Dagens prekentekst er en lignelse.
En lignelse er en fortelling som vi kan forstå, slik vi hører den. I tillegg finnes det en betydning som ligger bakenfor det som ved første gangs høring er innlysende.
Ha det i bakhodet når du leser teksten, og tenk litt over hva den faktisk kan handle om, i dypere mening.
Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: 'Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?' 'Det har en fiende gjort,' svarte han. Tjenerne spurte ham: 'Vil du vi skal gå og luke det bort?' 'Nei,' svarte han, 'for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det; men hveten skal dere samle i låven min.'» (Matt. 13, 24 – 30)
Jesus vil i dag si oss noe om Himmelriket, altså om Guds rike. Han forteller oss litt om hvordan det er.
Jesus forklarer denne lignelsen litt senere, når han er alene med sine disipler, sine aller nærmeste.
Disiplene ber om en forklaring og da tyder Jesus lignelsen, ved å fortelle hva de ulike tingene i lignelsen står for:
Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. (Matt. 13,37-39)
Gjenfortalt skulle det da bli slik:
Himmelriket er slik:
I verden sådde Menneskesønnen det som hørte Guds rike til.
Mens alle sov, kom djevelen og sådde det som hørte den onde til, midt blant det som hørte Guds rike til.
Ved verdens ende vil englene komme og høste inn og de vil først ta hånd om det som hører den onde til og fjerne det. Deretter vil de samle sammen det som hører Guds rike til og gi det til Gud.
Jesus taler om mennesker på Guds åker, han taler om deg og meg, om oss alle.
Han forteller at det er forferdelig vanskelig å skille mellom ugress og godt korn, så lenge det vokser, først når det er modent er det mulig å se forskjellen.
Jesus forteller oss at blant oss mennesker finnes både det gode, fra Gud og det onde, fra djevelen, og at dette er veldig vanskelig å skille mellom.
Det er ikke bare å se på oss og så si at du, du og du er av det gode korn, og du, du og du er av det onde ugresset. Rett og slett fordi det ikke kan ses på oss.
Dessuten er det jo faktisk slik at de aller fleste av oss mennesker har både godt og ondt i oss. Vi gjør både gode og onde ting. Vi er både snille og onde. Selv de vi elsker kan vi såre og gjøre ondt mot, rett og slett fordi at det er en valgmulighet, og vi må hele tiden ta valg – og noen ganger bommer vi.
Her i verden må vi leve med dette, slik viser seg Guds rike i verden. Vi kan se det gode korn og vi kan se ugresset, selv om det ikke er så enkelt å rense ut ugresset, dessverre.
Her i verden er Guds rike og djevelens rike blandet sammen og står i en stendig kamp.
Vår oppgave er da å holde fast på det gode, på det som hører Guds rike til og gi slipp på det onde. På den måten kan vi være med og gi Guds rike og det gode større og større plass i åkeren, i verden.
Vi har et ansvar for at det gode korn får gode vekstmuligheter.
I dag bæres barn til dåpen og de blir tatt inn i Guds rike, det gode korn blir sådd.
Dere foreldre og faddere har et ansvar for at dette gode korn skal få gode vekstmuligheter i årene framover. Gjennom å gi god næring videre vil dere gjøre det. God næring er en god blandning av kunnskap, bønn og levd liv. God næring kan dere gi selv og ved å ta imot den næring som menigheten ønsker å gi deres barn i årene som kommer. Ta imot de tilbudene som blir gitt til deres barn fra menigheten i årene framover.
God næring til alle oss mennesker er Guds eget ord, og det må vi høre og ta imot for å fremme veksten av det gode korn i oss.
Kommentarer