Jesus sier:
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
(Joh 12,24–33)
”For bare når vi gir får vi”
Ordene er fra Frans av Assisis bønn.
De snur opp ned på vår vante tenkemåte.
Allikevel vet vi, innerst inne, at dette er sant: det er gjennom å glemme seg selv som man finner seg selv, det er gjennom å dø at man finner livet.
Det handler om Kristus,
og det handler om oss.
Kristus fikk sitt liv for å gi det.
For Jesus kunne veien fra Betlehem bare ende et sted: i Jerusalem, på Golgata.
Hans liv gikk,
fra krybbe til kors.
Derfor sammenligner Jesus seg i dagens tekst med hvetekornet. Det finnes for å dø, for å bli sådd og så bli mange korn som kan bli til brød, til mat for oss.
Jesus visste hvilken vei han gikk.
Han visste hva som var målet.
Det var ikke livet, men døden.
Jesus hadde bare fått sitt liv for å gi det.
For å gi det for deg og meg.
Samtidig som Jesus var vel kjent med hvilken vei han skulle gå, var det ikke en enkel vei. Han ble fylt av angst ved tanken på hva som ventet ham.
Til tross for at han visste at han måtte dø,
for å gi rik frukt,
for at du og jeg skal få evig liv.
Angsten stoppet ham ikke, for Jesus mistet aldri målet for øye. Han så hele tiden fram til korset på Golgata, der, i smerte og fornedrelse, skulle Guds navn herliggjøres.
Kristus ga sitt liv for at vi skulle få det.
Kobberslangen og løsepengen er begge bilder på Kristus, på ham som ga sitt liv for at du skulle få det evige liv.
Kobberslangen ble hengt høyt opp og reddet de som så på den.
Kristus ble hengt høyt på et kors og redder de som ser på ham, og holder fast ved ham.
Løsepengen betales for at noen skal settes fri. Kristus er den løsepengen som ble betalt for at du skal settes fri, og at veien til himmelen skal åpnes for deg.
Jesus taler ikke bare om seg selv i dag, han taler også om oss og vårt liv, om hvordan vi skal leve.
Gir du Kristus ditt liv får du hans.
Det er det de vanskelige ordene i dagens tekst handler om:
”Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.”
Det står ikke ”den som elsker seg selv” og det står ikke ”den som hater seg selv”.
Hør en gang til:
”Den som elsker sitt liv, skal miste det,
og den som hater sitt liv i denne verden,
skal berge det og få evig liv.”
Det handler om vårt forhold til verden og vårt liv her.
Jesus setter ikke det dobbelte kjærlighetsbud til side med disse ordene. Det er ingen motsetning i å elske seg selv som sin neste og det som Jesus sier her. Det er heller slik at det henger sammen.
Alt handler om vårt forhold til Jesus.
Gir du Kristus ditt liv får du del i hans gjerning og veien til himmelen ligger åpen for deg.
Det handler om å gi av sitt eget, dele med seg av det en har.
Jesus døde for deg.
Gir du ham ditt liv, får du hans.
Det handler om å stå i tjeneste for Gud.
Det handler om å følge Jesus og stå i tjeneste for ham, gjøre hans gjerning i verden.
Kristus fikk sitt liv for å gi det.
Kristus ga sitt liv for at vi skulle få det.
Du kan tjene ham gjennom å følge ham.
Du har fått ditt liv for å gi av det.
Du kan gi av ditt liv for at andre mennesker skal få av det.
Gir du Kristus ditt liv får du hans.
Til slutt en bønn å bruke både de siste dagene før fasten tar til og i fastetiden:
Frans av Assisis bønn
Herre – gjør meg til et redskap for din fred.
Der hvor hatet er, la meg så kjærlighet
Tilgivelse hvor det er urett
Enighet hvor det er tvil
Håp hvor det er fortvilelse
Lys hvor det er mørke
Glede hvor det er sorg
Guddommelige mester
La meg ikke så meget strebe etter å være frimodig
som å trøste andre
Ikke så meget etter å bli forstått
som etter å forstå
Ikke så meget etter å bli elsket
som å elske
For bare når vi gir
får vi
Idet vi tilgir
tilgis vi
Og i det vi dør
fødes vi til evig liv.
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
(Joh 12,24–33)
”For bare når vi gir får vi”
Ordene er fra Frans av Assisis bønn.
De snur opp ned på vår vante tenkemåte.
Allikevel vet vi, innerst inne, at dette er sant: det er gjennom å glemme seg selv som man finner seg selv, det er gjennom å dø at man finner livet.
Det handler om Kristus,
og det handler om oss.
Kristus fikk sitt liv for å gi det.
For Jesus kunne veien fra Betlehem bare ende et sted: i Jerusalem, på Golgata.
Hans liv gikk,
fra krybbe til kors.
Derfor sammenligner Jesus seg i dagens tekst med hvetekornet. Det finnes for å dø, for å bli sådd og så bli mange korn som kan bli til brød, til mat for oss.
Jesus visste hvilken vei han gikk.
Han visste hva som var målet.
Det var ikke livet, men døden.
Jesus hadde bare fått sitt liv for å gi det.
For å gi det for deg og meg.
Samtidig som Jesus var vel kjent med hvilken vei han skulle gå, var det ikke en enkel vei. Han ble fylt av angst ved tanken på hva som ventet ham.
Til tross for at han visste at han måtte dø,
for å gi rik frukt,
for at du og jeg skal få evig liv.
Angsten stoppet ham ikke, for Jesus mistet aldri målet for øye. Han så hele tiden fram til korset på Golgata, der, i smerte og fornedrelse, skulle Guds navn herliggjøres.
Kristus ga sitt liv for at vi skulle få det.
Kobberslangen og løsepengen er begge bilder på Kristus, på ham som ga sitt liv for at du skulle få det evige liv.
Kobberslangen ble hengt høyt opp og reddet de som så på den.
Kristus ble hengt høyt på et kors og redder de som ser på ham, og holder fast ved ham.
Løsepengen betales for at noen skal settes fri. Kristus er den løsepengen som ble betalt for at du skal settes fri, og at veien til himmelen skal åpnes for deg.
Jesus taler ikke bare om seg selv i dag, han taler også om oss og vårt liv, om hvordan vi skal leve.
Gir du Kristus ditt liv får du hans.
Det er det de vanskelige ordene i dagens tekst handler om:
”Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.”
Det står ikke ”den som elsker seg selv” og det står ikke ”den som hater seg selv”.
Hør en gang til:
”Den som elsker sitt liv, skal miste det,
og den som hater sitt liv i denne verden,
skal berge det og få evig liv.”
Det handler om vårt forhold til verden og vårt liv her.
Jesus setter ikke det dobbelte kjærlighetsbud til side med disse ordene. Det er ingen motsetning i å elske seg selv som sin neste og det som Jesus sier her. Det er heller slik at det henger sammen.
Alt handler om vårt forhold til Jesus.
Gir du Kristus ditt liv får du del i hans gjerning og veien til himmelen ligger åpen for deg.
Det handler om å gi av sitt eget, dele med seg av det en har.
Jesus døde for deg.
Gir du ham ditt liv, får du hans.
Det handler om å stå i tjeneste for Gud.
Det handler om å følge Jesus og stå i tjeneste for ham, gjøre hans gjerning i verden.
Kristus fikk sitt liv for å gi det.
Kristus ga sitt liv for at vi skulle få det.
Du kan tjene ham gjennom å følge ham.
Du har fått ditt liv for å gi av det.
Du kan gi av ditt liv for at andre mennesker skal få av det.
Gir du Kristus ditt liv får du hans.
Til slutt en bønn å bruke både de siste dagene før fasten tar til og i fastetiden:
Frans av Assisis bønn
Herre – gjør meg til et redskap for din fred.
Der hvor hatet er, la meg så kjærlighet
Tilgivelse hvor det er urett
Enighet hvor det er tvil
Håp hvor det er fortvilelse
Lys hvor det er mørke
Glede hvor det er sorg
Guddommelige mester
La meg ikke så meget strebe etter å være frimodig
som å trøste andre
Ikke så meget etter å bli forstått
som etter å forstå
Ikke så meget etter å bli elsket
som å elske
For bare når vi gir
får vi
Idet vi tilgir
tilgis vi
Og i det vi dør
fødes vi til evig liv.
Kommentarer