Dagens prekentekst var Salme 38.10-16:
10 Herre, du kjenner min lengsel,
mitt sukk er
ikke skjult for deg.
11 Hjertet hamrer,
kraften svikter,
selv lyset i
øynene har forlatt meg.
12 Venner og de
som står meg nær,
holder seg
borte fra min plage,
mine
nærmeste holder seg på avstand.
13 De som står meg
etter livet,
setter
snarer for meg.
De som vil
meg vondt, snakker om å skade meg,
de grunner
dagen lang på svik.
14 Men jeg er lik
en døv, jeg hører ikke,
jeg er lik
en stum som ikke åpner munnen.
15 Jeg er lik en
mann som ikke hører
og ikke har
svar i sin munn.
16 Men det er deg,
Herre, jeg venter på.
Du vil svare
meg, Herre, min Gud.
«Herre du kjenner min lengsel,
mitt sukk er ikke skjult for deg.» (v,10)
Jesu siste påske forandret alt, han forandret innholdet i
den, fra jødenes feiring av utgangen av Egypt til vår kristne påske, med
feiringen av Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Jesus, Guds Sønn, Gud selv, levde her på jorda og han gikk
inn i lidelsen og døden langfredag.
Det gjør at Gud kjenner våre mørke sider av livet. Gud har
selv vært der. Noe av det siste Jesus sa på korset var «Min Gud, min Gud
hvorfor har du forlatt meg». Jesus kjente på den totale ensomheten, han følte
seg fullstendig forlatt, helt alene i møte med smerten på korset.
Gud har gjennomlevd smerte og ensomhet.
Det gjør at han faktisk vet hvordan du har det, ikke bare
når dagene er vonde, men også når de er gode og alt er bare bra.
Han har selv levd i verden og vært menneske.
I tillegg ser Gud deg der du er nå, han vet hvem du er og
hvordan du har det.
Gud forstår deg, dine lengsler og dine sukk.
Hva lengter du etter i ditt liv?
Omsorg?
Kjærlighet?
Å bli sett?
Å bli forstått?
Jeg lengter etter å bli sett og elsket, hver eneste dag. Du
kan ikke se det på meg og det er ikke det jeg ville svart hvis du spurte meg,
men det er det jeg lengter etter, innerst inne hver eneste dag.
Jeg merker det ikke minst når jeg hører mennesker historier
og ser at de har fått dette, når jeg ser spor av kjærlighet og omsorg i andres
livshistorier, så rører det meg. Og jeg kan kjenne at dette savner jeg.
Jo, jeg har en god mann som elsker meg og som både forteller
det og viser det hver eneste dag.
Ja, jeg har mange mennesker rundt meg som på ulike måter
viser og gir uttrykk for at det er viktig at jeg er der og at de er glade i
meg.
Allikevel kan man ha en tomhetsfølelse inne i seg, et savn,
en lengsel, som går utover det mennesker kan gi oss.
«det er deg, Herre, jeg venter på.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (v. 16)
Gud har svart oss, hans kjærlighet til oss er så stor at an
sendte sin sønn Jesus til verden for å dø for vår skyld.
Gud vil møte dine lengsler. Du kan fortelle han hvordan du
har det og han vil svare deg
Gud ser deg – også når du kanskje opplever at andre ikke
gjør det.
Gud forstår deg – også når du kanskje opplever at andre ikke
gjør det.
I min ungdomstid hadde jeg en opplevelse av å stå alene, å
ikke ha noen nære venner, å ikke være forstått og akseptert for den jeg var.
Vi mennesker er sårbare og vi har et stort behov av å
oppleve oss elsket og verdsatt.
For meg var bønnen til Gud viktig i den tiden, hos Gud fant
jeg noe av det jeg savnet. Jeg opplevde at han så meg, elsket meg og hadde bruk
for meg.
Gud svarte også tydelig min bønn til ham. Min klare bønn til
Gud var at han skulle gripe inn i mitt liv og bruke meg. Det har han gjort, og
i dag vet jeg helt og fullt at han elsker meg, ser meg og bruker meg. Jeg får
være til nytte og bety noe for mennesker jeg møter.
Oppfordringen i dag er å sette sin lit til Gud, til at han
ser din lengsel og dine behov og at han vil svare deg.
Ingen går gjennom livet uten vanskeligheter, uten sorg, uten
lidelse, uten smerte.
Alle møter vi noen tunge og vanskelig dager i livet.
Heldigvis er de fleste dagene våre gode, fulle av sol og varme, i hvert fall
når vi ser tilbake på det i et langt perspektiv. Ser vi på en kortere del av
livet vårt kan alt være mørkt.
Her i dag sitter dere som har levd i 50 år etter at dere ble
konfirmert og dere som er 14 år i år og skal konfirmeres neste år.
Kjære konfirmanter, ta en prat med et menneske som har levd
2, 3 eller 4 ganger så lenge som deg selv. Deres livserfaring vil gi deg
perspektiv på ditt liv.
Jo eldre mennesket du velger å prate med er jo mer vil du få
ut av samtalen. 50-årskonfirmantene har levd omtrent 3,5 gang så lenge som
dere. Dine besteforeldre har kanskje levde 4-5 ganger så lenge som deg. Ta en
prat med dem om livet, om det å lengte, sukke, bli sett og oppleve omsorg og
kjærlighet i glede og sorg gjennom livet.
Kanskje kan de også fortelle at de ser spor av Gud gjennom
sitt liv, slik jeg har gjort her i dag.
Så må vi huske, slik vi hører i salmene i dag, at den
korsfestede og lidende Gud ikke bare døde, han stod opp og åpnet veien til
himmelen for deg og meg.
Livet her på jorden fører til evig liv i himmelen hos Gud
for den som tar imot Guds kjærlighet og setter sin lit til Gud.
Gud ser deg, han vil gi deg av sin kjærlighet og han vil
svare dine bønner.
Sett din lit til ham og ta imot hans gaver gjennom livet.
Kommentarer