Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2011

Matteus 1

Evangelieteksten på Nyttårsdag er kort, bare halvannet vers, Matt. 1,20b-21. Hele avsnittet, som dette er plukket ut av, er fortellertekst denne dagen, så ønsker man er det fullt mulig å trekke inn hele fortellingen om Jesu fødsel ut fra Josefs ståsted, Matt. 1,18-25.
I den korte del, som er evangelietekst, får Josef beskjed fra engelen om å ta Maria til kone uten frykt. Begrunnelsen er at barnet hun bærer er av Den Hellige Ånd. Maria vil ikke føre skam over ham, for hun har ikke vært sammen med en annen mann. Barnet hun bærer er skapt på underfullt hvis av Gud. Deretter får Josef også vite at barnet er en gutt og at hans navn skal være Jesus. Begrunnelsen for det navnet er ”han skal frelse sitt folk fra deres synder”. Jesus betyr Herren frelser. Guttens navn står til begrunnelsen. Han skal navngis på en slik måte at alle kan se hva hans oppgave er og hvem han er.

Fortellerteksten har med hele fortellingen om Josef og Jesu fødsel. Der får vi høre hvordan Josef først vil skille seg fra…

Apostlenes gjerninger 4

NT-teksten på Nyttårsdag er hentet fra Apg. 4,8-12 og er en del av fortellingen om Peter og Johannes for Rådet. De har helbredet en mann og nå blir de forhørt. Dagens tekst er Peters svar. Det fortelles at han blir fylt av Den Hellige Ånd. Vi kjenner det igjen fra fortellingen om Stefanus på Stefanusdagen, og Jesu ord til disiplene om at de ikke skal stå alene i slike situasjoner. Ordet ble nå gitt til Peter og han kunne svare med ord fra Gud. Peter viser til at mannen er blitt frisk ved Jesu navn og viser til at Jesus er steinen som ble vraket og så ble hjørnestein.
Når jeg leste vers 12 hørte jeg salmen Navnet Jesus i hodet. I vers 12 står det:
Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.

Omkved på Navnet Jesus er slik:

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Salme 103

Jeg har kommet fram til Nyttårsdag eller Jesu navnedag som den også heter. Vi er nå åtte dager etter Jesu fødsel og det er tid for omskjæring og navnegiving.
Dagens GT-tekst er Salme 103,13-18, og de første versene kjenner vi igjen fra begravelser, der de kan være en av lesetekstene. Salme 103 er en takkesalme og dagens vers er en lovprisning til Gud for hans nåde mot hver enkelt av oss.
Gud blir sammenlignende med en far, og da den ideelle far, som har omsorg for sine barn. Vi mennesker blir beskrevet som forgjengelige, livet her på jorden har en ende og i kontrast til dette settes Guds evig omsorg for oss. Gud vil ha omsorg for oss gjennom hele dette livet og helt inn i evighetens rike. Vi mennesker sammenliknes med gress og blomster, som har enda kortere og flyktigere levetid enn oss. Det gjør spriket mellom oss mennesker og Gud enda større og kanskje kan vi da klare å se noe av det. Evighetens perspektiv er langt og uoverskuelig for oss. Sammenlignet med våre liv er livet til en…

1. Mosebok 28

Jakobs drøm, i 1. Mos. 28,10-29,1, er nyttårsaftens fortellertekst. Her gir Gud sitt løfte til Jakob om å være med ham bestandig i en drøm, der Jakob ser engler gå gå opp og ned på en stige mellom jorden og himmelen. Gud talte direkte til Jakob i denne drømmen og lovte at han ville være med Jakob bestandig, og at Jakobs ætt skulle bli så tallrik som støvet på jorden. Guds løfte til Abrahan om at hans ætt skulle bli tallrik som stjernene på himmelen blir her gjentatt for Jakob.
På morgenen etter tok Jakob steinen han hadde hatt under hodet om natten og satte den som en støtte og helte olje over den. Stedet kalte han for Betel, Guds hus Jakob lovte så at Herren skulle være hans Gud, dersom han passet på han så han kunne vende tilbake til sitt hjem i fred.
Vi er ved overgangen fra ett år til et nytt, vi legger om noen dager et år bak oss og går inn i 2012. Med oss har vi en bagasje som inneholder alt det vi har opplevd, i år og tidligere år. Foran oss ligger et nytt år med nye opplevels…

Johannes 14

Evangelieteksten på Nyttårsaften er et eneste vers, hentet fra Jesu avskjedstale til sine disipler, Joh. 14,27.
Jesus har noe helst spesielt å gi oss, sin fred = Guds fred. Den fred som overgår alt. Det er en fred som er noe langt mer enn fravær av krig og uroligheter, det er en fred det er mulig å få, ta imot og ha midt i uro og krig. Det er en fred som bare et nært forhold til Gud kan gi. Jesu fred er den siste tids messianske gave. Dette er en fred som også hører nært sammen med Den Hellige Ånds gave og fred er nettopp en av Åndens gaver, jfr. Gal. 5,22.
På grunn av at vi har del i denne himmelske freden kan vi slippe å bli grepet av angst og motløshet.

Gud vil gi deg sin fred, ta imot den og la den få fylle ditt hjerte, slik at det ikke blir grepet av angst og motløshet.

2. Peters brev 3

Leseteksten fra NT er hentet fra Peters andre brev, 2. Pet. 3,13-15a.17-18. Her taler Peter om løftet om en ny himmel og en ny jord, et sted der rettferdighet bor. Han taler om himmelen og vi kjenner igjen ordene fra Johannes Åpenbaring 21,1-6. Peter kommer med en oppfordring til oss mens vi venter. Han ber oss om å bli stående for Gud uten ”flekk og lyte”, samtidig som han minner oss om Guds stor tålmodighet og at i den ligger vår mulighet til frelse, til redning. Han fortsetter med en oppfordring om å være på vakt og ikke bli ført vill, målet er at vi skal vokse i nåden og i kjennskap til Jesus Kristus.
Det er bare når vi blir værende i Guds nærhet at vi har mulighet til å vokse i nåden og i kjennskap til Jesus. Det er i Guds nærhet at vi kan bli stående uten flekk og lyte, for der har vi tilgang på nåden i Jesus Kristus.

La oss bli i Guds nærhet også når dette året går mot slutten og et nytt år tar til.

Jeremia 29

Leseteksten fra GT nyttårsaften er hentet fra profeten Jeremia, Jer. 29,10-14. Her gjengir profeten ord fra Gud, ”Så sier Herren” starter avsnittet. Gud taler til de bortførte i Babel og han taler til oss i dag.
Gud holder fast ved sine løfter, vi kan stole på ham.
Gud har gode tanker for oss og vil gi oss fremtid og håp.
Gud vil høre på oss.
Gud er også fintfølende og trenger seg ikke innpå, når vi kaller på ham da vil han lytte, når vi søker ham, da lar han seg finne.

Gud er der for oss,
la oss kalle på ham og søke ham.

Gledelig jul!

Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare! Å, kom nå med lovsang til Betlehem! Kom for å se ham, kongen i en krybbe! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!

Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han. Til oss er han kommet som bror i dag. Sann Gud av opphav, født før alle tider. Kom, tilbe ham, Guds under! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under: vår Herre Krist!

Så syng, englehærer, syng med salig jubel! Å syng myriader, i himlens slott. Ære til Gud og fred blant oss på jorden! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!

Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden. Barn Jesus, deg hører velsignelsen til. Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss. Kom, tilbe ham, Guds under! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!


En krybbe var vuggen

Luk. 2, 1 – 20
”Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.      Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.  Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han …

Matteus 2

Dagens første innlegg blir noen ord om fortellerteksten på 2. juledag, Matt. 2,13-23. Der kommer vi inn i fortellingen etter at vismennene er dratt bort fra Betlehem. En engel viser seg nå for Josef i en drøm og forteller at han må ta med seg sin lille familie og reise til Egypt. Kong Herodes leter etter dem og frykter dette"kongebarnet" og vil derfor drepe det.
Slik skjedde det at Jesus startet sitt liv på flukt i Egypt, og familien ble der il Herodes var død.
Kong Herodes satte i verk et stort folkemord, når han forsto at vismennene ikke kom tilbake for å fortelle hvor barnet var.
Kongen så ingen annen utvei enn å ta livet av alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Ramaskri!
Profeten Jeremias ord om skrik og gråt i Rama ble oppfylt.

Først når Herodes var død kunne Josef dra hjem til Nasaret med sin familie, og Jesus fikk resten av sin oppvekst der.

Med denne fortellerteksten får vi på Stefanusdagen inn forlengelsen av julefortellingen med den dramatis…

Matteus 10

Evangelieteksten på Stefanusdagen er hentet fra Matt. 10,16-22, og avsnittet har overskriften "Forfølgelser vil komme". Jesus taler om tider som vil komme og i det nye verset i perikopen, v. 16, forteller han at han sender disiplene ut som sauer blant ulver. Jesus vet at de vil møte motstand og anbefaler disiplene å være "kloke som slanger" og "troskyldige som duer". Jesus er klar over at disiplene vil møte motstand på grunn av budskapet de kommer med, budskapet om Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Frelser. Det er et anstøtelig budskap de skal bringe ut til folk. Dette budskapet er like anstøtelig den dag i dag. Kristne i mange land opplever forfølgelse, opplever å bli fengslet, ja til og med noen steder å bli sendt i døden.
Samtidig som Jesus forteller om det vonde som skal skje, forteller han også om at Gud skal være med dem og Den Hellige Ånd skal tale gjennom dem. Vi møtte det hos Stefanus, han talte med en kraft og styrke, som ikke var hans egen og hans …

Apostelgjerningene 6

Stefanus, kirkens første martyr, var helt klart en spesiell mann. NT-teksten er på Stefanusdagen i år hentet fra Apg. 6,8-15, og slutter med ”ansiktet hans var som ansiktet til en engel”. Der står hele Rådet og stirrer på ham etter å ha hørt vitner fortelle hvordan Stefanus har talt mot loven og det hellige sted. Til tross for disse anklagene er Stefanus fortsatt fylt av Den Hellige Ånd og utstråler fred og glede som om han var en engel.

Stefanus er helt klart fylt av en spesiell kraft og det er ikke sitt eget budskap han går med. Han går Guds ærend og han bæres av Guds kraft gjennom både sin gjerning og nå i forbindelse med at han blir arrestert og anklaget.
Det er gått rundt 2000 år siden Stefanus led martyrdøden i Jerusalem, og forfølgelsen av kristne har fortsatt over hele verden og fortsatt i dag opplever mange kristne forfølgelsen. Vi hører også i denne førjulstiden om kristne i en del land som går en usikker jul i møte, fordi at det er fare for at deres kirker og møtesteder bli…

Salme 86

På Stefanusdagen, eller 2. juledag har man valgt å flytte både NT-tekst og evangelietekst fra gammel 1. rekke til ny 2. rekke. Det betyr at disse to tekstene blir de samme som i fjor, med et vers ekstra, for avsnittet i evangeliet starter et vers tidligere enn før. De to tekstene kommer jeg tilbake til i de to neste innleggene her på bloggen.


Nå er det GT-teksten og på denne dagen har man valgt å bytte ut de to gamle GT-tekstene og gi oss helt nye. I år er det Salme 86,11-17.

Stefanusdagen er en martyrdag midt i jula. Vi markerer den første kristne martyr. Stefanus viste at han ikke ville gi slipp på sin tro, men holde fast ved sannheten, ved Jesus Kristus. Dagens GT-tekst er en bønn om å kunne være i Guds sannhet, en bønn om at Gud må holde oss på veien og gi oss et helt hjerte. I dette ligger en erkjennelse av at vi har behov for å bli holdt fast ved Gud og at vi trenger hans hjelp til dette.

Bønnen inneholder også lovprisning av Gud, for hans store miskunn.

En god bønn for dagen og…

Salme 98 og Jes. 9

Den poetiske teksten for 1. juledag er Salme 98,1a og 4 med Jes. 9,6 som omkved. Jes. 9 er lesetekst på julaften, og nå trekkes vers 6 fram igjen, det som handler om at et barn er født og herreveldet er lagt på hans skuldre, så får han det lange og voldsomme navnet - Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Et langt omkved og to korte vers her. Versene tar også opp tråden fra julaften, nå fra den poetiske teksten, Salme 96. V. 1 i de to salmene er veldig like, begge starter med oppfordringen om å synge for Gud. I Salme 98,1a begrunnes det med at Gud har gjort under. Det store underet er skjedd - Gud har blitt menneske!

De poetiske tekstene både på julaften og 1. juledag lar oss ta del i gleden og jubelen over julens under. Det som skjedde den gang i Betlehem er så stort at vi knapt kan fatte det. Prøv å la dette store underet gå opp for deg i all sin storhet denne jula:
Gud ble menneske og vi kan glede og juble på grunn av det!

Johannes 1

1. juledag er fortsatt prologen i Johannesevangeliet med oss, Joh. 1,1-14. Her er mange muligheter for den som skal preke, og her er mange vers å grunne på for alle andre også. Jeg vil i dag peke på noen av versene og oppfordre til å grunne videre på disse ordene ut fra det. Først vil jeg minne om at i forbindelse med tekster de siste dagene har jeg flere ganger henvist til prologen, så se også 1. Joh. 1 (Julaften), Ordsp. 8 (1. juledag) og Hebr. 1 (1. juledag).
V. 1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Alt startet hos Gud, før noe som helst var skapt og der var Ordet, Jesus Kristus, Guds Sønn. Hans liv startet ikke i Nasaret med unnfangelsen eller i Betlehem der han ble født, nei Jesu liv startet hos Gud i evigheten, før alle tider.
V. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Her klinger også Jes. 9,2 (se Julaften - Jesaja 9) med om mørke og lys. Mørket har ikke overvunnet lyset. Mange mennesker opplever hvert år å gå inn i et mørke i livet i for…

Hebreerbrevet 1

Her er vi tilbake til en kjent tekst fra Hebreerbrevet, som også tidligere var lesetekst på 1. juledag. En forskjell er det og det er at man har tatt med andre del av v. 5 og v. 6, så teksten nå er Hebr. 1,1-6.
Brevet starter med en henvisning til tidligere tider, den gang Gud talte gjennom profeter, for å sette det opp mot den tid som er nå, "disse siste dager". Nå taler Gud til oss gjennom sin Sønn. Brevet forutsetter Jesu liv og virksomhet og at Jesus er Guds Sønn. Vi får en beskrivelse av Jesus som minner oss om prologen i Johannes (Joh. 1,1-14). Forfatteren forteller at Jesus er "utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen" og at han "bærer alt ved sitt mektige ord". Linjen trekkes til at Gud er blitt menneske og kommet ned til oss. Guds herlighet var til stede i verden i Jesus Kristus.
Forfatteren viser også til Jesu død for våre synder, for så å peke på at Jesus er større enn englene. Han er noe annet også enn dem. Jesus er og blir Guds …

Ordsrpåkene 8

Vi har fått inn en tekst fra Ordspråkene 8 som lesetekst på Juledag. Det er en god løsning, siden det betyr at vi får en tekst som står veldig godt til evangelieteksten og som mange av oss har lest og henvist til i forbindelse med prekenen. Nå blir dette en av tekstene som leses og høres i våre kirker i jula.

Ordsp 8,1-2.22-31 er leseteksten fra GT. De to innledende versene gir oss mulighet til å forstå hvem som her taler – Visdommen. Videre ser vi raskt likhetene mellom det Visdommen forteller om seg selv og Ordet, som Johannes forteller om i prologen (Joh. 1,1-14 – evangelieteksten denne dagen, les gjerne begge tekstene sammen.). Visdommen var til før jorden ble skapt, som det første av Guds verk, v 22-26. Visdommen var til stede når jord og himmel og alt annet ble skapt av Gud, v 27-30. Til slutt gledet Visdommen seg med menneskene, v. 31.

Å være til før alt annet, å være til stede når Gud skaper verden, det betyr å være Gud selv, for bare Gud var før alt annet.

Salme 96

Julaften har også fått en poetisk tekst, og den er hentet fra Salme 96, v. 1, 3 og 11 med v. 2 som omkvede.

Her oppfordres til å synge for Herren og fortelle for alle om Guds herlighet, under og frelse. Her knyttes trådene i julen sammen i salmens jubelbrus. Det er tid for glede og jubel både i himmelen og på jorden.

Lovprisningen rettes til Gud selv, her kan vi få sette ord på vår takk, etter at vi har møtt julens glade evangelium. Gjeterne lovpriste Gud, der de gikk bort fra stallen i Betlehem. I dag er det vi som får lovprise Gud, for det vi har sett og hørt.

Møt opp og bli med i lovsangskoret i julens gudstjenester!

Lukas 2

I dag har jeg kommet fram til selveste juleevangeliet. I de nye tekstrekkene er det utvidet, slik at vi får med oss også fortellingen om når gjeterne kom inn til Betlehem og fant alt slik som engelen hadde fortalt, Luk. 2,1-20.

Det er en kjent og kjær tekst, som leses rundt om i våre kirker og på skoler i disse dager. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger teksten allerede er lest i kirken her hos oss. Flere hundre barn og unge har vært innom kirka i løpet av de siste ukene for å delta på gudstjeneste, eller de har deltatt på en tilsvarende opplegg på skolen. Uansett så er nettopp juleevangeliet blitt lest og mange ganger også dramatisert.

Lørdag skal teksten leses over kirker i det ganske land, og prester skal fortelle mange tusener om det som skjedde den gangen i Betlehem og hva det har for betydning for oss i dag.
Engelen som kom til gjeterne på marken fortalte dem om en stor glede og oppfordret dem til ikke å bli redde: ”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede f…

1. Johannesbrev 1

NT-teksten som er plukket inn på julaften er en tekst av Johannes, fra hans første brev, 1. Joh. 1,1-4. Likhetene med prologen i Johannesevangeliet er tydelige. De to første versene har med flere momenter og ord og uttrykk som vi finner igjen i Joh. 1,1-14. Linjen trekkes tilbake til skapelsen, "Det som var fra begynnelsen", slik Johannes også gjør i sitt evangelium. Johannes bruker uttrykket "livets ord" her i åpning av sitt første brev, og veien er kort til innledningen av evangeliet "I begynnelsen var Ordet". Vi får assosiasjoner som trekker oss inn i inkarnasjonens mysterium allerede på julaften, det som på juldagen åpner seg for våre øyne.

Johannes gir klare indikasjoner på at han er et øyenvitne, han kjente Jesus, han har sett og tatt på Jesus Kristus, Guds Sønn.  Han forkynner  det han selv har sett og hørt. Han forteller om fellesskap, fellesskap med Gud og med Jesus også for oss i dag. Dette er mulig, og vi har mulighet til å ha et fellesskap med…

Jesaja 9

Siden det neste uke er flere store dager rett etter hverandre starter jeg opp med julaften allerede i dag. Her har vi i de nye rekkene fått en full tekstrekke, tidligere var det bare GT-tekst og juleevangeliet. Man har valgt å ikke ha en fortellertekst, men derimot en poetisk tekst. Jeg starter med noen tanker ut fra den nye GT-teksten, som er hentet fra profeten Jesaja, Jes. 9,1a.2.6-7.
Teksten om fredsfyrsten skal nå lyde i våre kirker på julaften. Her møter vi kontrastene lys og mørke og det svarer godt til juleevangeliets kontraster med manglende husrom og lyset over gjeterne på marken.
Barnet som er født får et stort oppdrag på sine skuldre, og et navn som overgår alle andre:
Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far og Fredsfyrste.
Han er den nye kongen på Davids trone, han som er av Davids ætt, slik ættetavlen hos Matteus viser.
Profeten peker også på evighetsperspektivet i denne sammenhengen. Nå er Kongen født som skal holde Guds rike oppe i rett og rettferdig for evig tid.

Salme 145

På denne Mariadagen i adventstiden er det jubel og glede. Salme 145 er en hymne med overskriften En lovsang av David og de fire versene som er plukket ut som dagens poetiske tekst, Salme 145, 10-13, trekker inn hele Guds skaperverk i lovsangen.

”Alle dine skapninger” lovpriser Gud. Skrittet er ikke langt til gjeternes og vismennenes hylling av det nyfødte barnet i Betlehem, og Marias og Elisabets lovprisninger til den unnfangede. Alle lovpriser det lille barnet nettopp fordi han er Gud og han er ”konge gjennom alle tider” (v. 13).

I dag kan vi være med i lovprisningkoret og prise kongen over alle konger, Jesus Kristus, Gud selv.

Lukas 1

På 4. søndag i adventstiden er fortellerteksten lik evangelieteksten etter 2 .rekke, Luk. 1,39-45 om Maria og Elisabet. Begge kvinnene er blitt gravide på underfullt hvis. Elisabet har sin mann, men de har ventet på barn i mange år og først nå skjer det. Elisabet er i sjette måned, mens Maria nylig har fått vite at hun venter barn. I det Maria kommer inn og de to kvinnene møtes kjenner Elisabet for første gang at hennes barn sparker og hun blir fylt av Den Hellige Ånd. Hun velsigner Maria og hennes ufødte barn. Elisabet peker på Marias tro og på at hun skal bli mor til Herren.
Dette er et sterkt møte mellom to gravide kvinner. De kjenner hverandre og møtes nå på en ny måte. Gud er til stede i dette møtet og Elisabet taler profetisk om Maria og hennes barn. To kvinner møtes, som begge har lagt sine liv i Guds hender og som begge har valgt å være tro mot Gud og stole på ham.
Nå ligger alt til rette for at både Guds Sønn og han som skal forberede veien og peke ham ut kan bli født og komm…

Paulus' brev til filipperne

Gled dere!
Oppfordringen kommer fra Paulus i hans brev til menigheten i Filippi, Fil. 4,4-7, og er søndagens lesetekst fra NT. Denne gleden er knyttet til Gud, til det at han er nær, det gjør at vi kan glede oss. Dessuten forteller Paulus at vi kan legge våre bekymringer over på Gud i bønn, slik at vi slipper å bære dem alene. Fra Gud kommer freden, den fred som overgår alt og som skal bevare oss i Gud og Jesus Kristus.

Når vi knytter denne oppfordringen til søndagens tema, unnfangelsen av Jesus og Marias ja til Gud, ser vi hvordan hun nettopp klarer å glede seg, på tross av noe som burde gitt henne store bekymringer. Hun ble gravid på underfullt hvis, hennes tilkommende mann kunne ha vist henne bort, men valgte å ta hånd om henne og barnet. Hun var ung og uerfaren og hadde all grunn til å si til Gud at dette kan jeg ikke ta på meg. Allikevel sa hun ja og la alt i Guds hender.

I disse førjulstider har nok noen en del bekymringer, enten det er i forhold til gaver og mat eller i forhold…

Mika 5

Vi går mot 4. søndag i adventstiden og den har fått et nytt preg i de nye tekstrekkene. Nå er dagen blitt en Maria-dag i adventstiden, og tekstene overlapper Maria Budskapsdag. I 2. rekke har vi fått inn profeten Mika som GT-tekst. Mika 5,1-4a var tidligere tekst på julaften, men er nå flyttet til søndagen før. Vi er fortsatt i forventningstiden og venter på det som skal skje. Profetien blir nå en del av denne forventningen og knyttes opp til Maria og forventningene til det barnet hun skal føde.

Mika forteller at det skal komme en hersker fra Betlehem, fra Efrata stamme, den minste av stammene. Dette er samme stamme som kong David hørte til, også han var fra Betlehem. Denne sammenhengen har vi fått tydelig inn i 1. rekke, der noen vers fra Rut 4 er lesetekst. Mika forteller om en som skal styre hele verden i Herren Guds navn, en som skal være fred. Barnet i en stall i Betlehem, Marias sønn, var denne fredsfyrsten og han har tatt bolig hos Gud i himmelen og hans makt er over hele jorde…

Daniel 6

Fortellerteksten kommende søndag er hentet fra Daniels bok i det Gamle testamentet. Vi får fortellingen om Daniel i løvehulen, Dan. 6,4-24, en spennende fortelling om en mann som setter sin lit til Herren og holder fast ved sin tro og sin trosutøvelse uavhengig av hva som kan ramme ham.

Daniel var israelitt og blant de bortførte i Babylon. Der fikk han en høy stilling innen embetsvesenet og han var en dyktig mann og kongen likte ham og ville gi ham enda større ansvar. Dette likte ikke de andre embetsmennene og de la en plan, slik at de fikk Daniel dømt for et lovbrudd. De fikk kongen til å vedta en lov som sa at ingen kunne tilbe noen andre enn kongen i 30 dager. Daniel fortsatte, slik han var vant til, med å tilbe Gud tre ganger daglig og han gjorde det i et takkammer med åpne vinduer vendt mot Jerusalem. Kongen ble nødt til å dømme Daniel og straffen var å bli kastet i løvehulen.
Gud sendte sin engel og lukket gapet på løvene den natten, så neste morgen fant kongen Daniel i live. D…

Lukas 3

I dag møter vi døperen Johannes og store deler av teksten, Luk. 3,7-18, er hans egne ord. Dette er en helt en helt ny tekst og de som skal preke til søndag finner en eksegetisk gjennomgang på Prekenhjelp.

Johannes taler skarpe ord til folket som kommer til ham ved Jordanelven. Han omtaler disse jødene som ”ormeyngel”, og i det ligger en klar henvisning til den onde selv, djelvelen, slangen i syndefallsfortellingen. Å kalle Abrahams barn for ormeyngel er å gå langt i sin kritikk av hvordan disse menneskene lever. Nå gir Johannes dem en mulighet til å forandre på sin livsførsel og komme nærmere Gud. Han peker på at deres omvendelse må bære frukt, og når de spør hva de skal gjøre forteller han at de skal dele med hverandre og gjøre godt mot hverandre. Det er omvendelsens frukt, og på disse tingene skal det synes at de har vendt om til Gud og følger ham.
For oss er det alltid viktig å holde orden på tingenes rekkefølge. Omvendelsen kommer først, gjerningene er sekundære og et resultat av …

Jakob 5

Teksten fra NT er hentet fra Jakobs brev, og tar oss tilbake til forrige ukes tematikk om å vente på Herren og en påminnelse om at han kommer snart, Jak. 5,7-8.
Ordet tålmodig står ikke mindre enn tre ganger i disse to versene, tre ganger oppfordres vi til å være tålmodige. Det kan tyde på at ting virkelig vil ta tid. Tålmodighet er ikke alltid like enkelt, samtidig ser vi at vi i mange situasjoner i livet faktisk må være tålmodige. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves – ordtaket gjelder også i denne sammenheng. Vi venter på noe virkelig godt, noe som er bedre enn alt annet vi har her på jorden, og det er sant at vi ikke venter forgjeves, en dag vil Guds rike komme til oss, en dag vil vi komme inn i Guds rike, i evighetens rike. Vi vet ikke når og hvordan, derfor må vi være årvåkne og tålmodige og ikke minst sterke, i den forstand at vi må holde fast ved Gud og hans ord, ved Jesus Kristus som vår Frelser. I denne styrken ligger også det vi var innom i går, om å rydde vei,…

Jesaja 40

Også den kommende søndagen er det hos Jesaja vi finner teksten fra det Gamle Testamentet, nå i Jes. 40,1-5. Nå handler det om veirydderen, som er opptatt av våre hjerter og at de må ryddes, slik at det er plass for Frelseren.


Først trøster Gud oss, og forteller at striden er fullført, skylden er betalt og vi har fått dobbelt igjen fra Herrens hånd. Ja, selv om Jesaja her taler om Jerusalem, så er dette ord også til oss i dag. Jesus har fullført striden og betalt for vår skyld, slik har vi fått dobbelt igjen av Gud selv.

Deretter kommer ordet om behovet for å rydde vei for Herren i ørkenen. Veirydderen, røsten i ødemarken er ingen annen enn Døperen Johannes, som kommende søndag står sentralt. Vi forberedes nå på hans komme og hans budskap. Ørkenen det skal ryddes vei i er våre hjerter, det er nå tid for å rydde plass i dem for Han som skal komme, for Herrens herlighet, Jesus Kristus.

Adventstid er tid for å gjøre rent og rydde i våre hjem innfor den store høytiden. La denne tiden også …
Det er 2. søndag i advent og jeg har ikke en ny preken å by på i dag, men har funnet fram til en svensk salme av Erik Nystrøm, fra 1893, som jeg også hadde med i adventstiden i fjor.
Salmen handler om å gå Ham i møte og at Han kommer oss i møte. Her er motiv fra han som kom til jord en gang som et lite barn i en krybbe, v. 2 og via kors, v. 3 og grav, 4 til han som skal komme igjen til hver enkelt av oss.
Her er den svenske teksten. Den finnes også i norsk oversettelse, og står i Salmer 97 på nr. 1, på norsk.

Gå, Sion, din konung att möta
1. Gå, Sion, din konung att möta, Jerusalem, gläds åt din Gud. Strö palmer på väg för Messias, bered dig som väntande brud. Var glad, var glad, var glad i din Herre och Gud. Var glad, var glad och hylla din konung och Gud.
2. Han kommer från eviga fröjder, han lämnar sin tron av kristall, sin ära i ljusets palatser och lägges på strå i ett stall Var glad, var glad, var glad i din Herre och Gud. Var glad, var glad och hylla din konung och Gud.
3. Han …

Salme 85

I de nye tekstrekkene har vi fått en poetisk tekst til hver søndag og i dag har jeg sett på den til 2. søndag i adventstiden, Salme 84,10-12 med v. 14 som omkved.
Det er en salme som har samme perspektiv som vi allerede har møtt i andre tekster denne dagen og i adventstiden.


Guds frelse er nær sier salmisten i Salme 85,10-12 og 14. Denne frelsen knyttes til de som frykter Gud, de som holder seg til ham og ikke lar seg forføre av andre guder. Hos dem skal Guds herlighet bo. Det er når vi holder oss til Gud at han virkelig kan være hos oss og gi oss av sin frelse og sin herlighet. Det er gode krefter som skal komme fra Gud, miskunn, sannhet, rettferd og fred. Også her i denne teksten møter vi det altomfattende perspektivet, jord og himmel, overalt skal Gud være til stede, budskapet gjelder alle mennesker – Guds frelse er nær for alle som vil ta imot den.

Johannes 14

«La ikke hjertet bli grepet av angst» Frykt ikke! Vær ikke redd! Jesu ord til sine disipler i Joh. 14,1-11, dagen før han selv møtte døden på korset, er også hans ord til oss. Vi har ikke noe å frykte i møte med overgangen, forvandlingen, fra liv til død til evig liv. Jesus har gått for å gjøre i stand et sted for oss. Alt er ferdig, kom, for alt er ferdig. Jesus selv er veien, sannheten og livet, derfor trenger ikke vi å være redde. Han har gått foran og vi kjenner veien, når vi kjenner ham, slik vi også kjenner Gud, når vi kjenner Jesus Kristus.
Vær ikke redd! Tro på Gud og tro på Jesus.
Vær på vakt og våk, timen kan komme når vi minst aner det. Hold fast ved han som er veien, sannheten og livet og du trenger ikke være redd for forvandlingen den dagen dette livet går mot slutten.

Lukas 21

Advent handler om han som kom, kommer og skal komme. 2. søndag i adventstiden har et klart endetidsperspektiv og peker på han som skal komme igjen, og evangelieteksten fra Luk. 21,27-36, taler Menneskesønnen som skal komme i skyen. Jesus ber oss til å se på fikentreet og andre trær, for når de springer ut er sommeren nær. På samme måte skal vi vite, når Menneskesønnen kommer tilbake er Guds rike nær. Til slutt kommer han med en oppfordring og en advarsel – vi oppfordres til å være på vakt og våke, til å følge med og være oppmerksomme og vi advares mot å la dette livets ulike sider ta overhånd og skygge for han som skal komme.
I salmebokforslaget 2008 står sangen I den stille klare morgen, den handler om denne årvåkenheten, døgnet rundt, her er første vers og omkvedet: I den stille, klare morgen,
som når dagen travlest er,
og ved soleglad med kveldens milde vind,
i den tause midnattstime,
og ved månens bleke skjær,
jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Omkved:Se, han kommer! Jesus k…

1. Kor. 15

Paulus har et oppstandelseskapittel i sitt første brev til Korint, kap. 15. Leseteksten fra NT er hentet fra 1. Kor. 15,50-57. Her handler det om forvandling i det vi går fra dette liv til evigheten. Jesus seiret over dødsrikets krefter, nå er det vår tur. Døden er en overgang til noe nytt, de døde skal stå opp til evig liv. Ikke bare skaper Gud et nytt Jerusalem, men han åpner også veien inn til for oss. Ved Jesus Kristus kan vi komme inn til gleden i det nye Jerusalem. Vil du være med? Hold fast ved han som har gått foran og åpnet veien for oss, Jesus Kristus, ved ham skal også du seire og himmelen porter vil åpne seg.

Jesaja 65

Nyskapelse, slik vi kjenner det også fra Johannes Åpenbaring, møter oss i teksten for kommende søndag fra Jesaja 65,17-19 (se bibel.no). Mange som har vært i begravelser har hørt skildringen om det nye Jerusalem, slik Johannes beskriver det i Bibelens siste bok. Jesaja skrev om det samme flere hundre år tidligere.


Han skildrer et sted der det skal være glede og fryd, ja selv folket skal skapes til glede. Gud skaper et sted der alt skal være godt, og ingen skal heller minnes det som har vært før. Det er faktisk er forutsetning for at vi skal kunne ha det godt i evigheten. Eivind Skeie skrev for en god del år siden boken Sommerlandet, en fortelling om håp. Der forteller han om et lite barns vei fra livet her på jorden og fram til livet i evigheten hos Gud. Han forteller om en hukommelse som husker framover i stedet for bakover, og en hjemkomst til Jesus i himmelen som preges av glede og fryd, der barnet løper barnbeint i gresset i Sommerlandet.

Vi har lov å se framover mot evigheten med…

Messias, den salvede

Godt nytt kirkeår!

I dag er Lukas 4,16-22a prekentekst:
Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.  Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. Forventningen blant de som var i synagogen denne dagen var stor nå når Jesus hadde lest teksten fra profeten Jesaja.


De som var der visste godt hvem denne mannen var, Jesus, den eldste sønnen til Maria…

Matteus 21

Vi har nå fått fortellertekster til hver søndag. Lengre tekstavsnitt som også ofte er evangelietekst i en eller to rekker. Vår første fortellertekst er Matt. 21,1-17 (kan lese på bibel.no), og er lik evangelietekstene for 1. og 3. rekke. Et langt avsnitt som forteller hva som skjedde den dagen Jesus red inn i Jerusalem:

Hosianna, Davids sønn!
Hyllingsropet ljomet langs veien inn mot Jerusalem.
Hosianna, Davids sønn!

Ja, til og med inne i templet ropte barn dette, til overprestenes og de skriftlærdes forargelse.
Skriftens ord ble brukt for å hylle Jesus langs veien inn til Jerusalem. Han rir på et esel, han er en annerledes mann, som hylles som en konge, en annerledes konge. Han kommer til Jerusalem, ikke for å kreve kongetittelen, men for å fullføre sin gjerning som Guds Sønn. Han er av Isais rot, av Davids ætt. Sterke kvinner har gått foran ham og uten en Rut og en Maria kunne Guds frelsesplan sett annerledes ut. Kvinner som har stolt på Gud og gått inn i hans gjerninger, og derfor o…

Lukas 4

Evangelieteksten i år er den gamle kjente fra 2. rekke, Lukas 4,16-22a om et Nådens år, du finner den på bibel.no.

Jesus kommer til synagogen i sin hjemby Nasaret en sabbat. Der blir han bedt om å lese fra Jesaja 61. Han leser ordene fra profeten om den salvede som roper ut et nådens år.


Etter at han har rullet bokrullen sammen og gitt den fra seg sier han at dette ordet er blitt oppfylt her og nå, mens de hørte ham lese. Jesus bruker rett og slett teksten på seg selv. Han er ingen mindre enn Guds salvede og er nå kommet for å tale godt budskap til alle som trenger det, fanger skal settes fri, blinde få synet igjen og undertrykte skal settes fri. Ja, han roper ut et Nådens år – en ny start. På denne dagen i Nasaret var det Jesus som fikk en ny start. Han begynte på sin vandring til Jerusalem og Golgata.

For oss roper han ut et nådens år – det er tid for oss å finne nåde hos Gud – i dag, her og nå. Muligheten for å bli et Guds barn er fortsatt til stede, vi lever i nådens år.

Vårt tek…

Johannes Åpenbaring 5

”Boken med de sju segl” er overskriften på kapittel 5 i Johannes Åpenbaring. Vers 1-5 er lesetekst til søndag (se bibelen.no), akkurat som det har vært tidligere etter annen rekke, så her er vi tilbake på kjent mark.

Johannes forteller om sitt syn, om hva han som satt på tronen, hadde i sin høyre hånd – en bokrull. Denne bokrullen er så viktig at den er forseglet med ikke mindre enn sju segl. Det er krevende å skulle åpne en bokrull som er så godt forseglet.

Johannes forteller videre om hvordan en mektig engel stiller spørsmål om hvem som er verdig å åpne denne rullen. Ingen på jorden eller under jorden var funnet verdig! Hvem skal åpne den? Johannes forteller at han gråter sårt over dette. Så blir han beroliget, det finnes en, i himmelen, som kan åpne bokrullen ”løven av Juda stamme” – Jesus Kristus er verdig. Boken kan åpnes.

Tankene går til løven Aslan i C.S. Lewis skildringer om Narnia. Den store sterke løven, bildet har Lewis funnet her i Johannes Åpenbaring. Løven som står for a…

Jesaja 61

I går var siste søndag i inneværende kirkeår og neste søndag starter vi på et nytt kirkeår, med nye tekstrekker. Vi går over fra to til tre rekker. Siden vi nå er i 1. rekke, starter vi på 2. rekke i det nye kirkeåret. For å bli kjent med de nye tekstrekkene vil jeg legge ut korte kommentarer til tekstene for kommende søndag fra mandag og utover i uka. Jeg vil starte på GT-teksten, fortsette på NT-teksten og evangelieteksten, for på torsdager og fredag se på fortellerteksten og den poetiske teksten til kommende søndag.

I dag starter vi da med Jesaja 61,1-3. Teksten finner du på bibelen.no.


Gud har noe godt å gi oss mennesker, hver dag og til enhver tid. I forbindelse med starten av et nytt kirkeår møter vi i år den teksten som Jesus leste opp i synagogen i Nasaret en gang, se Luk. 4,16-22a. Teksten taler om en mann som er sendt til verden for å gjøre godt mot oss mennesker. Gud har salvet denne mannen, han er Messias, den Salvede, Kristus. Han skal forkynne et godt budskap for de hj…

Nye tekstrekker

Det har dessverre vært lite prekener å finne her i høst, rett og slett fordi at jeg i høst har hatt en del spesielle gudstjenester og på noen gudstjenester har jeg hatt med meg andre som har prekt.
I dag er intet unntak. Vi har hatt Familiemesse med 6-åringer, som fikk bok. I den forbindelse har jeg prøvd ut en av fortellertekstene i de nye tekstrekkene. Jeg har i dag prekt over Ruts bok, som kommer som fortellertekst på 20. søndag i treenighetstiden. Den prekenen får dere ikke her i dag, i stedet vil jeg oppfordre dere til å lese hele Ruts bok. Det er bare 4 kapitler og det er en perle av en bok. Fortellingen tar oss med inn i frelseshistorien, i Guds røde tråd som vi finner gjennom hele Bibelen. Rut er ingen mindre enn oldemoren til kong David. Jesus er av Davids ætt, så her får vi historien om en av Jesu formødre. God lesning!
Søndag 27. november er det nytt kirkeår og da tas de nye tekstrekkene i bruk.
Jeg holder på med oppdatering av Prekenhjelp og har i dag lagt ut nye sider. Du…

Hånd i hånd med Gud

Sist onsdag kom det en ny oversettelse av Bibelen. Vi har hørt to tekster lest etter den gamle oversettelsen, fordi det er den som står i den tekstboken vi bruker her i kirka. Jeg har valgt å bruke den nye oversettelsen på dagens prekentekst, som jeg skal lese.
Hør Guds ord slik det er oversatt i 2011 til norsk:
Det står skrevet i Salme 73: Salme 73, 23 – 28
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen
I dåpen blir vårt liv satt i relasjon til Gud. På en tydelig og konkret måt…

Vis din takknemlighet

I går var det det som gjerne blir kalt for takknemlighetens søndag. Tekstene handlet om takk og tilbedelse og Jesus viste seg som vår redningsmann og lege.
Søndagens prekentekst var fraLuk. 17,11-19:

På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, forbarm deg over oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt helbredet. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Var der virkelig bare den ene som var takknemlig? Kan man være takknemlig uten å vise det?
Ja…