Siden jeg i dag har hatt familiegudstjenester med utdeling av nytestamenter til 11-åringer valgte jeg i dag å bruke fortellerteksten i Luk. 8,4-15:
Mye folk strømmet nå til fra byene
omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved
veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.
Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk
væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og
kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele
hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den
som har ører å høre med, hør!»
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er
det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser,
for at de skal
se, men ikke se,
og høre, men ikke forstå.
Dette er meningen med lignelsen:
Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen
og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De
på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har
ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det
som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom
livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden
frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det
i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
Jeg var på sykehjemmet her om dagen og leste liknelsen om såkornet
som vi nettopp hørte.
Da spurte jeg om noen hadde drevet og sådd korn. Jo, det var
det en mann som hadde. Så spurte jeg videre om hvor mye det pleide å bli når
det vokste opp. 35 ganger det som var sådd sa han.
I lignelsen ble det 100 ganger!
Det er nesten tre ganger så mye som den eldre mannen regnet
med på jordene sine, i Norge i dag.
Jeg vil tro at på Jesu tid var avkastningen som såmannen i
liknelsen fikk nærmere ti ganger det en bonde den gangen kunne regne med å få.
Når vi da får høre at såkornet er Guds ord, ja nettopp det
ordet vi finner i Bibelen, da skjønner vi at her er det store, svært store
muligheter som ligger i dette ordet.
Guds ord kan gi mer igjen et vanlig såkorn, det har rett og
slett enorme muligheter for vekst i seg.
Det betyr at det er all grunn til å så det ut, og gjøre det
i rikelig mål.
Nettopp derfor er dere som blir 11 år i år invitert til
gudstjenesten i dag for å få hvert dere nytestamente. Det inneholder de fire
evangeliene, Paulus’ brever og en del andre bøker – totalt 27 bøker er samlet i
denne ene boka, som jeg har her.
Så hørte vi at ikke alt såkornet havnet i god jord og ble
til mye mer.
En del havnet på veien, noe på steingrunn og noe blant
tornebusker.
Det på veien ble spist opp av fuglene.
Det på steingrunn visnet straks det begynte å spire, for det
var ikke nok vann der.
Det som havnet blant tornebuskene ble rett og slett kvalt av
tornebuskene, som tok all næringen fra kornet.
Jesus forklarer liknelsen for oss:
Det kornet som havnet på veien, det er å likne med de som
hører Guds ord, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra dem.
Det som havnet på steingrunn er å likne med de mennesker som
tar i mot Guds ord med glede når de hører det, men så fort de blir satt på
prøve, så fort det skjer noe som kan rokke ved deres tro, ved det de har hørt,
så sier de at Guds ord kan vi ikke stole på.
Det som falt blant tornebusker er å likne med de menneskene
som hører Guds ord, og tar imot det og lar det vokse i dem, men så på veien
gjennom livet er det så mye annet som dukker opp – bekymringer, rikdom og
nytelser – ting som gjør at Guds ord blir kvalt i dem, det blir rett og slett
borte på grunn av alt som skjer i livet, både gode og mindre gode ting.
Jesus forteller oss rett og slett at det er mange ting i
våre liv som kan gjøre at Guds ord ikke får slå rot og vokse opp og bli til 100
foll i oss.
«Den som har ører å høre med, hør!», ropte Jesus når han
hadde fortalt lignelsen ferdig.
Han oppfordrer deg og meg til å bruke ørene våre.
Ikke bare til å la det vi hører gå inn det ene og så
forsvinne rett ut gjennom det andre, nei, vi skal bruke begge ørene.
La det du hører av Guds ord gå inn i stereo, gjennom begge
ørene samtidig, slik at det ikke forsvinner ut igjen, men blir i deg.
Når Maria, Jesu mor, hørte hva gjeterne hadde å fortelle når
de kom til stallen, så tok hun vare på alt står det og «grunnet på det i sitt
hjerte».
Hun gjemte det rett og slett i sitt hjerte, ikke slik at det
ble borte, men slik at hun kunne ta det fram og tenke over det innimellom.
Den som gjør sånn med Guds ord, altså putter det inn i hjertet
sitt og tenker over det og lar det få betydning i livet, det mennesket gir Guds
ord gode vekstvilkår og hos det mennesket vil Guds ord vokse seg stort og
sterkt.
Nå skal dere få et ord fra Gud, et eller flere vers fra
bibelen. De blir delt ut nå ….
Ta vare på dette ordet i ditt hjerte og la det vokse der.
Hvorfor er det så viktig da?
Hvorfor skal Guds ord vokse i oss?
Det gjeterne fortalte Maria, når Jesus var nyfødt, var at
hennes sønn var Frelseren, Messias – Guds egen Sønn. Derfor er det viktig for
oss å ta vare på Guds ord.
Gud vil gi oss del i sitt rike, han vil gi tilgi oss når vi
gjør noe galt og han vil gi oss evig liv i himmelen.
Det ordet er det vi kan lese mer om i Bibelen.
Det ordet er det viktig at vi tar vare på og lar vokse i
oss.
Det ordet er det viktig at også vi er med og
sår ut i verden i dag.
Kommentarer