Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2010

Gjør døren høy

For å fortsett på gårsdagens tema om å åpne opp for ærens konge, slik at han kan komme inn til hver enkelt av oss, har jeg i dag funnet fram til salmen "Gjør døren høy, gjør porten vid!" av Georg Weissel. Legg særlig merke til versene der hjertet omtales. Det er dette det handler om i adventstiden, å forberede en plass i vårt hjerte til ærens konge og slippe han inn i våre hjerter.


Gjør døren høy, gjør porten vid! Den ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens frelser sann.
Rettferdig kommer han her ned og bringer salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt.
Han roper ut et nådens år, vår nød ved ham en ende får, derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal.
Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn!
Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå.
Gjør døren høy, riv stengs…

Ærens konge

Kongen vi hørte om i går er en annerledes konge. Hans kongerike er ikke av denne verden, hans rike er Guds rike, Himmelriket. Der skal han regjere til evig tid. Annerledes en denne verdens konger, og større og sterkere, fordi han blir stående i all evighet.
Kongen vi hørte om er en ærens konge, slik salmisten taler om i Salme 24. Han er verdig vår pris og vår lovsang, mens vi venter på hans komme, i går, idag og i morgen.


«Løft hodene, dere porter,  ja, løft dere, eldgamle dører,  så ærens konge kan dra inn!»

«Hvem er denne ærens konge?»  «Det er Herren, den veldige helt,   Herren, den sterke i strid.» (Salme 24,7-8)

Gi plass til ærens konge i ditt hjerte, i ditt hjem, i dag og hver dag.

Godt nytt kirkeår!

Ja, 1. søndag i advent marker et nytt kirkeår. Vi går over fra 2. rekkes tekster til 1. rekkes tekster, og i dag er det teksten om inntoget i Jerusalem. Jesus blir hyllet som KONGE, i det han rir inn i byen på et esel.


De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg!Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.»Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles: Si til Sions datter:         Se, din konge kommer til deg,         ydmyk, ridende på et esel,         på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.…

På vei mot 1. søndag i advent

Søndag starter et nytt kirkeår, det siste med de tekstrekkene vi har nå. Adventstiden ligger foran oss, med alt av forberedelser. Her vil det også i år bli små betraktninger utover i advent, håper det kan være til glede og oppbyggelse i førjulstiden.

Advent er tiden for å vente på Kongens komme og GT-teksten førstkommende søndag gir et godt innsteg inn i adventstiden:

        Dra ut, dra ut gjennom portene         og rydd en vei for folket!         Bygg, ja, bygg en kongsvei         og rens den vel for stein!         Reis en merkestang for folkene! Nå lar Herren rope ut         så det høres til verdens ende:         Si til Sions datter:         Se, din frelse kommer!         Se, de han fikk som lønn, er med ham,         de han vant, går foran ham. De skal kalles det hellige folk,         de som Herren har forløst.         Og selv skal du kalles den søkte,         byen som ikke er forlatt (Jes. 62,10-12)

Vårt evige håp

Vi har kommet til 25. søndag etter pinse, den nest siste søndagen i kirkeåret i år. Tekstene denne dagen handler om oppstandelse og evig liv og om det nære forholdet mellom Gud og Jesus, Far og Sønn. Prekenteksten er fra Johannesevangeliet og er en del av samtalen som følger etter brødunderet hos Johannes:
Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Joh. 6,37-40)
Jesus avslutter i dagens tekst med å fortelle om Guds vilje. Han sier at Gud vil at den som ser Jesus og tror på ham, skal ha evig liv. Å se Jesu handler om virkelig
Å se hvem Jesus er Det er noe mer enn bar…