I går var det 13. søndag etter pinse og prekenteksten var hentet fra Det Gamle Testamente, fra Salmenes bok. Det er en salme som mange kjenner seg igjen i. Den handler om at Gud griper inn i våre liv, reiser oss opp og setter oss på en sikker grunn, og av det blir det lovsang. Den handler om å stole på Gud og peke på hans storhet. Salme 40, 2 – 6 Jeg ventet og håpet på Herren, han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. Salig er den mann som stoler på Herren og ikke holder seg til de stolte, til dem som faller fra i løgn. Herre, min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles. Salmisten roper til Herren. Han er i dyp...
Tanker i forbindelse med prekentekster i Den norske kirke
Kommentarer