Dagens evangelium står hos evangelisten Johannes, Joh. 12,42-47
Jesus sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12)
Vi er inne i årets mørkeste tid, da vi knapt nok ser dagslys. Ja, noen dager er det så overskyet eller tåkete at det ikke blir skikkelig lyst selv midt på dagen. Vi vet godt forskjell på lys og mørke, og hvilken betydning lyset har for oss.
Uten lys kan vi ikke se i mørke.
Lyset er livsnødvendig for oss i det daglige. Vi er avhengige av det for å ha et godt liv.
Jesus taler om seg selv som verdens lys, og gir oss da en antydning om at han er nødvendig for oss i vårt liv.
Vi hørte hva Paulus skrev til menigheten i Korint:
«For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.» (2. Kor. 4,6)
Gud selv har gitt oss lyset, ja også i overført betydning. Gud har sendt Jesus til verden, for at Jesus skal være et lys for oss.
Gud har latt dette lyset skinne helt inn i våre hjerter, i ditt og mitt hjerte. Det gjør han for at vi skal se og forstå det som er så stort og forunderlig at vi nesten ikke kan tro det – at Jesus Kristus er Guds herlighet åpenbart på jorden.
Egentlig behøver vi ikke å forstå helt og fullt, Paulus taler om å ha kunnskap om – å kjenne til, å vite. Det er ikke alt vi vet som vi forstår helt og fullt. Jesus hører til det vi aldri kan forstå helt og fullt. Jesus kan vi bare gripe, ta imot og holde alt det vi har hørt og vet om ham for sant, tro det.
Å tro på Jesus er å tro på ham som har sendt ham.
Jesus har ikke kommet til verden av seg selv, ut av intet. Ingen big bang.
Jesus har kommet fra noe, han har et utgangspunkt, han er sendt. Det betyr at han faktisk kommer et sted i fra og har vært der tidligere. Johannes forteller om det i starten av sitt evangelium. Han sier «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» (Joh. 1,1f)
Ordet med stor O er ingen mindre enn Jesus Kristus. Det blir tydelig litt lengre ut i den teksten jeg siterte. Jesus har altså vært fra begynnelsen hos Gud. Han var der når Gud skapte verden med sitt skapende ord.
I det vi tror på Jesus tror vi også på noe mer, vi tror på Gud, siden det er Gud som har sendt Jesus. Guds eksistens blir åpenbart i det at Jesus kom til verden, i det lille barnet i krybben, kommer Gud selv til syne for oss i verden.
Å se Jesus er å se ham som har sendt ham.
Når gjeterne kom til stallen den natt Jesus ble født, så de ikke bare et lite nyfødt barn – de så Gud selv.
De hadde fått høre av engelen: «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.» (Luk. 2,11) og de gikk og fikk se alt slik engelen fortalte dem. Når de så barnet, så de Messias, Gud selv på jorden, og de fortalte det videre til de som var der.
Vismennene fant også veien til stallen og fikk se barnet «De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham.» (Matt. 2,11). De hyllet et lite barn som en konge, ja som en Gud, når de så det lille barnet så de Gud selv. De visste at de hadde kommet til rett sted og de bøyde nå kne og hyllet barnet.
Når Johannes taler om å se Jesus taler han om noe mer enn bare å se med øynene, han taler om å virkelig se hvem Jesus er. Det betyr at han taler om å se på en måte vi også kan se Jesus i dag, til tross for at han ikke lenger går omkring på jorden rent fysisk. Vi kan fortsatt se hvem Jesus er.
Vi har mulighet til å se det samme som gjeterne og vismennene så, i det de kom inn i stallen og så det lille nyfødte barnet.
Gjennom de ord vi leser i Bibelen om Jesus, gjennom de sangene vi synger, gjennom det vi hører om Jesus og gjennom det vi gjør i kirka når vi døper og går til nattverd. I alt dette kan vi se Jesus i dag, vi kan se hvem han er og når vi ser ham, så ser vi også Gud, siden Guds herlighet lyser fram i Jesu ansikt.
Den som ser Jesus slik han er, tror.
«ingen som tror på meg, skal bli i mørket», sa Jesus i dagens tekst.
Å tro på Jesus er å komme ut av mørket.
Vi vet hvor mye vi trenger lyset, og dermed hvilket behov vi har for å komme ut av mørket. Det mørke Johannes taler om er et mørke som kommer når vi lever vårt liv uten Jesus Kristus, uten han som er verdens lys. Det mørket kan vi komme oss ut av, også midt i vinterens mørke.
I det vi tror på Jesus, så tror vi på han som er verdens lys, da kommer vi inn i hans lys.
Når vi har dåp tenner vi et lys for dåpsbarnet, et dåpslys, som barnet får med seg. Jeg leser i den forbindelse nettopp det vers jeg siterte helt i starten av dagens preken:
Jesus sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12)
Lyset har kommet inn i våre liv i det vi ble båret til døpefonten og døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I dag er det opp til oss å holde fast ved det lyset i våre liv, slik at vi kan gå i lyset.
Dåpslyset skal følge barnet i årene framover og tas fram for å minnes at barnet er døpt og at Jesus er verdens lys. I det ligger også å bli minnet om at vi ved å følge Jesus har livets lys.
Jesus er kommet til verden som lys, vi kan ta imot ham, se ham og tro ham, og slik komme ut av mørket.
Kommentarer