Vi skal alle forvandles

 "Vi skal alle forvandles" – ikke sovne inn, ikke dø, men stå opp igjen til et nytt liv, en ny tilværelse – skrev Paulus (fra epistelteksten for dagen, 1. Kor. 15,50-57).

Denne forvandlingen prater Jesus om i dagens tekst: 

Jesus sa:

"Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»  Han fortalte dem en lignelse:

        «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere  som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden.

Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Luk. 21,27-36)

Advent – i dag handler det om Herrens komme i herlighet.

I dag setter vi vårt håp til han som en da skal komme igjen med "stor makt og herlighet" – Menneskesønnen, Jesus Kristus selv.

 

Ja, det er dommens dag, men hør hva Jesus sier til oss:

"når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri."

 

Å bli satt fri er litt av en forvandling i denne sammenhengen.

Det handler om at du og jeg skal forvandles fra mennesker som er underlagt syndefallets kår til mennesker som er underlagt Guds rikes kår.

Fra et liv hvor vi er bundet til å gjøre både godt og ondt og hvor døden en dag kommer.

Til et liv hvor vi er frie til å leve hos Gud, med Gud i all evighet.

 

Visst skal våren komme!

"Se på fikentreet og alle andre trær!"

 

Jesus gir oss et løfte om at vi gjennom å se på naturens under hver eneste vår og sommer skal kunne vite at Guds rike er nær.

 

En dag skal Jesus komme tilbake fra himmelen for å ta oss med til Guds rike for all evighet.

Den forvandlingen ser jeg fram til, ja, jeg har en stor forventning til den dagen da Jesus skal komme og hente oss.

 

På denne andre søndagen i advent blir vi minnet om Jesu gjenkomst, slik at vi igjen kan fylles av forventning til det som da skal skje.

 

Advent er for mange en tid full av forventning til jula, til julegaver, god mat og tid sammen med familie og venner.

 

Samtidig har vi lov til å ha enda større forventning til noe som er enda større – et evig liv i Guds rike.

 

Vi er inne i en spesiell tid og mange av oss forbereder seg på å feire en annerledes jul enn vi er vant til.

En pandemi setter rammer rundt denne jula som vi ikke er vant til.

 

I går pakket og sendte jeg julegaver til min familie i Sverige. Vanligvis reiser vi en tur til dem i advent, for å møtes og være sammen og for å bytte julegaver.

Noen steder får man ikke en gang sendt et julekort til i denne tiden.

 

Jeg er fortsatt usikker på hvordan min jul blir i år både i jobben og privat.

Samtidig har jeg en forventning til at han, vars komme til verden, vi feirer, skal være i fokus også denne jula.

På samme måte som jeg har en forventning til at han en dag skal komme igjen i herlighet.

Vi kan faktisk sette vårt håp til at han vil forvandle denne tiden til noe godt.

Vi kan ha forventninger til at Gud vil hjelpe oss til å se hva som er viktig i våre liv midt i denne pandemien.

 

I dagens tekst oppfordrer Jesus oss til å våke og han sier "la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer".

Ved å ha forventninger til at Jesus skal komme igjen og holde fast på den forventningen, blir vi ikke sløvet.

Det er fort gjort å la bekymringer rundt covid-19 og annet for den del, ta overhånd, slik at vi glemmer det viktigste.

 

Jesus ser dette, han ser hvor vanskelig det kan være for oss å holde "blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender" (Hebr 12, 2), derfor minner han oss om at vi kan vende oss til han og "be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende".

 

Bønnen er åndedrettet i vårt liv.

Bønnen er livspusten som holder oss nær til Gud.

 

Lytt igjen til Paulus' ord, som han kaller en hemmelighet:

"Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet." (1. Kor. 15,51-52.

 

Rett deg opp og løft hodet.

Menneskesønnen skal en dag komme for å hente oss, og vi skal bli forvandlet – fra forgjengelighet til uforgjengelighet.