Prekenblogg

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden! Påskehilsenen har runget over jorden fra år til år, helt siden Maria Magdalena løp til disiplene og fortalte om den åpne graven: 1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først...

Det er Maria Budskapsdag. En hvit festdag i fastetidens fiolette bot og omvendelse. Vi feirer at Maria sa ja til Guds oppgave og fødte Guds Sønn. Maria har fått vite at hun skal bli med barn og føde en sønn, Jesus, ”Den Høyestes Sønn”. Maria er ung og hun har aldri vært sammen med noen mann. Allikevel svarer hun engelen som kommer til henne og forteller dette: ”Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.” Maria reiser så til sin slektning Elisabet, som også venter barn og vi kommer inn i fortellingen når de to kvinnene møter hverandre og Maria tar til orde: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hov...

Dagens prekentekst er fortsettelsen på en fortelling om hvordan Jesus metter over fem tusen mennesker, ved Galilea-sjøen. Etter dette brødunderet søkte Jesus seg bort for å være alene og disiplene gikk i båten og reiste til Kapernaum. Vi kommer inn i teksten neste dag: Joh. 6, 24 – 26 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette . Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.» Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se ...

Vi har kommet til 3. søndag i faste og her kommer prekenen jeg holdt i dag: Dagens prekentekst er hentet fra et av brevene i Det nye testamentet. Det er apostelen Paulus som skriver til menigheten i Korint. Brevet er sannsynligvis skrevet i år 54, mens Paulus var i Makedonia på sin tredje misjonsreise. Menigheten i Korint er bare noen få år gammel og Paulus skriver til dem for å rettlede dem. Det er vanskelig å være nyfrelst og skulle starte opp en menighet. Det er så mange inntrykk og Korint er en stor by, der mange mennesker kommer og går. På Paulus’ tid var Korint en storby, der handelsvirksomhet og skipsfart var viktig, og der ulike trosretninger møttes. I byen fantes et utall templer til mange forskjellige guder, det var en synagoge der og det var en ung kristen menighet. Til byen kom sjømenn, handelsreisende, religiøse og turister. Noen av de som kom møtte den kristne menigheten og talte til dem og skapte uro blant dem. Det var vanskelig for de nyfrelste å vite hva de skulle tro ...

Det er snart 2. søndag i faste og her kommer utdrag fra en preken for dagen. Teksten er hentet fra Lukasevangeliet, kap. 7 v. 36-50: 36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» 40 Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, d...

Det er en kort tekst som er prekentekst første søndag i fasten. Teksten handler om kamp, kamp mot fristeren. Fristeren er han vi i forbindelse med dåp sier at vi forsaker, eller tar avstand fra: ”Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.” Vi gir uttrykk for det i forbindelse med dåp for å markere at når vi sier ja til Gud, tar vi samtidig avstand fra djevelen. Det betyr ikke at kampen er over, men vi gir uttrykk for hvem vi tror på og vil følge. Kampen mot fristeren vil alltid være der. Fristeren prøver å få oss bort fra det som er Guds. I dagens tekst er det Peter som opplever at djevelen trekker ham bort fra det som er Guds vilje. Peter har nettopp bekjent at Jesus er Messias, Guds Sønn. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i...

Fasten begynner i dag. Forberedelsestiden før påske har startet. I våre tid er det gjerne en del snakk om hva man skal forsake i fastetiden. Faste er i utgangspunktet å la være å spise, samtidig som det handler om så mye mer. Hva fyller vi tiden vår med? Hvordan bruker vi tiden vi har til rådighet? Hvordan bruker vi pengene våre? Faste er intet verd dersom vi blir sittende sultne og synes synd på oss selv. Fasten er rett når vi ser Gud og våre medmennesker. La årets faste begynne med å grunne over profeten Jesajas ord om den faste Gud vil ha: Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, ...