Gå til hovedinnhold

Vi skal alle forvandles

 "Vi skal alle forvandles" – ikke sovne inn, ikke dø, men stå opp igjen til et nytt liv, en ny tilværelse – skrev Paulus (fra epistelteksten for dagen, 1. Kor. 15,50-57).

Denne forvandlingen prater Jesus om i dagens tekst: 

Jesus sa:

"Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»  Han fortalte dem en lignelse:

        «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere  som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden.

Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Luk. 21,27-36)


Advent – i dag handler det om Herrens komme i herlighet.

I dag setter vi vårt håp til han som en da skal komme igjen med "stor makt og herlighet" – Menneskesønnen, Jesus Kristus selv.

 

Ja, det er dommens dag, men hør hva Jesus sier til oss:

"når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri."

 

Å bli satt fri er litt av en forvandling i denne sammenhengen.

Det handler om at du og jeg skal forvandles fra mennesker som er underlagt syndefallets kår til mennesker som er underlagt Guds rikes kår.

Fra et liv hvor vi er bundet til å gjøre både godt og ondt og hvor døden en dag kommer.

Til et liv hvor vi er frie til å leve hos Gud, med Gud i all evighet.

 

Visst skal våren komme!

"Se på fikentreet og alle andre trær!"

 

Jesus gir oss et løfte om at vi gjennom å se på naturens under hver eneste vår og sommer skal kunne vite at Guds rike er nær.

 

En dag skal Jesus komme tilbake fra himmelen for å ta oss med til Guds rike for all evighet.

Den forvandlingen ser jeg fram til, ja, jeg har en stor forventning til den dagen da Jesus skal komme og hente oss.

 

På denne andre søndagen i advent blir vi minnet om Jesu gjenkomst, slik at vi igjen kan fylles av forventning til det som da skal skje.

 

Advent er for mange en tid full av forventning til jula, til julegaver, god mat og tid sammen med familie og venner.

 

Samtidig har vi lov til å ha enda større forventning til noe som er enda større – et evig liv i Guds rike.

 

Vi er inne i en spesiell tid og mange av oss forbereder seg på å feire en annerledes jul enn vi er vant til.

En pandemi setter rammer rundt denne jula som vi ikke er vant til.

 

I går pakket og sendte jeg julegaver til min familie i Sverige. Vanligvis reiser vi en tur til dem i advent, for å møtes og være sammen og for å bytte julegaver.

Noen steder får man ikke en gang sendt et julekort til i denne tiden.

 

Jeg er fortsatt usikker på hvordan min jul blir i år både i jobben og privat.

Samtidig har jeg en forventning til at han, vars komme til verden, vi feirer, skal være i fokus også denne jula.

På samme måte som jeg har en forventning til at han en dag skal komme igjen i herlighet.


Vi kan faktisk sette vårt håp til at han vil forvandle denne tiden til noe godt.

Vi kan ha forventninger til at Gud vil hjelpe oss til å se hva som er viktig i våre liv midt i denne pandemien.

 

I dagens tekst oppfordrer Jesus oss til å våke og han sier "la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer".

Ved å ha forventninger til at Jesus skal komme igjen og holde fast på den forventningen, blir vi ikke sløvet.

Det er fort gjort å la bekymringer rundt covid-19 og annet for den del, ta overhånd, slik at vi glemmer det viktigste.

 

Jesus ser dette, han ser hvor vanskelig det kan være for oss å holde "blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender" (Hebr 12, 2), derfor minner han oss om at vi kan vende oss til han og "be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende".

 

Bønnen er åndedrettet i vårt liv.

Bønnen er livspusten som holder oss nær til Gud.

 

Lytt igjen til Paulus' ord, som han kaller en hemmelighet:

"Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet." (1. Kor. 15,51-52.

 

Rett deg opp og løft hodet.

Menneskesønnen skal en dag komme for å hente oss, og vi skal bli forvandlet – fra forgjengelighet til uforgjengelighet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11. Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag: Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller. Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst. I søndagens tekst møt

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.