Gå til hovedinnhold

Jaktmesse

Jeg har i dag hatt Jaktmesse og vi la dagens tekster til side og valgte i stedet en tekst fra en søndag med tema forvaltning. Valget falt på Salme 8. I vårt område starter elgjakta i morgen, mandag 5. oktober.

Sal. 8,4-10:
Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
et menneskebarn, siden du tar deg av det?
Du gjorde ham lite ringere enn Gud
og kronet ham med ære og herlighet.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter:
Sauer og okser, alle sammen,
ja, også de ville dyr i marken,
fuglen i luften og fisken i sjøen,
alt som ferdes på havets stier.
Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
er over hele jorden!

Vi møtes av skarp, klar høstluft og skogen er som et fyrverkeri av farger. Det er storslått!
Vi har flere kvelder den siste uka kunnet nyte synet av klar himmel med stjerner og en måne som er blitt stadig fullere. Det er storslått!

Slike ting kan få oss til å spørre oss hva et menneske er, midt oppe i all denne storslåtte naturen – hva er et menneske?

Vi har fått en helt spesiell plass i skaperverket av Gud. Vi er satt som forvaltere av all denne storslåtte naturen og av alle de dyr som lever der.

Gud har først plassert oss høyt og sagt at vi har stor verdi, fordi vi er mennesker skapt i hans bilde.
Så har han gjort oss til herre over hele sitt skaperverk, også de ville dyr i marken.
Vi har fått i oppgave av Gud å forvalte naturens goder og det gjør vi blant annet gjennom jakt.

Min erfaring av jakt begrenser seg til å se jegere, først og fremst har jeg gjort det på fjellet i Rendalen, ved Sølen. Da er det jegere som er på jakt etter rype eller rein.
Reinsjakta starter allerede i august og det har flere ganger hendt at vi har vært på moltejakt i forbindelse med starten av reinsjakta.
Allerede noen dager før jakta starter er det gjerne mange flere biler i området enn vanlig og de står langs veien og inni sitter et par mann med kikkert og skuer utover. Hvor er reinen?
Ofte har vi en opplevelse av at jakta i dette området foregår først og fremst fra bil, for rein er det ikke ofte vi ser når det er jakttid.

I fjor var det annerledes, da var det mye rein i området rundt der vi har hytte og vi hadde sett både enkeltdyr og en forholdsvis stor flokk. Et par dager inni jakta kjører vi langs veien og plutselig er det ikke bare en bil, men mange biler i veikanten og like ved siden av veien er det en stor reinsflokk. Jegerne har tatt oppstilling rundt omkring.

Reinsflokken har funnet det perfekte mottrekk, de går i sirkel – rundt, rundt.
Et flott skue for oss, men jegerne ble satt på en tålmodighetsprøve. Her var flere jaktlag samlet, alle med sine kvoter, og i reinsflokken fantes det helt sikkert nok dyr til dem alle – bare flokken sluttet å gå i sirkel!
Tålmodig sto og satt jegerne der og ventet, med våpnene sine ved siden av.
Om noen av dem fikk skutt mot denne flokken denne dagen, vet jeg ikke.
Vi fikk i hvert fall skutt, med kamera fikk vi fanget hele flokken på bilde.

Selv om Gud har lagt alle dyrene under vår føtter, har han ikke gjort det slik at det er lett for oss å få tak i dem. Det krever både kunnskap og tålmodighet for å få felt et dyr. Man må vite hvor det er sannsynlig at elgen kommer forbi, hvordan man skal håndtere ei rifle og tålmodighet til å vente til elgen kommer.
Gud har langt fra gjort det umulig for oss å utnytte naturens ressurser, men de kommer ikke i hus uten at vi gjør noe for det.

Det vet også vi som ikke er jegere, for slik er det også med bær i skog og mark. Skal vi ha den hus må den plukkes og da må vi ut og finne og plukke.

Høsten er tid for innhøstning og det er en viktig del av vårt forvalteransvar. Vi har et ansvar for å bruke og å ta for oss av det naturen byr på. Kornet er høstet, bær og frukt er plukket, poteter er tatt opp og nå er det tid for det som for mange er høstens høydepunkt – elgjakta.

Hva er et menneske i møte med en stor elgokse?
Vi er forvaltere også i møte med den, innsatt av Gud til å bruke av naturens goder.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.