Vi
har i dagens tekster allerede møtt Jeremia (Jer. 1,4-10).
Jeremia
viste til hvordan Gud hadde fortalt at han ville legge sine ord i Jeremias
munn, derfor trengte ikke Jeremia å være redd for å tale. Han kunne gå ut og
tale Guds ord frimodig.
Nå
skal vi høre om en annen person, det er en vi kjenner godt fra evangeliene. Den
ivrige Peter, han som talte Jesus midt imot når Jesus fortalte at han skulle dø
og som fornektet at han kjente Jesus natt til langfredag.
Dette
hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Matt. 16, 13 – 20
Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi,
spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte:
«Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen
av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte
Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa:
«Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart
deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen
vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg
vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i
himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han
disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
Hvem
er Jesus?
Det
spørsmålet fikk Peter og de andre disiplene.
Den
ivrige Peter blir talsmann for disiplene i det han sier: «Du er Messias, den
levende Guds Sønn.»
Messias
– Kristus – den salvede
Messias
er hebraisk og betyr den salvede.
Vi
er vant til å bruke Jesus Kristus, Kristus er gresk og betyr den salvede.
Den
salvede betyr kongen, for kongene i Israel ble salvet med olje, når de ble
innsatt som konger. Man ventet nå en ny konge, det var på Jesu tid lenge siden
Israel hadde hatt en konge, men man ventet på en ny konge. Kongen skulle være
av den gamle kongeætten – Davids ætt.
Nå
sier Peter at Jesus er denne kongen, den salvede av Davids ætt, som de venter
på.
Allerede
noen vers etter dagens prekentekst blir det klart at Peter ikke forstår hva
dette faktisk betyr. Han forsto ikke hvem Jesus var og han forsto langt mindre
hvilken oppgave Jesus hadde. Det ser vi igjen og igjen i evangeliene. Peter
sliter med å finne ut av hvem Jesus er og hva det betyr at han er Guds sønn,
Messias.
Allikevel
kommer nå en klar og tydelig bekjennelse ut av hans munn. Svaret på spørsmålet
ble plutselig helt klart for Peter, han var ikke tvil om hvem Jesus var, der og
da.
Hvordan
kan en mann plutselig være så sikker?
Jesus
gir oss svaret:
«dette
har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.»
Bekjennelsen
er blitt åpenbart, synliggjort av Gud selv.
Ingen
annen kan vise for oss hvem Jesus er.
«ingen
kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.» (1. Kor. 12,3b)
Det
er et svar som bare kan gis av den som tror, så sant svaret er oppriktig ment.
Det
er ikke vanskelig å si ordene med munnen, men for at det skal være en
bekjennelse må også hjertet være med, det er her Ånden kommer inn. Det er Den
Hellige ånd som kan virke denne troen i våre hjerter, slik som Gud kan åpenbare
for oss sannheten om hvem Jesus Kristus er.
Vi
kan åpne opp våre sanser og se og ta imot fra Gud i tro og når vi gjør det kan
vi bekjenne med munn og hjerte – slik Paulus uttrykker det i brevet til
romerne:
«For
hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud
har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Rom. 10,9)
Det
er ikke tilfeldig at vi bruker samme røde farge i dag som vi brukte i pinsa.
Bekjennelsen
og troen er virket av Ånden, den samme ånd som pinsedag kom ned over disiplene
og gjorde dem i stand til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus.
Bekjennelse
og troen er også i dag virket av Ånden, den samme ånd som kom ned over
disiplene pinsedag – gjør den oss i stand til å forkynne evangeliet om Jesus
Kristus?
Kirkens
grunnlag er bekjennelsen av Jesus som Messias, det var på det svaret Jesus
startet byggingen av sin kirke. En forutsetning for at byggverket skal vokse er
at stadig nye mennesker kan bekjenne Jesus som Messias. Det forutsetter at de
blir kjent med ham, får høre hva han har gjort og hvem han er.
Ja,
det er Gud selv som åpenbarer hvem Jesus er og virker troen i oss, men samtidig
er han helt avhengig av at vi formidler evangeliet videre, at vi forteller
mennesker i dag om Jesus, slik at Gud kan virke i dem og de kan komme til tro.
Det
handler ikke om din og min kraft og heller ikke om Peters kraft, vi er alle
mennesker som får det vi trenger for å forkynne evangeliet fra Gud.
Det
ser vi tydelig i det som skjedde pinsedag. Disiplene hadde fått beskjed om å
vente og de ventet til Den Hellige Ånd kom ned over dem. Da kunne de, fiskere,
tollere og andre vanlige mennesker, forkynne evangeliet om Jesus Kristus, for
alle som var i Jerusalem, på flere forskjellige språk, slik at alle hørte
evangeliet på sitt språk. Dessuten var deres forkynnelse preget av en makt og
myndighet som ikke kan komme fra mennesker. Alle som hørte dem og forsto at
dette var ikke deres eget, men fra Gud selv, kom til tro. Det skjedde pinsedag
og det skjedde i tiden framover.
Det
skjer den dag i dag, når vi forkynner, når vi forteller om Jesus kan Gud
åpenbare seg for mennesker i dag, slik at de kommer til tro.
I
dag er det vi som er Jeremia og Peter og de andre disiplene, i dag er det vi
som skal føre budskapet om Jesus videre til stadig nye mennesker og nye
generasjoner. Dere som er foreldre og faddere til de barna som er døpt her i
dag, har fått i oppgave å fortelle videre om Jesus til dåpsbarnet. Ja, vi har
alle fått den oppgaven, å lære barna opp i den kristne tro, slik at de selv kan
bekjenne at Jesus er Messias, Guds levende sønn.
I
dag er tiden for å bekjenne at Jesus er Messias, Guds levende sønn, og slik
igjen legge grunnvollen for vår kirke og i dag er tiden for å bringe dette
budskapet til nye generasjoner i vårt land og til mennesker i hele verden.
Blir
du med?
Kommentarer