Pinsedags morgen.
Disiplene satt i Jerusalem, redde og forvirret, men også undrende og forventningsfulle – hva vil skje? Når vil det skje?
Henrik Ibsen og Eivind Skeie beskriver det som skjedde denne morgenen og dets betydning:
Velsignede morgen da gudsrikets tunger
traff jorden som flammende stål.
Fra jorden mot borgen nå arvingen sjunger
på gudsrikets tungemål.
Velsignede morgen, det bruser en tone
mot høyden fra dypeste grunn,
Når Ordet om Kristus, hans kors og hans krone
blir ild i vår salmemunn.
Velsignede morgen da himmelske røster
klang jublende ut over jord.
Gud sendte oss Ånden, den talsmann og tørster,
som lærer oss livets ord.
Velsignede morgen, vi oppstod av døde,
forløst ved den mektige klang,
når mennesketunger må flamme og gløde
og juble mot Gud i sin sang.
Velsignede morgen da gudsrikets tunger
traff jorden som flammende stål.
Fra jorden mot borgen Guds menighet sjunger
på gudsrikets tungemål.
(v. 2-4 Eivind Skeie, v. 1 og 5 Henrik Ibsen)
Dagen for feiringen av at Den Hellige Ånd kom over disiplene, slik at de kunne begynne å forkynne evangeliet for folk i Jerusalem og ut over hele verden, er her igjen.
Dagens evangelium erc fra evangelisten Johannes i det 14. kapittel:
Teksten tar oss tilbake til tiden før Jesu død, nærmere bestemt til Skjærtorsdag og Jesu siste måltid med disiplene. Her gir Jesus disiplene et løfte – de skal få en talsmann, en som kan være hos dem for alltid, sannhetens Ånd.
Det skjedde mye forunderlig og merkelig i tiden rundt og etter Jesus død og oppstandelse. Disiplene ventet fortsatt på at dette løftet skulle oppfylles og det skjedde på pinsedag, 50 dager etter at Jesus stod opp fra det døde.
Virkningen var enorm.
Ildtunger traff dem og de talte ulike språk – alle mennesker som på denne tiden var samlet i Jerusalem for å feire en jødisk høytid kunne høre disiplene tale på nettopp deres språk. De kunne forstå det som ble sagt. Språket var ikke lenger noen hindring.
Ildtunger traff dem og de talte med frimodighet og kraft – de som hadde vært fortvilet, redde og undrende sto nå åpent fram og fortalte om Jesu gjerning på korset. Alle fikk nå høre om hvordan Jesus tok på seg våre synder og døde for vår skyld.
Men hva så?
Vi kan lese om hva som skjedde de neste dagene og årene i Apostlenes gjerninger. Ordet om Jesus Kristus som verdens frelser ble spredt utover og stadig flere mennesker kom til tro og lot seg døpe.
Men så da?
Vi kan følge kristendommens utbredelse opp gjennom historien. Ordet om Jesus Kristus som verdens frelser er i årenes løp blitt spredd utover verden og hvert år komme mennesker og lar seg døpe, eller bærer fram sine barn til dåp.
Men hva så?
Hvor er det blitt av denne kraften og frimodigheten, denne brennende ilden i forkynnelsen? Hvor er det blitt av tungetalen, de mirakuløse hendelsene, masseomvendelsen og entusiasmen?
Innimellom nås vi av vitnesbyrd fra misjonsmarken som kan ligne på dette.
Innimellom nås vi av vitnesbyrd fra vårt eget land om at mennesker blir grepet av vitnesbyrdet om at Jesus Kristus er deres Frelser.
Men – hvor er ilden? hvor er gløden? hvor er frimodigheten?
Eller, sagt på en annen måte – hvor ser vi spor av Den Hellige Ånd i dag – hos oss????
Jesus sier at vi trenger Den Hellige Ånd og at han vil være vår Talsmann og vår hjelper.
Vi trenger Ånden for å bli kjent med Jesus.
Vi trenger Ånden for stadig å bli minnet om det Jesus gjorde, for oss på korset, i påsken.
Vi trenger Ånden for å vite hva som er rett og galt, sannhetens Ånd kan vise oss vei gjennom livet.
Vi trenger Ånden for å leve, både her i dag og i all evighet. Ånden er livspusten.
Den Hellige Ånd er gitt oss i dåpen – vi har den og den er nødvendig for oss som kristne. Allikevel holder mange av oss litt avstand til Den Hellige Ånd og dens gaver.
Det handler nok om noe av det samme som gjør at pinsen som høytid står svakere enn jul og påske. Det er så konkret og greit å forholde seg til et barn og til en mann som dør på et kors. Det er livet fra fødsel til død. Litt mer komplisert blir julen når vi sier at Gud ble menneske – det lille barnet var Gud og menneske. Litt mer komplisert blir påsken når vi skal forholde oss til oppstandelsen også og til at Jesus tok på seg vår skyld når han døde og at han åpnet veien til himmelen for oss når han stod opp igjen.
Allikevel er dette mulig å forholde seg til, fordi det finnes noe konkret og håndfast i både julens og påskens budskap.
Det er annerledes med pinsen.
Tunger som av ild kom over disiplene.
Jesus taler om Talsmannen og om Sannhetens Ånd.
Det kan ikke tas på, det er flyktig, ja, Den Hellige Ånd kan vi normalt ikke se – han er usynlig for oss.
Mange av oss har lett for å synes at det vi ikke ser og ikke kan ha kontroll over er litt skremmende. Det som er litt skremmende holder vi oss gjerne unna, dersom vi har mulighet til det.
Dessuten er jo det som er usynlig og som vi ikke har kontroll på ofte vanskelig å få tak i og forstå.
Slik sett er det ikke rart at pinsen blir en høytid vi ikke har så god greie på. Allikevel er det en høytid som er viktig fordi den trekker trådene sammen og er utgangspunktet for kirkens virksomhet i verden den dag i dag.
Jeg tror at vi faktisk kan se spor av Den Hellige Ånds virke i menigheten hos oss i dag. Se deg rundt og se om du kan finne noen slike spor.
Den Hellige Ånd virker og ønsker å prege oss alle. La Den Hellige Ånd slippe til i ditt liv – bare slik kan du se mer av Guds storhet og Guds kjærlighet til deg.
Den Hellige Ånd vil gjøre Gud synlig i blant oss.
Den Hellige Ånd vil vise oss sannheten om Gud.
Den Hellige Ånd vil gi oss kraft og styrke til å leve våre liv her og nå.
La Den Hellige Ånd være din Talsmann.
La Den Hellige Ånd vise deg Guds kjærlighet, slik at det kan være en kilde til lys og glede i ditt liv.
Disiplene satt i Jerusalem, redde og forvirret, men også undrende og forventningsfulle – hva vil skje? Når vil det skje?
Henrik Ibsen og Eivind Skeie beskriver det som skjedde denne morgenen og dets betydning:
Velsignede morgen da gudsrikets tunger
traff jorden som flammende stål.
Fra jorden mot borgen nå arvingen sjunger
på gudsrikets tungemål.
Velsignede morgen, det bruser en tone
mot høyden fra dypeste grunn,
Når Ordet om Kristus, hans kors og hans krone
blir ild i vår salmemunn.
Velsignede morgen da himmelske røster
klang jublende ut over jord.
Gud sendte oss Ånden, den talsmann og tørster,
som lærer oss livets ord.
Velsignede morgen, vi oppstod av døde,
forløst ved den mektige klang,
når mennesketunger må flamme og gløde
og juble mot Gud i sin sang.
Velsignede morgen da gudsrikets tunger
traff jorden som flammende stål.
Fra jorden mot borgen Guds menighet sjunger
på gudsrikets tungemål.
(v. 2-4 Eivind Skeie, v. 1 og 5 Henrik Ibsen)
Dagen for feiringen av at Den Hellige Ånd kom over disiplene, slik at de kunne begynne å forkynne evangeliet for folk i Jerusalem og ut over hele verden, er her igjen.
Dagens evangelium erc fra evangelisten Johannes i det 14. kapittel:
Jesus sa:
Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
Joh. 14, 15 – 21
Teksten tar oss tilbake til tiden før Jesu død, nærmere bestemt til Skjærtorsdag og Jesu siste måltid med disiplene. Her gir Jesus disiplene et løfte – de skal få en talsmann, en som kan være hos dem for alltid, sannhetens Ånd.
Det skjedde mye forunderlig og merkelig i tiden rundt og etter Jesus død og oppstandelse. Disiplene ventet fortsatt på at dette løftet skulle oppfylles og det skjedde på pinsedag, 50 dager etter at Jesus stod opp fra det døde.
Virkningen var enorm.
Ildtunger traff dem og de talte ulike språk – alle mennesker som på denne tiden var samlet i Jerusalem for å feire en jødisk høytid kunne høre disiplene tale på nettopp deres språk. De kunne forstå det som ble sagt. Språket var ikke lenger noen hindring.
Ildtunger traff dem og de talte med frimodighet og kraft – de som hadde vært fortvilet, redde og undrende sto nå åpent fram og fortalte om Jesu gjerning på korset. Alle fikk nå høre om hvordan Jesus tok på seg våre synder og døde for vår skyld.
Men hva så?
Vi kan lese om hva som skjedde de neste dagene og årene i Apostlenes gjerninger. Ordet om Jesus Kristus som verdens frelser ble spredt utover og stadig flere mennesker kom til tro og lot seg døpe.
Men så da?
Vi kan følge kristendommens utbredelse opp gjennom historien. Ordet om Jesus Kristus som verdens frelser er i årenes løp blitt spredd utover verden og hvert år komme mennesker og lar seg døpe, eller bærer fram sine barn til dåp.
Men hva så?
Hvor er det blitt av denne kraften og frimodigheten, denne brennende ilden i forkynnelsen? Hvor er det blitt av tungetalen, de mirakuløse hendelsene, masseomvendelsen og entusiasmen?
Innimellom nås vi av vitnesbyrd fra misjonsmarken som kan ligne på dette.
Innimellom nås vi av vitnesbyrd fra vårt eget land om at mennesker blir grepet av vitnesbyrdet om at Jesus Kristus er deres Frelser.
Men – hvor er ilden? hvor er gløden? hvor er frimodigheten?
Eller, sagt på en annen måte – hvor ser vi spor av Den Hellige Ånd i dag – hos oss????
Jesus sier at vi trenger Den Hellige Ånd og at han vil være vår Talsmann og vår hjelper.
Vi trenger Ånden for å bli kjent med Jesus.
Vi trenger Ånden for stadig å bli minnet om det Jesus gjorde, for oss på korset, i påsken.
Vi trenger Ånden for å vite hva som er rett og galt, sannhetens Ånd kan vise oss vei gjennom livet.
Vi trenger Ånden for å leve, både her i dag og i all evighet. Ånden er livspusten.
Den Hellige Ånd er gitt oss i dåpen – vi har den og den er nødvendig for oss som kristne. Allikevel holder mange av oss litt avstand til Den Hellige Ånd og dens gaver.
Det handler nok om noe av det samme som gjør at pinsen som høytid står svakere enn jul og påske. Det er så konkret og greit å forholde seg til et barn og til en mann som dør på et kors. Det er livet fra fødsel til død. Litt mer komplisert blir julen når vi sier at Gud ble menneske – det lille barnet var Gud og menneske. Litt mer komplisert blir påsken når vi skal forholde oss til oppstandelsen også og til at Jesus tok på seg vår skyld når han døde og at han åpnet veien til himmelen for oss når han stod opp igjen.
Allikevel er dette mulig å forholde seg til, fordi det finnes noe konkret og håndfast i både julens og påskens budskap.
Det er annerledes med pinsen.
Tunger som av ild kom over disiplene.
Jesus taler om Talsmannen og om Sannhetens Ånd.
Det kan ikke tas på, det er flyktig, ja, Den Hellige Ånd kan vi normalt ikke se – han er usynlig for oss.
Mange av oss har lett for å synes at det vi ikke ser og ikke kan ha kontroll over er litt skremmende. Det som er litt skremmende holder vi oss gjerne unna, dersom vi har mulighet til det.
Dessuten er jo det som er usynlig og som vi ikke har kontroll på ofte vanskelig å få tak i og forstå.
Slik sett er det ikke rart at pinsen blir en høytid vi ikke har så god greie på. Allikevel er det en høytid som er viktig fordi den trekker trådene sammen og er utgangspunktet for kirkens virksomhet i verden den dag i dag.
Jeg tror at vi faktisk kan se spor av Den Hellige Ånds virke i menigheten hos oss i dag. Se deg rundt og se om du kan finne noen slike spor.
Den Hellige Ånd virker og ønsker å prege oss alle. La Den Hellige Ånd slippe til i ditt liv – bare slik kan du se mer av Guds storhet og Guds kjærlighet til deg.
Den Hellige Ånd vil gjøre Gud synlig i blant oss.
Den Hellige Ånd vil vise oss sannheten om Gud.
Den Hellige Ånd vil gi oss kraft og styrke til å leve våre liv her og nå.
La Den Hellige Ånd være din Talsmann.
La Den Hellige Ånd vise deg Guds kjærlighet, slik at det kan være en kilde til lys og glede i ditt liv.
Kommentarer