Det er Kristi Forklarelsesdag til søndag og vi vender våre øyne mot himmelen for å se Guds herlighet. Det er et tynt slør mellom jord og himmel denne dagen.
I teksten fra GT, 2. Mos. 3,1-6 handler det om Moses, som fikk se Gud i en brennende busk. Moses ville gå nærmere og se, men ble stoppet av Gud og fikk beskjed om å ta av seg skoene sine for han stod på hellig jord. Gud fortalte hvem han var: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.". Moses reagerte med å skjule sitt ansikt, for han våget ikke å se Gud. Guds hellighet er overveldende. Den møts med respekt og ydmykhet fra mennesker. Moses fikk se Gud så godt det lot seg gjøre. Han fikk komme nær Gud og høre ham tale gjennom den brennende tornebusken.
Gud kom ned til Moses.
Den hellig kom ned til menneskene.
For to tusen år siden tok Gud bolig blant menneskene.
Johannes forteller det slik:
"Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1,14)
Guds herlighet ble overført til Sønnen.
Mennesker fikk mulighet til å se Gud på en ny måte:
"Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh. 1,18)
I prekenteksten på Kristi Forklarelsesdag i år taler Guds Sønn, Jesus, som har vist oss hvem Gud er, han som viser oss Guds herlighet. Han taler til oss og gir oss en flik av himmelen, han åpner et vindu for oss inn i himmelriket, til evigheten:
Jesus løfter blikket mot himelen.
Oppover.
Mot Gud, Faderen.
Det er fra ham herligheten kommer.
Det handler om at vi mennesker skal få del i Guds hellighet.
Guds herlighet og Guds evighet hører sammen.
Med evighetens herlighet forherliger Faderen sin Sønn gjennom lidelsen.
Den time som er kommet er lidelsens time. Det er slik som Faderen og Sønnen skal forherlige hverandre. I det øyeblikk det ser ut som om Jesus blir fornedret taler han om herlighet, Faderens og sin egen.
Vi er midt i Jesu avskjedstale til disiplene. Det er skjærtorsdag. Jesus vet hva som venter ham. Veien videre er veien til Golgata, til døden på korset. På veien dit vil han bli slått, spottet, hånet og dømt for å være den han faktisk er, Guds Sønn.
Lidelsens vei er også kjærlighetens vei.
Slik er det som evighetens herlighet åpenbares.
Kjærlighetens vesen er slik. Den ofrer seg, søker ikke sitt eget. Slik åpenbarer Sønnen sin Faders vilje. Og Sønnens vilje er ett med Faderens.
Gjennom Sønnenns lidelse blir Faderen forherliget.
Dette er det verk Faderen har sendt sin Sønn for å utføre på jorden. Faderen forherliger Sønnen gjennom lidelsen og gjennom å gi ham makt over døden slik at han kan gi evig liv til alle sine.
Da gir han evighetens herlighet videre til oss.
Med evighetens herlighet forherliger Sønnen sin Fader gjennom lydighet.
Den skjulte herlighet som Jesus bærer med seg fra evigheten er hans gjennom hele livet. På Tabor bryter den igjennom det menneskelig slør i et evighetens øyeblikk. Det er så sterkt at Peter ønsker å bygge tre hytter der, en til Jesus, en til Moses og en til Elia. Det er så godt å være der på fjellet i Guds herlighet. Det Peter glemmer i sin begeistring over å være så nær Gud er at Gud er nær hele tiden. Guds herlighet finnes der hele tiden. Sønnen forherliger Faderen gjennom sitt liv, når han gjennom sin gjerning åpenbarer Faderens vilje og makt. Alle så ikke den herligheten men noen gjorde det. Vi kan i dag se den herligheten.
Det er lydigheten som leder Sønnen mot lidelsen og døden. Desto nærmere den timen kommer desto mer taler han om forherligelsen. Herlighetens Herre gir seg selv til døden for å beseire den. Men enda forstår hans disipler ingen ting. Jesus prøver å forklare hva som skal skje med ham og hvorfor det er nødvendig at det skjer. Disiplene klarer ikke å forstå det. Igjen og igjen møter vi deres manglende forståelse. Det er ikke nok med at Jesus prøver å forklare det hele på forhånd.
Det er først med oppstandels at forklarelsen kom, helt og fullt. Den skjulte herligheten ble åpenbar. Lydighetens vei gjennom lidelse var Guds herlighets vei fra evigheten gjennom menneskelivet og tilbake til evighetens liv. Slik vant Sønnen evig liv til sine.
Med evighetens herlighet forherliger Gud sine barn gjennom evig liv.
Evig liv er delaktighet i evighetens herlighet. Fordi den herligheten finnes på jorden, så begynner det evige livet allerede her. Gjennom Sønnens lydighet forherliger Gud sine barn og gir dem del i evighetens herlighet.
Det evige livets kjennetegn er ikke den uendelige avstanden, verken i tiden eller rommet. Dets store kjennetegn er nærheten. Det er et liv med Gud og i Gud som skal forherliges hos Gud. Evig liv er å kjenne Gud, sier Jesus, ikke bare kjenne til. Kjenne Gud kan man bare gjøre i nærhet.
Slik binder evighets herlighet sammen Faderen og Sønnen og barna. Sønnen gir den videre til oss:
"Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett." (Joh. 17,22)
Den Hellige Ånd holder den i live:
"Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." (2. Kor. 3, 18)
Dette er ikke et drømmeliv som bare eksisterer for salighetens nådefulle øyeblikk, ikke et liv med blikket til stadighet vendt mot himmelen. Det evige liv er noe som skjer midt i virkeligheten og hverdagslivet, et liv å virkeliggjøre.
Ja, det er selve virkeligheten,
fordi den som tror har gått over fra døden til livet:
"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet." (Joh. 5,24)
I dag er det bare et tynt slør mellom oss og Gud.
Vi kan se hans herlighet, gjennom det Jesus har gjort for oss, gjennom sin død og oppstandelse.
Vi
kan hver dag
løfte blikket
og se denne herlighet midt i hverdagen,
fordi Gud alltid er nær oss,
fordi Jesus alltid går ved vår side,
fordi Den Hellige Ånd alltid virker i oss.
Vi
kan stå for Guds trone hver dag,
samtidig som Gud er kommet ned til oss.
Vi
kan få del i hans herlighet,
få kjenne den og leve i den.
Vi
har fått en bit av himmelen
allerede her på jorden.
For Jesus har forherliget Faderen på jorden
i det han fullførte den gjerning han hadde fått å gjøre.
I dag løfter vi blikket oppover,
samtidig som vi har beina godt plantet på jorden,
midt i hverdagen, midt i verden.
Gjennom oss kan Guds herlighet skinne over verden i dag.
Løft blikket oppover og se Guds herlighet.
Vend blikket utover mot verden og gi videre av Guds herlighet.
I teksten fra GT, 2. Mos. 3,1-6 handler det om Moses, som fikk se Gud i en brennende busk. Moses ville gå nærmere og se, men ble stoppet av Gud og fikk beskjed om å ta av seg skoene sine for han stod på hellig jord. Gud fortalte hvem han var: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.". Moses reagerte med å skjule sitt ansikt, for han våget ikke å se Gud. Guds hellighet er overveldende. Den møts med respekt og ydmykhet fra mennesker. Moses fikk se Gud så godt det lot seg gjøre. Han fikk komme nær Gud og høre ham tale gjennom den brennende tornebusken.
Gud kom ned til Moses.
Den hellig kom ned til menneskene.
For to tusen år siden tok Gud bolig blant menneskene.
Johannes forteller det slik:
"Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1,14)
Guds herlighet ble overført til Sønnen.
Mennesker fikk mulighet til å se Gud på en ny måte:
"Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh. 1,18)
I prekenteksten på Kristi Forklarelsesdag i år taler Guds Sønn, Jesus, som har vist oss hvem Gud er, han som viser oss Guds herlighet. Han taler til oss og gir oss en flik av himmelen, han åpner et vindu for oss inn i himmelriket, til evigheten:
"Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa:
«Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til.
Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg." (Joh. 17,1-8)
Jesus løfter blikket mot himelen.
Oppover.
Mot Gud, Faderen.
Det er fra ham herligheten kommer.
Det handler om at vi mennesker skal få del i Guds hellighet.
Guds herlighet og Guds evighet hører sammen.
Med evighetens herlighet forherliger Faderen sin Sønn gjennom lidelsen.
Den time som er kommet er lidelsens time. Det er slik som Faderen og Sønnen skal forherlige hverandre. I det øyeblikk det ser ut som om Jesus blir fornedret taler han om herlighet, Faderens og sin egen.
Vi er midt i Jesu avskjedstale til disiplene. Det er skjærtorsdag. Jesus vet hva som venter ham. Veien videre er veien til Golgata, til døden på korset. På veien dit vil han bli slått, spottet, hånet og dømt for å være den han faktisk er, Guds Sønn.
Lidelsens vei er også kjærlighetens vei.
Slik er det som evighetens herlighet åpenbares.
Kjærlighetens vesen er slik. Den ofrer seg, søker ikke sitt eget. Slik åpenbarer Sønnen sin Faders vilje. Og Sønnens vilje er ett med Faderens.
Gjennom Sønnenns lidelse blir Faderen forherliget.
Dette er det verk Faderen har sendt sin Sønn for å utføre på jorden. Faderen forherliger Sønnen gjennom lidelsen og gjennom å gi ham makt over døden slik at han kan gi evig liv til alle sine.
Da gir han evighetens herlighet videre til oss.
Med evighetens herlighet forherliger Sønnen sin Fader gjennom lydighet.
Den skjulte herlighet som Jesus bærer med seg fra evigheten er hans gjennom hele livet. På Tabor bryter den igjennom det menneskelig slør i et evighetens øyeblikk. Det er så sterkt at Peter ønsker å bygge tre hytter der, en til Jesus, en til Moses og en til Elia. Det er så godt å være der på fjellet i Guds herlighet. Det Peter glemmer i sin begeistring over å være så nær Gud er at Gud er nær hele tiden. Guds herlighet finnes der hele tiden. Sønnen forherliger Faderen gjennom sitt liv, når han gjennom sin gjerning åpenbarer Faderens vilje og makt. Alle så ikke den herligheten men noen gjorde det. Vi kan i dag se den herligheten.
Det er lydigheten som leder Sønnen mot lidelsen og døden. Desto nærmere den timen kommer desto mer taler han om forherligelsen. Herlighetens Herre gir seg selv til døden for å beseire den. Men enda forstår hans disipler ingen ting. Jesus prøver å forklare hva som skal skje med ham og hvorfor det er nødvendig at det skjer. Disiplene klarer ikke å forstå det. Igjen og igjen møter vi deres manglende forståelse. Det er ikke nok med at Jesus prøver å forklare det hele på forhånd.
Det er først med oppstandels at forklarelsen kom, helt og fullt. Den skjulte herligheten ble åpenbar. Lydighetens vei gjennom lidelse var Guds herlighets vei fra evigheten gjennom menneskelivet og tilbake til evighetens liv. Slik vant Sønnen evig liv til sine.
Med evighetens herlighet forherliger Gud sine barn gjennom evig liv.
Evig liv er delaktighet i evighetens herlighet. Fordi den herligheten finnes på jorden, så begynner det evige livet allerede her. Gjennom Sønnens lydighet forherliger Gud sine barn og gir dem del i evighetens herlighet.
Det evige livets kjennetegn er ikke den uendelige avstanden, verken i tiden eller rommet. Dets store kjennetegn er nærheten. Det er et liv med Gud og i Gud som skal forherliges hos Gud. Evig liv er å kjenne Gud, sier Jesus, ikke bare kjenne til. Kjenne Gud kan man bare gjøre i nærhet.
Slik binder evighets herlighet sammen Faderen og Sønnen og barna. Sønnen gir den videre til oss:
"Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett." (Joh. 17,22)
Den Hellige Ånd holder den i live:
"Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." (2. Kor. 3, 18)
Dette er ikke et drømmeliv som bare eksisterer for salighetens nådefulle øyeblikk, ikke et liv med blikket til stadighet vendt mot himmelen. Det evige liv er noe som skjer midt i virkeligheten og hverdagslivet, et liv å virkeliggjøre.
Ja, det er selve virkeligheten,
fordi den som tror har gått over fra døden til livet:
"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet." (Joh. 5,24)
I dag er det bare et tynt slør mellom oss og Gud.
Vi kan se hans herlighet, gjennom det Jesus har gjort for oss, gjennom sin død og oppstandelse.
Vi
kan hver dag
løfte blikket
og se denne herlighet midt i hverdagen,
fordi Gud alltid er nær oss,
fordi Jesus alltid går ved vår side,
fordi Den Hellige Ånd alltid virker i oss.
Vi
kan stå for Guds trone hver dag,
samtidig som Gud er kommet ned til oss.
Vi
kan få del i hans herlighet,
få kjenne den og leve i den.
Vi
har fått en bit av himmelen
allerede her på jorden.
For Jesus har forherliget Faderen på jorden
i det han fullførte den gjerning han hadde fått å gjøre.
I dag løfter vi blikket oppover,
samtidig som vi har beina godt plantet på jorden,
midt i hverdagen, midt i verden.
Gjennom oss kan Guds herlighet skinne over verden i dag.
Løft blikket oppover og se Guds herlighet.
Vend blikket utover mot verden og gi videre av Guds herlighet.
Kommentarer
Hur man ska leva för att möjliggöra så att Skaparen i Hans nåd förser med Sin förlåtelse står i Tan’’kh (den judiska Bibeln) och undervisades också av första århundradets Ribi Yehoshua från Nasaret (Mashiakh; ”Messias”) (Ribi Yehoshuas undervisning finns på hemsidan Netzarim). I Tan’’kh– t.ex. Yekhezqeil (”Hesekiel”) 18 - utlovas förlåtelse till de och endast dem som gör sitt uppriktigaste att hålla buden i Torahn. Skaparen kan inte ljuga och ändras inte (Malakhi 3:6)!
Enligt Tehilim (”Psaltaren”) 103 så ger Skaparen Sin förlåtelse till dem som gör deras uppriktigaste att hålla Hans berit (”förbund”; vilkoren för att inkluderas i detta berit är enligt Tan’’kh (Bibeln) att göra sitt uppriktigaste att praktisera Skaparens bud i Torahn).
Ingen människan kan hålla Torahn –Skaparens instruktioner – perfekt. Det finns en provision. Ribi Yehoshua ha-Mashiakh levde och höll Torahn med ett uppriktigt hjärta, blev oskyldigt dömd och korsfäst, och blev ett offer. På grund av detta kan Skaparen ge Hans förlåtelse i Sin nåd till alla som ger deras uppriktigaste att hålla buden i Torahn.
Att leva på det ovan beskrivna sättet ända tills man dör implicerar att den perfekte Skaparen kommer att fortsätta att ge Sin förlåtelse under hela ens liv, vilket kommer att innebära en fortsatt relation med Honom, vilket leder till ha-olam haba (vilket kristna skulle kalla ”himlen”). Emedan att inte leva på det ovan beskrivna sättet, inte leder till ha-olam haba enligt Skaparens Ord i Yekhezeqeil.
Allt gott, Anders Branderud