Vi har kommet til 4. søndag etter påske, eller i påsketiden og prekenteksten er hentet fra Jesu avskjedstale til disiplene. Jesus taler om viktigheten av at han selv går bort og om Den Hellige Ånd som da skal komme:
”Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.”
(1. Kor. 2,13b)
Slik uttrykker Paulus at den eneste måten å tolke åndelige ting på er ved Åndens hjelp. For uten Åndens hjelp blir de åndelige ting bare dårskap og uforstand!
Korinterne måtte lære seg at alle troens tegn kan tolkes med Åndens hjelp. Den samme sannheten gjelder for oss i dag.
Det Luther sier i forklaringen til den tredje trosartikkel gjelder også for oss:
Dagens tekst forteller oss hvilken hjelp Den Hellige Ånd kan gi oss. Han skal vise oss ”hva som er synd, rettferdighet og dom” (v. 8).
Han vil hjelpe oss å forstå hva synd egentlig er.
”Synden er at de ikke tror på meg.”, sier Jesus til oss. Slik beskriver han hva synd er. Det betyr at synden ikke først og fremst er en rekke syndige tanker og ting vi har gjort eller ikke har gjort.
Synden i seg er vantro,
å ikke høre Kristus til,
å ikke være i ham.
Derfor er syndens lønn døden,
men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom. 6,23)
Synd blir derfor å bomme på målet, å ikke nå fram til dette livets mål – det evige liv hos Gud.
Det motsatte av synd er da ikke først og fremst et rettskaffent leverne, ikke et uklanderlig liv, ikke heller en masse gode gjerninger. Hvis synden i seg er å ikke tro på Jesus Kristus så er det motsatte av syn å tro på Jesus Kristus. Når vi gjør det treffer vi mål, når vi fram til livets mål – det evige liv hos Gud.
Dette handler om å tolke det som hører Ånden til med ord som hører Ånden til, å tolke åndelige ting med Åndens hjelp. Vi vil helst tro at synden er våre urene tanker og onde gjerninger – for da kan vi jo gjøre noe med det selv – da kan vi stå ansvarlige for våre handlinger. Våre handlinger er frukter av selve synden, som altså er å være vendt bort fra Kristus.
Paulus taler om vår onde natur som står Ånden imot. I brevet til galaterne legger han ut om dette i det femte kapitlet. Der taler han om Ånden og menneskenaturen. Et liv etter menneskenaturen er et liv vendt bort fra Jesus. Dette livet kommer til syne gjennom våre gjerninger. Paulus ramser opp en rekke onde ting, der fellesnevneren er at de er ødeleggende for oss selv og/eller andre.
Det motsatte av synden er å være vendt mot Jesus Kristus, å bekjenne ham gjennom å åpne for hans rettferdighet.
Ånden vil hjelpe oss å se hvor retten finnes.
”Rettferdigheten er at jeg går til Far …”, sier Jesus.
Det er en merkelig måte å beskrive hva retterferdighet er. Jesus taler her om at han etter oppstandelsen skal stige opp til Faderen, og forenes med ham. Det er et tegn på at hans oppgave er fullført, at han reises opp for vår rettferdighets skyld. (Rom. 4,25)
Det finnes altså en rettferdighet som tilhører Kristus. Den er ikke vår egen rettferdighet. Akkurat slik som synden dypest sett er noe annet enn våre onde gjerninger, er også rettferdigheten noe annet enn våre gode gjerninger.
Vi kan ikke oppnå rettferdighet overfor Gud ved hjelp av gode gjerninger, eller ved å holde budene!
Like lite som vi kan komme til tro av oss selv, like lite kan vi oppnå rettferdighet av oss selv. Årsaken er rett og slett at verken troen eller rettferdigheten er vår egen, begge delene må vi ta imot!
Her ligger vanskeligheten for oss.
Det er så mye lettere å gi og gjøre.
Skal vi ta imot må vi ha fortjent det.
Når vi får en gav spør vi oss ofte hvorfor vi får denne gaven, har jeg gjort meg fortjent til å få den.
I dåpen har vi alle fått en gave, Gud har gitt oss del i Kristi gjerning og han har gitt oss Den Hellige Ånd. Gud har ikke gjort det fordi vi har gjort oss fortjent til å få gaven.
Gud har gitt oss dette fordi vi trenger denne gaven for ikke å bomme på målet!
Når Kristus går til Faderen opphøyes han til herligheten. Der er han vår talsmann og forbeder. Jesus taler her om sin himmelfart, han er allerede bortenfor døden og oppstandelsen. Han måtte komme til Faderen for at vi, syndige mennesker skal få del i rettferdigheten.
Ånden vil hjelpe oss å innse at verden allerede er dømt.
Ingen kan innse at verden er dømt uten ved Åndens hjelp. Vi kan frykte for verdenskatastrofer og for den siste bomben som vil utslette alt det skapte.
Men at denne verden og dens herskere allerede er dømt gjennom Jesu Kristi gjerning, at de allerede har tapt kampen om mennesket, det krever åndelig innsikt for å forstå.
Jesus vant over dødsrikets krefter, han kjempet mot Djevelen og vant, han stod opp fra dødsriket og for opp til Himmelen til Gud, Faderen.
Konsekvensene av krig, uroligheter og katastrofer av ulikt slag blir ikke mindre av denne åndelige innsikt, men det hele settes inn i et annet perspektiv, i en helhet som omfatter også Gud.
Demme verdens herskere har allerede tapt den viktigste kampen, kampen om mennesket. Ånden virker i oss og er ikke avhengig av hvilken makt som styrer landet for å nå fram til det enkelte menneske. Kampen om mennesket vant Jesus gjennom sin død og oppstandelse.
Den dom som Jesus taler om hører ikke bare fremtiden til. Den har allerede skjedd, Satans kraft er uttømt, men hans dødsrykninger er forferdelige. Det er dette vi opplever i verden hver eneste dag.
Domen skjer stadig, når Jesu seier forkynnes og mennesker stilles overfor valget for eller imot.
I det valget er Åndens hjelp avgjørende. Da gjelder det å tolke åndelige ting og åndelige sammenhenger. Da trenger vi hjelp til å forstå hva synd egentlig er og hvor den sanne rettferdighet finnes å få.
Til slutt tilbake til Luthers forklaring av den tredje trosartikkel:
Ta vare på gaven du fikk i dåpen - Den Hellige Ånd, slik at han kan hjelpe deg til tro og evig liv.
Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: 'Hvor går du?' For sorg har fylt hjertet deres, fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (Joh. 16,5-15)
”Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.”
(1. Kor. 2,13b)
Slik uttrykker Paulus at den eneste måten å tolke åndelige ting på er ved Åndens hjelp. For uten Åndens hjelp blir de åndelige ting bare dårskap og uforstand!
Korinterne måtte lære seg at alle troens tegn kan tolkes med Åndens hjelp. Den samme sannheten gjelder for oss i dag.
Det Luther sier i forklaringen til den tredje trosartikkel gjelder også for oss:
”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.”
Dagens tekst forteller oss hvilken hjelp Den Hellige Ånd kan gi oss. Han skal vise oss ”hva som er synd, rettferdighet og dom” (v. 8).
Han vil hjelpe oss å forstå hva synd egentlig er.
”Synden er at de ikke tror på meg.”, sier Jesus til oss. Slik beskriver han hva synd er. Det betyr at synden ikke først og fremst er en rekke syndige tanker og ting vi har gjort eller ikke har gjort.
Synden i seg er vantro,
å ikke høre Kristus til,
å ikke være i ham.
Derfor er syndens lønn døden,
men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom. 6,23)
Synd blir derfor å bomme på målet, å ikke nå fram til dette livets mål – det evige liv hos Gud.
Det motsatte av synd er da ikke først og fremst et rettskaffent leverne, ikke et uklanderlig liv, ikke heller en masse gode gjerninger. Hvis synden i seg er å ikke tro på Jesus Kristus så er det motsatte av syn å tro på Jesus Kristus. Når vi gjør det treffer vi mål, når vi fram til livets mål – det evige liv hos Gud.
Dette handler om å tolke det som hører Ånden til med ord som hører Ånden til, å tolke åndelige ting med Åndens hjelp. Vi vil helst tro at synden er våre urene tanker og onde gjerninger – for da kan vi jo gjøre noe med det selv – da kan vi stå ansvarlige for våre handlinger. Våre handlinger er frukter av selve synden, som altså er å være vendt bort fra Kristus.
Paulus taler om vår onde natur som står Ånden imot. I brevet til galaterne legger han ut om dette i det femte kapitlet. Der taler han om Ånden og menneskenaturen. Et liv etter menneskenaturen er et liv vendt bort fra Jesus. Dette livet kommer til syne gjennom våre gjerninger. Paulus ramser opp en rekke onde ting, der fellesnevneren er at de er ødeleggende for oss selv og/eller andre.
Det motsatte av synden er å være vendt mot Jesus Kristus, å bekjenne ham gjennom å åpne for hans rettferdighet.
Ånden vil hjelpe oss å se hvor retten finnes.
”Rettferdigheten er at jeg går til Far …”, sier Jesus.
Det er en merkelig måte å beskrive hva retterferdighet er. Jesus taler her om at han etter oppstandelsen skal stige opp til Faderen, og forenes med ham. Det er et tegn på at hans oppgave er fullført, at han reises opp for vår rettferdighets skyld. (Rom. 4,25)
Det finnes altså en rettferdighet som tilhører Kristus. Den er ikke vår egen rettferdighet. Akkurat slik som synden dypest sett er noe annet enn våre onde gjerninger, er også rettferdigheten noe annet enn våre gode gjerninger.
Vi kan ikke oppnå rettferdighet overfor Gud ved hjelp av gode gjerninger, eller ved å holde budene!
Like lite som vi kan komme til tro av oss selv, like lite kan vi oppnå rettferdighet av oss selv. Årsaken er rett og slett at verken troen eller rettferdigheten er vår egen, begge delene må vi ta imot!
Her ligger vanskeligheten for oss.
Det er så mye lettere å gi og gjøre.
Skal vi ta imot må vi ha fortjent det.
Når vi får en gav spør vi oss ofte hvorfor vi får denne gaven, har jeg gjort meg fortjent til å få den.
I dåpen har vi alle fått en gave, Gud har gitt oss del i Kristi gjerning og han har gitt oss Den Hellige Ånd. Gud har ikke gjort det fordi vi har gjort oss fortjent til å få gaven.
Gud har gitt oss dette fordi vi trenger denne gaven for ikke å bomme på målet!
Når Kristus går til Faderen opphøyes han til herligheten. Der er han vår talsmann og forbeder. Jesus taler her om sin himmelfart, han er allerede bortenfor døden og oppstandelsen. Han måtte komme til Faderen for at vi, syndige mennesker skal få del i rettferdigheten.
Ånden vil hjelpe oss å innse at verden allerede er dømt.
Ingen kan innse at verden er dømt uten ved Åndens hjelp. Vi kan frykte for verdenskatastrofer og for den siste bomben som vil utslette alt det skapte.
Men at denne verden og dens herskere allerede er dømt gjennom Jesu Kristi gjerning, at de allerede har tapt kampen om mennesket, det krever åndelig innsikt for å forstå.
Jesus vant over dødsrikets krefter, han kjempet mot Djevelen og vant, han stod opp fra dødsriket og for opp til Himmelen til Gud, Faderen.
Konsekvensene av krig, uroligheter og katastrofer av ulikt slag blir ikke mindre av denne åndelige innsikt, men det hele settes inn i et annet perspektiv, i en helhet som omfatter også Gud.
Demme verdens herskere har allerede tapt den viktigste kampen, kampen om mennesket. Ånden virker i oss og er ikke avhengig av hvilken makt som styrer landet for å nå fram til det enkelte menneske. Kampen om mennesket vant Jesus gjennom sin død og oppstandelse.
Den dom som Jesus taler om hører ikke bare fremtiden til. Den har allerede skjedd, Satans kraft er uttømt, men hans dødsrykninger er forferdelige. Det er dette vi opplever i verden hver eneste dag.
Domen skjer stadig, når Jesu seier forkynnes og mennesker stilles overfor valget for eller imot.
I det valget er Åndens hjelp avgjørende. Da gjelder det å tolke åndelige ting og åndelige sammenhenger. Da trenger vi hjelp til å forstå hva synd egentlig er og hvor den sanne rettferdighet finnes å få.
Til slutt tilbake til Luthers forklaring av den tredje trosartikkel:
”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.
På samme måte kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden, og bevarer den hos Jesus Kristus i den ene, sanne tro.
I denne kristne kirke tilgir han daglig alle synder hos meg og hos alle som tror.
På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.”
Ta vare på gaven du fikk i dåpen - Den Hellige Ånd, slik at han kan hjelpe deg til tro og evig liv.
Kommentarer