Prekenblogg

I søndagens evangelium hører vi Jesus tale om falsk og sant, som avslutning på sin lange tale, Bergprekenen, Matt. 7,21-29. Jesus sier: ”Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!' Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»...

I prekenteksten sist søndag forflyttet vi oss mer enn 2500 år tilbake i tid, til profeten Jesaja. Israelsfolket var bortført til Babel og hadde god grunn til å tenke at Gud hadde forlatt dem. De var helt klart preget av det som hadde skjedd og følte seg straffet og forlatt av Gud. Inn i dette taler den såkalte Trøsteboken i siste del av Jesaja, fra kapittel 40. Profeten bruker mye plass til å tegne et annet bilde av Gud, en kjærlig og trofast Gud, en som aldri vil snu ryggen til noen av sine: Fryd deg, himmel, og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse som hører ham til. Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer står alltid for mine øyne. Jes. 49, 13 - 16 Jesus omtaler dette slik: ”Min Far som h...

Vi har kommet til 7. søndag etter pinse og kommer inn i fortellingen i Matteusevangeliet etter at Peter først har bekjent at Jesus er Messias og så gått Satans ærend og blitt avslørt av Jesus: Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne enhver etter det han har gjort. (Matt. 16,24-27) "Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus." (Fil. 3,7) Paulus lærte å regne på en ny måte. Plutselig stemte ikke den gamle trygge matematikken eller bokføringen. Jeg husker matematikk som et greit fag der man forholdt seg til tall og regnemå...

Dagens prekentekst er hentet fra Joh. 8,1-11 og handler om kvinnen som ble grepet i ekteskapesbrudd:  Tidlig neste morgen kom Jesus til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun...

Søndagens tekst er en lang liknelse denne gangen. For mange er det en kjent tekst med overskriften "Den bortkomne sønnen". Spørsmålet blir da hvem av de to sønnene som i slutten av fortellingen er den bortkomne sønnen. Les teksten og lytt til de tre personene som står i fokus, de to sønnene og deres far. Teksten handler om oss og om Gud. Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.' Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ...

Pinsedags morgen. Disiplene satt i Jerusalem, redde og forvirret, men også undrende og forventningsfulle – hva vil skje? Når vil det skje? Henrik Ibsen og Eivind Skeie beskriver det som skjedde denne morgenen og dets betydning: Velsignede morgen da gudsrikets tunger traff jorden som flammende stål. Fra jorden mot borgen nå arvingen sjunger på gudsrikets tungemål. Velsignede morgen, det bruser en tone mot høyden fra dypeste grunn, Når Ordet om Kristus, hans kors og hans krone blir ild i vår salmemunn. Velsignede morgen da himmelske røster klang jublende ut over jord. Gud sendte oss Ånden, den talsmann og tørster, som lærer oss livets ord. Velsignede morgen, vi oppstod av døde, forløst ved den mektige klang, når mennesketunger må flamme og gløde og juble mot Gud i sin sang. Velsignede morgen da gudsrikets tunger traff jorden som flammende stål. Fra jorden mot borgen Guds menighet sjunger på gudsrikets tungemål. (v. 2-4 Eivind Skeie, v. 1 og 5 Henrik Ibsen) ...

I dagens prekentekst møter vi mange mennesker og de forholder seg alle til Jesus, men på litt ulik måte. Her er folket som hyller Jesus som konge der han rider inn i Jerusalem på et esel. Her er disiplene som har fulgt Jesus i rundt tre år. Her er de som var til stede da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde. Her er skeptiske og redde fariseere som vil bli kvitt Jesus. Her er noen nysgjerrige grekere som vil treffe Jesus. Les hva som skjer i Joh. 12, 12-24: Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn, han som er Israels konge! Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at d...