte opp en liste over alle hun ville ha med i selskapet og sendte ut innbydelse til 50 stykker. Så fort en svarte nei, sendte hun ut en ny invitasjon. Når dagen for festen var der, var lokalet fullt, men de som hadde takket nei, gikk glipp av en storslått fest!

Slik er det Gud gjør også. Han startet med å invitere sitt folk, israelittene, så gikk invitasjonen videre til greker og hedninger. Slik kom invitasjonen til vårt land, og slik går invitasjonen videre fra oss ut til stadig nye folkeslag.

En dag er festsalen full og festen kan starte: en fargerik samling av alle folkeslag og stammer og tungemål. Mange kommer ikke til å være der, av dem man forventet å møte. Andre, som ikke ventet det har fått deres plasser ved bordet i Guds rike.

All tid har en grense, også nådens tid.
Senere enn i ellevte time går det ikke an å innta sin plass ved Guds gjestebud.
Og fortsatt finnes det plasser!
Vil du ta imot invitasjonen og ta i bruk din plass?
Du kan gjøre det i dag.
I morgen kan det være for sent, og plassen kan gis til en annen.

Kommentarer

Malys krok sa…
Fint å lese din preken denne gangen også! Å som jeg ønsker og håper at min plass ikke blir stående tom! Jeg vil så gjerne være med! Takk for ordene her! -Margit-

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.