Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2009

På vei mot 3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag

Hvem er denne Jesus Kristus? Søndag hører vi om et av undrene han gjør. Tjenestegutten til en offiser blir helbredet. Jesus viser at han er kommet ikke bare for israelsfolket. I tro på Jesus Kristus kan vi alle ta imot av hans gaver, motta nåden og bli frelst. Evangeliet er for alle. Paulus sier det slik i Rom 1,16-17: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Ta imot evangeliet og gi det videre i tro på Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Frelser.

Vann og vin

Jesus i fest og hverdag. Denne søndagen handler det om at Jesus går på fest, bryllupsfest, sammen med sine disipler. Her er det god mat og drikke, musikk og dans og festen varte i flere dager: Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann,» sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Andre setter først fram den gode vinen, og når gje

På vei mot 2. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag

Åpenbaringstiden er en flott tid i kirkeåret. Det er Jesus Kristus som skal åpenbares for oss. Han skal vokse for våre øyne og vi skal se mer og mer av hvem han er. I Johannesprologen tales det blant annet om Jesu herlighet, "en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far" (Joh. 1,14) Sist søndag så og hørte vi at Jesus er Guds Sønn ("Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.") Johannesprologen er fortettet og har med mange perspektiver på hvem Jesus er, nå har vi mulighet til å stoppe opp ved ulike sider hver søndag. Førstkommende søndag er det den herligheten Sønnen har fra sin Far vi skal få se mer av. Så la oss gå søndagen i møte med Mose ord: "La meg da få se din herlighet!" (2. Mos. 33,18.). Og se hvordan Gud viste sin herlighet for Moses: «La meg da få se din herlighet!» sa Moses. Han svarte: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg

Til et med Guds rettferdighet

Sist søndag var 1. søndag etter Kristi åpenbaringsdag. Her kommer en preken fra søndagen: Prekenteksten var hentet fra evangelisten Matteus og handlet om Jesu dåp: Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» (Matt. 3, 13 – 17) Paulus har en god sammenfatning av hele evangeliets budskap: ”Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.” (2. Kor. 5,21) Med den forklarer han også hva Jesu dåp er: gjennom dåpen blir Jesus ett med synden for å gjøre oss Til ett med Guds rettferdighe

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn. Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet. ”Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå, hvor de gylne stjerner blinker, hvor de smiler, hvor de vinker oss fra jorden opp til seg.” En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner. En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien. Vi skal i dag få følge noen menn på van