Dagens prekentekst er hentet fra Bergprekenen i Matteusevangeliet.
”Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.”
Det ser ikke ut som det er noe å gjøre med dette kravet. Det er så klart formulert, vi kan ikke vri oss unna. Uansett hvordan vi snur på ordene så står det der fortsatt. Jesus krever en fullkommen kjærlighet. Det er kjærlighetens lov.
Samtidig har Guds ord også et kjærlighetens evangelium. Der finnes ikke bare det urimelige kravet men også den urimelige gaven. Derfor kan alt til slutt gå opp for den som tror på ham.
Kjærlighetens lov og kjærlighetens evangelium
Kjærlighetens lov krever fullkommen kjærlighet, mens kjærlighetens evangelium byr oss den fullkomne kjærlighet.
Først litt om kjærlighetens lov, som altså krever fullkommen kjærlighet, slik vi nettopp hørte i teksten fra Matteus.
Kjærlighetens lov stiller oss med skyld innfor Gud. Kravet er her uendelig og da blir også skylden uendelig. Jesus gir mange eksempler på den fullkomne kjærlighetens krav og dets praktiske konsekvenser i vårt forhold til de som forgriper seg på oss: elsk dine fiender og be for de som krenker og forfølger deg.
Jesus utvider nestekjærlighetsbudet, gjennom å utvide begrepet neste. Hvem er vår neste? Jesus forteller oss at det er alle mennesker, både våre venner og våre fiender, alle sammen er vår neste og alle sammen skal vi elske. Det er ikke småtteri!
Klarer du å elske alle mennesker til enhver tid?
Jeg gjør det ikke.
Det er ikke noen løsning å prøve å gjøre evangelium av kjærlighetens lov. Mange har prøvd det, men loven er og blir lov og ikke evangelium.
Spør noen om hvordan kjærlighetens evangelium er formulert får man ofte svaret: ”Du skal elske din neste.”
Dette er og blir sammenfatningen av kjærlighetens lov, det uendelige kravet om en fullkommen kjærlighet. Ikke noe annet!
Her gjelder det å kunne skille mellom lov og evangelium.
Loven binder, mens evangeliet frigjør.
Kjærlighetens lov lar oss bli stående med skyld. Det er dets oppgave å vise på konkursen, der gjelden og tilgangene ikke går sammen. Om lovens krav er det eneste og det siste finnes det ingen løsning på dette. Men kjærlighetens lov er ikke det eneste og heller ikke det siste. Det finnes et kjærlighetens evangelium.
Kjærlighetens evangelium byr oss den fullkomne kjærligheten.
Hør en gang til:
Kjærlighetens evangelium byr oss den fullkomne kjærligheten.
Her er ingen krav.
Dette evangelium finnes. Den handler ikke om at vi har elsket Gud og hverandre uten om at Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder (1. Joh. 4,10)
Når Jesus taler om å elske sin fiende og be for de som forfølger deg, beskriver han sin egen gjerning. Det var det Jesus gjorde. Han elsket alle og hadde den fullkomne kjærligheten.
Det er bare han som er fullkommen på samme måte som Faderen, Gud.
Jesus gjorde alt dette urimelige som kjærlighetens lov krever. Så sonet han vår skyld og byr oss til delaktighet i den fullkomne kjærlighet. Han fullførte hva vi burde gjøre, det vi ikke klarer. På den måten ble han vår rettferdighet. Vi kan på mirakuløst vis få del i hans fullkomne kjærlighet. Det er kjærlighetens evangelium.
Kjærlighetens evangelium er ikke et budskap om hva vi har gjort i kjærlighet, men hva Gud har gjort:
Der kjærlighetens lov lar oss bli stående med skyld og gjeld, der byr kjærlighetens evangelium oss forsoning for våre synder.
Alt er altså snudd på hodet – i stedet for krav – får du en gave – tar du imot den?
Den fullkomne kjærligheten er gitt for å gis videre.
Hva Jesus krever er det han gir. Han sier at disiplene skal gi som gave det som de har fått som gave, Matt. 10,8. Den fullkommenhet som Jesus krever byr han oss å ta imot gjennom troen på ham.
Noen mener at vi på denne måten gjør kjærlighetens lov til intet, når vi forkynner Kristus som lovens oppfyllelse og mennesket som rettferdig gjennom tro og ikke gjennom sine gjerninger. Gjør vi det?
Nei, sier Paulus, overhode ikke!
I stedet stadfester vi loven (Rom. 3,31).
Kjærlighetens lov står fast.
Du skal elske Gud over alt og din neste som deg selv.
Den kjærlighet du tar imot skal leves ut og gis videre. Den springer ut fra det kraftfelt som er Kristi kropp. Utenfor er det urimelig å elske sin fiende men innenfor finnes en kjærlighet som ikke er rimelig.
Så lenge vi lever i troen på Jesus er vi i dette kraftfeltet, fordi vi er en del av Kristi kropp i verden. Da har vi en kjærlighetens kilde å øse av, denne kilden tar aldri slutt, fordi at det er Guds fullkomne kjærlighet, og den gjør oss i stand til å elske slik han elsker. Det handler om å se mennesker med Guds øyne. I Guds øyne er vi alle verdifulle og elskverdige. Når vi ser mennesker med Guds øyne, ser vi dem med hans kjærlighet og da er det faktisk mulig å gi videre av denne fullkomne kjærlighet til alle, uansett om de er våre venner eller våre fiender.
Kjærlighetens lov står altså fast men så gjør også kjærlighetens evangelium. Det finnes en fullkommen kjærlighet å ta imot og gi videre.
Det er vår utfordring, i dag og alle dager – å gi videre av Guds fullkomne kjærlighet til alle mennesker.
Jesus sier:
Dere har hørt det er sagt: ' Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt. 5,43–48)
”Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.”
Det ser ikke ut som det er noe å gjøre med dette kravet. Det er så klart formulert, vi kan ikke vri oss unna. Uansett hvordan vi snur på ordene så står det der fortsatt. Jesus krever en fullkommen kjærlighet. Det er kjærlighetens lov.
Samtidig har Guds ord også et kjærlighetens evangelium. Der finnes ikke bare det urimelige kravet men også den urimelige gaven. Derfor kan alt til slutt gå opp for den som tror på ham.
Kjærlighetens lov og kjærlighetens evangelium
Kjærlighetens lov krever fullkommen kjærlighet, mens kjærlighetens evangelium byr oss den fullkomne kjærlighet.
Først litt om kjærlighetens lov, som altså krever fullkommen kjærlighet, slik vi nettopp hørte i teksten fra Matteus.
Kjærlighetens lov stiller oss med skyld innfor Gud. Kravet er her uendelig og da blir også skylden uendelig. Jesus gir mange eksempler på den fullkomne kjærlighetens krav og dets praktiske konsekvenser i vårt forhold til de som forgriper seg på oss: elsk dine fiender og be for de som krenker og forfølger deg.
Jesus utvider nestekjærlighetsbudet, gjennom å utvide begrepet neste. Hvem er vår neste? Jesus forteller oss at det er alle mennesker, både våre venner og våre fiender, alle sammen er vår neste og alle sammen skal vi elske. Det er ikke småtteri!
Klarer du å elske alle mennesker til enhver tid?
Jeg gjør det ikke.
Det er ikke noen løsning å prøve å gjøre evangelium av kjærlighetens lov. Mange har prøvd det, men loven er og blir lov og ikke evangelium.
Spør noen om hvordan kjærlighetens evangelium er formulert får man ofte svaret: ”Du skal elske din neste.”
Dette er og blir sammenfatningen av kjærlighetens lov, det uendelige kravet om en fullkommen kjærlighet. Ikke noe annet!
Her gjelder det å kunne skille mellom lov og evangelium.
Loven binder, mens evangeliet frigjør.
Kjærlighetens lov lar oss bli stående med skyld. Det er dets oppgave å vise på konkursen, der gjelden og tilgangene ikke går sammen. Om lovens krav er det eneste og det siste finnes det ingen løsning på dette. Men kjærlighetens lov er ikke det eneste og heller ikke det siste. Det finnes et kjærlighetens evangelium.
Kjærlighetens evangelium byr oss den fullkomne kjærligheten.
Hør en gang til:
Kjærlighetens evangelium byr oss den fullkomne kjærligheten.
Her er ingen krav.
Dette evangelium finnes. Den handler ikke om at vi har elsket Gud og hverandre uten om at Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder (1. Joh. 4,10)
Når Jesus taler om å elske sin fiende og be for de som forfølger deg, beskriver han sin egen gjerning. Det var det Jesus gjorde. Han elsket alle og hadde den fullkomne kjærligheten.
Det er bare han som er fullkommen på samme måte som Faderen, Gud.
Jesus gjorde alt dette urimelige som kjærlighetens lov krever. Så sonet han vår skyld og byr oss til delaktighet i den fullkomne kjærlighet. Han fullførte hva vi burde gjøre, det vi ikke klarer. På den måten ble han vår rettferdighet. Vi kan på mirakuløst vis få del i hans fullkomne kjærlighet. Det er kjærlighetens evangelium.
Kjærlighetens evangelium er ikke et budskap om hva vi har gjort i kjærlighet, men hva Gud har gjort:
”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh. 3,16)
Der kjærlighetens lov lar oss bli stående med skyld og gjeld, der byr kjærlighetens evangelium oss forsoning for våre synder.
Alt er altså snudd på hodet – i stedet for krav – får du en gave – tar du imot den?
Den fullkomne kjærligheten er gitt for å gis videre.
Hva Jesus krever er det han gir. Han sier at disiplene skal gi som gave det som de har fått som gave, Matt. 10,8. Den fullkommenhet som Jesus krever byr han oss å ta imot gjennom troen på ham.
Noen mener at vi på denne måten gjør kjærlighetens lov til intet, når vi forkynner Kristus som lovens oppfyllelse og mennesket som rettferdig gjennom tro og ikke gjennom sine gjerninger. Gjør vi det?
Nei, sier Paulus, overhode ikke!
I stedet stadfester vi loven (Rom. 3,31).
Kjærlighetens lov står fast.
Du skal elske Gud over alt og din neste som deg selv.
Den kjærlighet du tar imot skal leves ut og gis videre. Den springer ut fra det kraftfelt som er Kristi kropp. Utenfor er det urimelig å elske sin fiende men innenfor finnes en kjærlighet som ikke er rimelig.
Så lenge vi lever i troen på Jesus er vi i dette kraftfeltet, fordi vi er en del av Kristi kropp i verden. Da har vi en kjærlighetens kilde å øse av, denne kilden tar aldri slutt, fordi at det er Guds fullkomne kjærlighet, og den gjør oss i stand til å elske slik han elsker. Det handler om å se mennesker med Guds øyne. I Guds øyne er vi alle verdifulle og elskverdige. Når vi ser mennesker med Guds øyne, ser vi dem med hans kjærlighet og da er det faktisk mulig å gi videre av denne fullkomne kjærlighet til alle, uansett om de er våre venner eller våre fiender.
Kjærlighetens lov står altså fast men så gjør også kjærlighetens evangelium. Det finnes en fullkommen kjærlighet å ta imot og gi videre.
Det er vår utfordring, i dag og alle dager – å gi videre av Guds fullkomne kjærlighet til alle mennesker.
Kommentarer