I
forkant av dagens prekentekst står det om hvordan en rik mann kom til Jesus og
spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. Samtalen slutter med at mannen
går bedrøvet bort, etter at Jesus har oppfordret ham til å selge alt han eier
og følge Jesus.
Etter
at mannen er gått taler Jesus til disiplene om hvor vanskelig det er for den
som «stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike». Disiplene ble forskrekket og
spurte hvem som kan bli frelst. Jesus svarte: «For mennesker er det umulig, men
ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»
Der
kommer vi inn i teksten.
Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har
forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som
har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller
åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye
igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og
åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av
de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.» (
Jeg
tror Peters spørsmål er oppriktig. Han er skremt av det Jesus har sagt og lurer
på hva som vil skje med han selv og de andre disiplene – de som har forlatt alt
for å følge Jesus.
Nei,
de har ikke solgt sin eiendom. Peter har fortsatt hus i Kapernaum og det er
tydelig at han også har beholdt sin fiskebåt og alt utstyret. Han har gått fra
dette for å være sammen med Jesus, for å følge Jesus, for å være en disippel,
få undervisning og se hva Jesus gjør. Nøkkelen til vårt forhold til eiendeler
ligger i det Jesus sier om å stole på rikdom. Når det gjelder Guds rike og
muligheten til å komme inn i det, så hjelper ikke all verdens rikdom og det er
når vi ser og forstår det at vi kan ha et forhold til våre eiendeler som blir riktig.
I
en av tekstene vi leste før dåpen i dag hørte vi at vi må bli som små barn for
å kunne komme inn i Guds rike. De små har ingenting, men de kan ta imot og det
er nok for å kunne komme inn i Guds rike.
Peter
har satt hele sitt vanlige liv på vent, han har gått fra sin vanlige jobb og
tilbringer det aller meste av sin tid sammen med Jesus og de andre disiplene.
Ja, slik sett har han forlatt alt for Jesus. Er det nok?
Jesus
svarer at den som har forlatt alt
-
skal få hundre ganger så mye igjen, i denne tiden – her i dette livet –
i form av hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer.
-
skal møte forfølgelser.
-
skal få evig liv i en den kommende verden.
«Hundre
ganger igjen.»
Jesus
gir uttrykk for at det vil lønne seg å følge ham. Det vil gi utbytte, her og
nå, i form av «hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer».
Alt
det man har forlatt vil man få mer av og det allerede her og nå.
Det
er viktig å forstå at når Jesus prater om dette er hans perspektiv annerledes
enn vårt. I Guds rike ser alt annerledes ut.
Det
betyr at det er langt fra slik at ditt fysiske hjem vil vokse og bli større,
eller din familie og du plutselig vil ha flere biologiske mødre, eller at ditt
arbeid skal gi mer betalt.
Hørte
dere forresten at han ikke nevnte fedre? Det til tross for at han nevnte far i
oversikten over det man forlater? Grunnen er ganske enkel – det finnes bare en
Far for den som er frelst en Far med stor F – Gud selv.
Det
er en nøkkel til resten. Det handler om en lønn som er knyttet til ditt nye
liv.
Hørte
dere hva jeg sa til de syv barna etter at de var døpt?
«Den
allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud
styrke deg med sin nåde til det evige liv.»
«gjort
deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet»
De
syv barna fikk en ny familie i forbindelse med dåpen. De ble en del av den
kristne familien, av de som tror på Jesus Kristus.
Deres
familie økte i størrelse, slik det også skjedde med deg når du ble døpt.
Slik
er det for oss som holder fast ved troen og velger å fortsette å være Guds
barn. Vi har en kjempestor familie, vi er rett og slett i familie med alle
andre som også er Guds barn.
Hjemmet
vårt er Guds rike på jord, ja, vi har plutselig fått et stort hjem, fordi vi
hører til alle steder der Guds barn på jorden samles.
Det
er en rikdom å ha en stor familie og et hjem overalt hvor man kommer, blant
Guds barn.
Jesus
forteller også at forfølgelse er en del av «kompensasjonen» for de som velger å
følge ham. For oss kan det høres fjernt ut og dessuten merkelig at det skal
regnes som kompensasjon. Hvorfor skal man måtte tåle forfølgelse?
La
oss først se hvor fjernt det faktisk er.
Er
det noen her som har vært i Egypt eller Marokko?
Mange
reiser på ferie til de landene hvert år.
I
begge landene blir kristne i dag forfulgt.
Her
er et kart som viser hvor i verden kristne i dag blir forfulgt.
Verst
er det i de to landene som er markert med svart, Nord-Korea og Somalia, der er
forfølgelsen ekstrem.
I
noen land er det blitt vesentlig verre de siste årene, ikke minst etter at IS
begynte å herje, så som i Irak og Sudan. De utrydder rett og slett kristne. De kristne
som ikke vender om til Islam blir forfulgt og tatt livet av.
Det
er vanlig i flere muslimske land at en kristen som gifter seg med en muslim må
konvertere til Islam.
En
kirke som har slitt i mange år er den Evangelisk lutherske kirke i Jordan og
det Hellige land. Denne lutherske søsterkirken til oss holder til i Jordan og i
Israel. Mange av deres medlemmer er palestinere, som bor i okkuperte områder i
Israel. Vi finner dem i Betlehem, i Jerusalem og i Gaza. De får stort sett
utøve sin tro i fred, men de har langt færre rettigheter og muligheter til et
liv i full frihet enn andre, til tross for at de ikke er fanger. Styresmaktene
setter blant annet grenser for deres muligheter til å flytte, ved å ikke gi dem
lov til å melde flytting et sted, og da får de heller ikke sykeforsikring og
andre velferdsgoder så lenge de oppholder seg der.
Til
tross for forfølgelse velger de fleste kristne å forbli kristne. Hvorfor?
Det
tror jeg er knyttet sammen med de to andre tingene som venter den som følger
Jesus.
Allerede
en stor og sterk kristen familie her i verden er en viktig årsak for mange til
å forbli kristne til tross for forfølgelser.
Samtidig
er troen på det som venter etter dette liv, nemlig det evige liv, en viktig
motivasjonsfaktor, den tredje kompensasjonen Jesus taler om i dagens tekst. Det
å vite at vi har et evig liv i vente gjør noe med vår tro og vår utholdenhet i
forfølgelser.
Hva
har den som venter på et evig liv i himmelen etter at livet her er over, å
frykte? Ikke døden i hvert fall, for døden er inngangsporten til det evige liv.
Det
finnes et evig liv i vente etter livet her for alle som holder fast ved Jesus
Kristus og følger ham. I det å følge og holde fast ved ham ligger også å ha
løse teltplugger til alt av rikdom med verdens øyne, for vår rikdom er en annen
rikdom, i en annen verden, i Guds rike, der hvor «mange av de første skal bli
de siste, og de siste skal bli de første.»
Kommentarer