Dagens prekentekst er hentet fra evangelisten Markus:
Mark. 3,13-19
”Så gikk han opp i fjellet. Han
kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han pekte ut tolv, som han også
kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende
dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut de onde åndene. Han utpekte de
tolv: Det var Simon, som han ga navnet Peter, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans
bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner – og
Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus,
Simon Kananeos og Judas Iskariot, han som forrådte ham.”
Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er
sannhet. Amen
Jesus plukke ut tolv menn.
Tolv menn som fikk en spesiell oppgave.
De var håndplukket av Jesus.
Vi har hørt om hvordan Paulus ble omvendt og døpt (Apg. 9,1-19). Han var
blitt utvalgt av Gud for å fortelle om Jesus.
Vi har hørt om folk som gammeltestamentlig tid ble sendt ut
for å fortelle om Gud til mennesker (Jes. 66,18-19).
”Disse må ha vært helt spesielle, gode, stødige, troende
mennesker som alltid lyttet til Gud og gjorde hans vilje. Derfor ble de utvalgt
og derfor fikk de en oppgave. Dette gjelder overhode ikke meg. Dagens tekster
handler ikke om meg.”
Stopp!
Tenker du slik?
Tenker du noe liknende?
Lytt – for jeg har noe å fortelle deg i dag.
Disse tekstene er i dag til oss, og de skal fortelle oss noe
helt spesielt.
Gud har utvalgt deg!
Gud sender deg!
Gud har en oppgave til deg!
Lytt videre – jeg mener det jeg sier. Dette handler om oss,
om deg og meg, om deg som er fadder til et av dåpsbarna, om deg som er nybakt
mamma eller pappa, om deg som er onkel eller tante, bestemor eller bestefar, ja
det handler om hver enkelt av oss som er her i dag.
Gud har utvalgt hver enkelt av oss, sendt oss og gitt oss en
oppgave.
”Ja, men …” tenker du kanskje nå ”… jeg tror ikke så mye,
jeg har ikke noe sterkt forhold til Gud, det kan da være han finnes. Det er
ikke meg hun prater til.”
Jo, det er til deg, til nettopp deg, og alle andre her. Vi
er alle Guds utvalgte og vi er omtrent som de menneskene Gud har utvalgt
tidligere.
Disse tolv, som Jesus valgte ut, blant dem fantes det menn
som sviktet, bannet, forrådte, var ulærde, tvilte, satte seg selv høyt, satte
seg selv lavt og så videre. Blant disse tolv mennene fantes ikke en eneste som
ikke hadde noe galt ved seg. Alle tolv hadde mangler, ja, i flertall, ingen av
dem var fullkomne, akkurat som alle oss andre. De var tolv helt vanlige menn.
Hva er du da utvalgt til?
Jesus pekte ut disse mennene ”for at de skulle være sammen
med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive
ut de onde åndene.”
Du er først og fremst utvalgt til å være sammen med Jesus,
til å ha et tett og nært forhold til Jesus, til Gud. Jeg skal døpe tre barn i
dag, da blir de satt inn i et tett og nært forhold til Jesus, til Gud.
Er du døpt?
Da er du tegnet med korsets tegn til et vitnesbyrd om at du
skal tilhøre Jesus Kristus.
I dåpen blir vi alle satt inn i dette nære forholdet til
Jesus, det kan ingen ta fra oss noen gang. Plassen er din, så er det opp til
deg å ta den bruk, å fortelle Jesus at du vil være i hans nærhet.
Du er utvalgt til å være sammen med ham.
Det er der, i Jesu nærhet, som alt starter for oss, det er
der vi kan få den opplæring vi trenger, det er der vi kan hente inspirasjon, få
vite hva vi skal gjøre og bli sendt ut.
I dag har vi alle kommet inn i Guds nærhet, i det vi kom inn
i kirka er vi i Guds nærhet. Gud har i dag noe å gi til akkurat deg. Når vi er
i hans nærhet vil han alltid gi oss påfyll, gi oss kunnskap og kraft og styrke
til de oppgavene han gir oss.
I Guds nærhet får vi lov til å sitte ned og ta imot hans
ord. Vi kan lytte, lese og samtale. Guds ord får på slik på ulike måter lov til
å slå rot og vokse i oss.
I dag har vi hørt tekster fra Bibelen, Guds ord er lest.
Akkurat nå hører dere Guds ord utlegges, forklares, slik at
det skal bli letter å forstå og se at det faktisk er viktig og relevant for deg
i dag.
Etter at gudstjenesten er ferdig er det mulig for oss alle å
samtale om det vi har hørt i denne gudstjenesten, prate sammen om det for å
forstå enda mer av det og gjøre det til vårt.
Ta deg tid til å prate med noen om det du har hørt her i
dag. Det er også å være i Guds nærhet.
Ta deg også tid til å prate med Gud om det du har hørt, be
til ham. Det er å være i hans nærhet.
Dernest er du utvalgt til å sendes ut.
Ja, ikke få helt skrekken nå.
Hør hva det betyr.
Å sendes ut betyr at du går en annens ærend. Den som har
sendt deg ut er ingen mindre enn Gud selv. Det er han som står bak, som er
oppdragsgiveren og han har en plan og har mulighet til å gjennomføre den.
Ikke bli slått at panikk, men lytt til Gud, så vil han
fortelle hvordan du skal utføre hans oppdrag.
Du er sendt ut for å forkynne, og du sitter jo nettopp nå og
tar imot Guds ord. Det er ikke noe annet du skal forkynne. Gud sender oss ut
for å fortelle om ham, for å fortelle om det vi hører her i kirke og det vi
leser i Bibelen.
Det betyr at hvis du forteller en du kjenner om at du har
vært her i dag og gjengir litt fra tekstene, prekenen og salmene, så forkynner
du Guds ord for dette mennesket!
Vanskeligere er det ikke.
Å forkynne handler om å dele med seg av Guds ord, og det
gjør vi så fort vi prater om det med noen.
Dere foreldre og faddere til dåpsbarna får en spesiell
oppgave knyttet til nettopp dette barnet. Dere skal være med og gi Guds ord til
det barnet, til Marie, Tobias eller Leon, skal du gi Guds ord videre.
Det kan du gjøre ved å følge ditt barn eller ditt fadderbarn
til kirka, når det kommer brev hjem om at det foregår noe her nettopp for ditt
barn.
Det kan du gjøre ved å ta fram dåpslyset når dåpsdagen
kommer igjen og fortelle litt rundt det.
Jeg traff ei kvinne for en stund siden som fortalte at hun
hadde gitt sitt fadderbarn en spesiell gave i forbindelse med dåpen, et lite
emaljert hjerte med Fader vår skrevet på baksiden, som halskjede. Hver gang hun
var på besøk hos sitt fadderbarn så de på dette smykket og leste bønnen sammen.
Hun forkynte for sitt fadderbarn.
Til slutt er vi utvalgt til ”å drive ut onde ånder”.
Dette høres nok fremmed ut for mange av oss, allikevel står
det her og det står som en naturlig del av det totale oppdraget. Samtidig tror
jeg mange av oss ikke helt forstår hva dette faktisk handler om.
Så, i stedet for å lukke ørene og si at dette er for dumt,
hør hva det faktisk handler om.
Det er faktisk slik at det onde står mot det gode, at de
onde ånder må vike for Den gode ånd, Guds ånd, for å gjøre plass for Gud i våre
liv.
Oppdraget peker på det samme som Døperen Johannes drev med –
han var en veirydder, som ryddet vei for Jesus i menneskers liv.
Dette handler om å fjerne det som hindrer oss fra å ta imot
evangeliet om Jesus Kristus som vår Frelser.
Det handler om å lindre smerte og føre mennesker til et
tillitsfullt forhold til Gud.
Sagt på en annen måte:
Det handler om å legge til rette for at den vi forkynner for
kan ta imot budskapet vi kommer med.
For at vi skal kunne ta imot budskapet om Jesus som vår
Frelser, så er det noe som må bort, noen tanker, noen motforestillinger, hva
dette er kan variere fra menneske til menneske – noen vil si ”jeg er et alt for
dårlig menneske til at Gud vil ha noe med meg å gjøre”, mens andre vil si ”jeg
har alt jeg trenger, hva skal jeg med Gud til?”
Slike motforestillinger og alle andre typer for
motforestillinger i møte med evangeliet kommer fra den onde og er slik sett
onde ånder i oss.
Hver gang vi har dåp starter vi trosbekjennelsen med å fortelle
at vi ikke vil ha med djevelen å gjøre, vi starter med en forsakelse:
”Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans
vesen.”
Det betyr at vi forholder oss til at det finnes en ond makt
og onde ånder, samtidig som vi sier at vi ikke vil ha noe med det å gjøre.
Så er vi da utvalgt, hver og en av oss, til å være sammen
med Jesus Kristus, til å forkynne evangeliet og til å ha makt til å drive ut
onde ånder.
Oppdraget er gitt til hver og en av oss, på samme måte som
de tolv fikk det.
La oss fullføre oppdraget og gå ut og leve etter det.
Kommentarer