Veirydderen

Vi er kommet til 3. søndag i adventstiden, botens adventssøndag.

I dagens tekst taler Døperen Johannes til folket og han har en skarp tunge.

     Luk. 3,7-18:

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»

    «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

    Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

    Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.

Johannes’ ord er skarpe og kanskje til og med provoserende i sin klarhet. Han kaller sine tilhørere for ormeyngel, taler om vreden som skal komme og oppfordrer tilhørerne til å bære frukt som svarer til omvendelsen.

Det er harde ord vi får fra Døperens munn i dag.

Hva vil han med dette?

Døperen vil rett og slett få sine tilhørere til å besinne seg. Han vil hjelpe folket til å bryte opp fra sine skinnliv og sin falske trøst. Det nytter ikke å sette sin lit til at mann er Abrahams barn og dermed er alt vel og bra.

Døperen taler til Jesu samtid, til mennesker som er vant til å forholde seg til Guds ord og stole på at det er nok å være Abrahams barn.

Døperen taler til oss, til deg og meg her i dag. Til oss som er vant til å stole på at det er nok å være døpt, å høre til i Guds familie.

Døperen ville at folket skulle se hvem de var og finne seg selv.

I dag er det oss det gjelder, i dag er det vi som må se oss selv og finne ut hvem vi er.

Bare på den måten kan vi også se Gud og hvem han er.

Vi er i adventstiden, vi forbereder oss til jul, til Guds komme til verden. Igjen blir vi minnet på at å forberede seg til Guds komme også er å se på seg selv og finne ut hvem en selv er.

Det er først når vi ser hvem vi selv er, hvordan vi er, og tør å innrømme det overfor oss selv og Gud, at vi er på vei til å finne oss selv. Da kan det bli ett oppgjør, et oppbrudd, en ny start.

De som hørte Døperen Johannes og begynte å forstå hvem de selv var det var de som stilte spørsmålet «Hva skal vi gjøre?»

Det er først når vi stiller spørsmålet «Hva skal jeg gjøre?» at vi virkelig har funnet oss selv i møte med Gud.

Det er dagens spørsmål.

Det er omvendelsens spørsmål.

Døperen Johannes peker på folkets medmenneskelige relasjoner som svar på spørsmålet:

«Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt»

 «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

Del med deg. Det du har skal du dele med dine medmennesker. Har du klær, mat og penger så kan du dele med noen som ikke har.

Vær redelig. Forhold deg til lover og regler og krev ikke mer av andre enn det du har lov til. Ja, krev ikke mer av andre enn av deg selv.

Vær rettferdig. Ta deg ikke selv til rette og bruk ikke vold eller løgn overfor andre. Vær fornøyd med det du har.

Når vi har funnet oss selv og vendt om til Gud er det noe som må skje. I det at vi ser oss selv får vi også mulighet til å se vår neste og vår holdning overfor våre medmennesker må forandres.

Omvendelsen har sine frukter – det er det dette handler om.

Gjennom handlinger blir omvendelsen synlig. Den som har sett seg selv, får nødvendigvis et nytt syn også på verden rundt seg.

Samtidig viser også den omvendte for omverdenen at livet er blitt forandret, blitt nytt. Handlingene vitner om omvendelsen.

Døperens mål med sin tale var å rydde vei for Messias. Når folket hadde hørt ham og sett sitt behov for å vende om og fått vite hvordan omvendelsen skulle bære frukt, da var de rede for å spørre etter Messias.

Var han nå endelig kommet? Var det han som stod foran dem her ute ved Jordanelvens bredd?

Det er når vi har sett hvem vi selv er at veien til Gud er ryddet.

Messias har kommet til verden, vi forbereder oss for å feire det om noen få dager. Derfor er det igjen tid for å rydde vei, for å finne oss selv og hvem vi er og se at vi fortsatt trenger omvendelsen.

Det er først når vi ser oss selv at vi kan se Guds frelse. Det er nødvendig å bryte ned vår mur av falsk trygghet som vi gjerne bygger opp rundt oss selv.

Til oss ville Døperen sagt at det er ikke nok å være døpt, og det er heller ikke nok å komme til kirka og gå på gudstjeneste. Nei, det er ikke en gang nok å være ansatt i kirka. Ingen av oss er fri for faren for å bygge opp en mur av falsk trygghet rundt oss selv.

I dag er det tid for å se på oss selv igjen og bryte ned denne muren, slik at vi igjen kan glede oss over at en Frelser er oss født!

Han er den eneste veien til Gud