Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2012

Å se og tro

Prekenteksten er fra Joh. 9,1-7.35b-38: 1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. 35b da Jesus møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham. Når Jesus møtte mannen igjen

Paulus' brev til romerne 9

«Hvem er du menneske» Paulus taler strenge og myndige ord til oss denne dagen. Samtidig er det ord som kan gi trøst og styrke oss. Epistelteksten er hentet fra Rom. 9,20-24 , og Paulus sammenligner Gud med pottemakeren og oss med krukkene. Pottemakeren kan lage både fine og enkle krukker, hver til sitt bruk, blant mennesker er både jøder og hedninger. Gud viser tålmodighet til tross for at han kunne ha vist sin vrede overfor oss mennesker på grunn av våre gjerninger. Gud er opptatt av å vise sin herlighet for oss. Den herlighet som han har vist oss gjennom Jesus Kristus, og som vi igjen skal få se gjennom søndagens prekentekst – der Jesus nettopp viser sin herlighet, som han har fra Gud, i det han helbreder den blinde mannen. Jesus ønsker å vise oss sin herlighet også i dag. Kanskje kan du se spor av den i din hverdag. Oppfordringen er å se og se, for faktisk å se. Ser du Guds herlighet? Søk etter den, så vil du se den.

2. Mosebok 3 og 4

I søndagens GT-tekst, 2. Mos. 3,10-12; 4,10-16 , møter vi Moses som voksen mann. Det er bare to uker siden vi hørte om hvordan Moses fikk vokse opp hos Faraos datter. Nå er han voksen og Gud taler til ham. Gud vil at Moses skal gå til Farao og tale til ham, for å få Farao til å slippe israelittene ut av Egypt. Det betyr å frigi dem, de er Faraos slaver. Moses protesterer og taler imot Gud, for Moses mener at han ikke er en ordets mann, han er ikke en mann som kan tale godt. Gud svarer med spørsmålet Hvem gir mennesket munn?, og beordrer Moses igjen til å gå og Gud forteller at han vil lære Moses hva han skal si. Moses gir seg ikke, da blir Gud «brennende harm» og viser til Mose bror Aron og sier at de to kan gå sammen og Aron vil tale på Mose vegne. Gud vil legge sine ord i munnen på Moses og Aron, slik at de taler Guds ord, både til Farao og til israelittene. Til tross for at Moses prøver å slippe unna, vet vi at det hele ender med at han går og til slutt får israelittene dra

Johannes 9

Denne uka begynner jeg med evangelieteksten, Joh. 9,5-7.35b-38 , fordi jeg har følt litt på at det er sent å ikke ha den før på onsdagen, og derfor starter jeg nå uka med den. Vi er kommet til 4. søndag i åpenbaringstiden og Jesu herlighet blir åpenbart gjennom helbredelser. I 2. rekkes tekst er det en blind som blir helbredet. Fortellingen om mannen som var født blind går over hele kapittel 9 hos Johannes. Vi får et innblikk gjennom to knappe ordvekslinger, mellom Jesus og den blinde, samtidig er det her det skjer, i disse knappe ordvekslingene får vi en mulighet til å se hvem Jesus er. Jesus selv sier: ”nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham” og ”jeg er verdens lys”. Gud er nå i verden og det er tid for å gjøre hans gjerning. Hvorfor mannen er blind er ikke interessant, det er derimot veldig interessant at Guds gjerning nå kan bli åpenbart, bli synlig. Jesus får en mulighet til å gjøre Guds gjerning og vise hvem han selv er. Det er viktig! Den blinde mannen ble seende, både i

Lukas 2 og Salme 36

Fortellerteksten førstkommende søndag er den samme teksten som var prekentekst på Kristi Åpenbaringsdag i år, Luk. 2,40-52, mer om den finner du her . ”Du lar dem drikke av din gledes bekk.” (Salme 36,9) Motivet i søndagens poetiske tekst, Salme 36,6.8-10 , er det samme som har gått igjen i de andre tekstene denne dagen møter oss også i dagens poetiske tekst. En lovprisning av den gode Gud, som gir sine barn det de trenger og lar dem drikke av gledens bekk. Gud er kilden til velvære, til alt det gode vi har, ja hos ham ”er livets kilde”. Ja, hans Ånd pustet en gang livspust i oss og holder oss oppe hver dag. Ja, hans Sønn åpnet veien til Guds rike, til det evige liv, for oss. Vil du være med?

Johannes 4

Evangelieteksten kommende søndag er Joh. 4,4-26 , og handler om et møte mellom Jesus og en samaritansk kvinne. Teksten er den samme som vi har hatt tidligere på denne søndagen og en tekstgjennomgåelse ligger ute på Prekenhjelp . ”Jeg vet at Messias kommer” (Joh. 4,25), sier kvinnen og får til svar fra Jesus: ”Det er jeg, jeg som snakker med deg.” (Joh. 4, 26) Slik slutter prekenteksten. Jesus fortalte en samaritansk kvinne at han er Messias! Vi kan fordype oss i hvordan det har seg og at Jesus møter de utstøtte og er kommet til dem. Det viktigste i teksten er hva Jesus forteller om seg selv. Vi er i åpenbaringstiden og det er Jesus som skal vokse for oss. For hver søndag skal vi få se mer og mer av hvem han er. Jesus er Messias – den salvede – Gud Sønn! I tilknytning til søndagens lesetekster er også Jesu ord tidligere i denne prekenteksten: ”den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fra

Johannes' Åpenbaring 22

I dagens tekst møter vi ”den klare morgenstjernen”, Jesus Kristus, som taler til oss og inviterer oss til å komme. Teksten er fra Joh. Åp. 22,16-17 . Invitasjonen til å komme gjelder alle oss som tørster og alle som vil skal få ”livets vann som gave”. Vil du ha? Ja, også dette er gratis. Det koster ingenting å få livets vann. Vil du ha? Du finner mer i Bibelens bøker, der finner du livets vann. Der finner du han som er livets vann – Jesus Kristus. Han kan gi deg vann som slukker all tørst. Vil du ha?

Jesaja 55

Vi får se flere og flere glimt av Jesu herlighet disse søndagene i åpenbaringstiden. Kommende søndag er 3. søndag i åpenbaringstiden og da møter vi Jesus i samtale med en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn. GT-teksten er fra profeten Jesaja, Jes. 55,1-3 , og er en innbydelse til oss alle som tørster. Vi skal få lov å komme til vannet og få både mat og drikke helt gratis! Det handler om mat og drikke i overført, åndelig betydning. Hos Gud, hos Jesus er det både mat og drikke til oss alle, mat og drikke som vil stille vår åndelige tørst og sult. Vil du ha? Det er helt gratis! Ja, det koster faktisk ingenting. Vil du ha? Du finner mer i Bibelens bøker, der finner du åndelig mat. Du finner mer i andakter og sanger. Du finner mer i gudstjenestene, gjennom både sanger, tekstlesninger og prekener. Vil du ha?

Markus 1

På 2. søndag i åpenbaringstiden, etter 2. rekke, har vi en helt ny prekentekst, Mark. 1,3-11 . Samtidige er temaet kjent, Jesu dåp og døperens omvendelsesforkynnelse til dåp. For deg som skal preke kan det godt være at du finner anvendelig stoff på Prekenhjelp for 1. rekke på denne søndagen ( Matt. 3,13-17 ) og se også på 3. søndag i adventstiden for 2. rekke ( Luk. 3,7-18 ). Søndagens tekst begynner med et sitat fra Jes. 40,3 om røsten i ødemarken. Profetien om døperen Johannes, forløperen til Messias, er nå oppfylt. Johannes er i ødemarken, ved Jordanelven, og han forkynner omvendelse for israelittene. Videre hører vi Døperen tale om han som skal komme etter ham, som er sterkere og skal døpe med Den hellige ånd. Døperen Johannes er tydelig på at han ikke er den ventede Messias, men bare en forløper, en veirydder. Til slutt i søndagens tekst møter vi han som Døperen venter på, Jesus fra Nasaret. Han kommer og blir døpt, himmelen åpner seg, Guds Ånd kom ned over ham og en røst fra him

Paulus brev til efeserne 1

”I ham har vi friheten”, slik innledes NT-teksten for kommende søndag. Du finner den i Ef. 1,7-12, som er en del av den innledende takksigelsen i Efeserbrevet. Paulus takker her for den største og dypeste av Gud velsignelser – hans frelsesplan og hele han frelsesverk i Kristus. I Kristus har vi fått tilgivelse, ”kjøpt med hans blod”. Paulus takker også for at Gud vil fullføre sin frelsesplan. I Kristus er vi arvinger til Guds rike. Dette er en arverett vi ikke har fått på grunn av våre egne fortreffelige gjerninger, men på grunn av Jesu gjerninger, på grunn av Guds gode vilje med oss. Denne arven kan vi bare ta imot og slik få del i. Vi kan ikke bidra for å få arven, vi kan ikke gjøre oss fortjent til denne arven, men vi kan ta den imot og vi kan, sammen med Paulus, prise Gud for den: Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus. (Ef. 1,12)

2. Mosebok 2

GT-teksten kommende søndag, 2. søndag i åpenbaringstiden er hentet fra 2. Mosebok og handler om Mose fødsel, 2. Mos. 1,22-2,10 . Farao har bestemt at alle guttebarn skal kastes i Nilen, bare jentebarn skal få leve. Det er ikke vanskelig å forstå at dette var forferdelig for mange foreldre og det er forståelig at en kvinne som har født en sønn gjør som Mose mor. Hun skjulte ham i noen måneder og satte han ut i en kurv i Nilen. Det endte med at faraos datter fant gutten og tok vare på ham. Søsteren til Moses fulgte med og når hun så hva som skjedde gikk hun til faraos datter og foreslo at hun kunne hjelpe henne å finne en amme for gutten. Slik fikk guttens mor bli hans amme og Moses fikk leve. Guds veier er merkelige og uforståelige for oss mange ganger. Hvordan skulle Gud kunne gjennomføre sin plan, når farao har bestemt at alle guttebarn skal dø? Hvem andre enn faraos egen datter kan trosse hans forbud? Gud har en plan og kan bruke alle mennesker inn i sin plan, enten det er menne

Å søke Jesus og å finne ham

”Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp” (Matt. 2,2) Noen vismenn fra Østen var kommet til Jerusalem og spurte etter Jesusbarnet. Gjennom evangeliene fortelles igjen og igjen om mennesker som søkte etter Jesus, som ville møte ham. Noen fant ham, mens andre for så vidt møtte ham, men aldri fant ham ordentlig. Å søke Jesus kan vi alle gjøre, og mange av oss gjør det. Å finne ham er ikke veldig vanskelig. Dere som er her i dag har på en måte funnet Jesus. Dere får høre om ham og synge om ham, dere får se og oppleve ham, gjennom dåp og nattverd. Allikevel skal det litt mer til for virkelig å finne ham. Den som finner Jesus ser hvem han faktisk er. Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene vi

På vei mot en preken

På Kristi Åpenbaringsdag i år er det for mange av oss en ny prekentekst. For 13 år siden prekte jeg over den fordi den tidligere var tillegstekst på dagen og akkurat det året var den satt opp som prekentekst. Min overskrift da var "Jesus, barnet med to fedre", og startet med litt om Jesus og hans foreldre, Maria og Josef. Et gjennomgående spørsmål i prekenen var Hvem er Jesus?. Spørsmålet kan stilles både i forhold til 12-åringen i templet og til voksne mannen. Svarene er flere. Han er sønnen til Josef og Maria, gutten de fikk på underfult hvis, som de nå har fostret i 12 år. Jesus er også Ordet, Joh. 1,1f, og da er det ikke rart at han har ordet i sin makt og allerede som 12-åring kan tale så voksne lærde menn blir slått av undring. Jesus forteller selv i søndagens tekst at han selvfølgelig må være i sin fars hus, han er Guds sønn. Gutten har to fedre, Gud og Josef, den virkelige faren og stefaren. Stefaren Josef var den som var der når Jesus tok sitt første skritt, og sa s

Matteus 2

Fortellerteksten på Kristi Åpenbaringsdag er fortellingen om vismennene som fulgte stjernen og fant Jesus, Matt. 2,1-12. På veien gikk de innom Jerusalem og kong Herodes, siden det var en ny konge som var født, så regnet de jo med at barnet var å finne i Jerusalem. Herodes hadde ikke hørt om dette barnet, men ved hjelp overprestene og de skriftlærde kom vismennene igjen på sporet. De fikk vite at det i følge skriften skulle fødes en konge for Israel i Betlehem, så de gikk videre dit. Igjen kunne de følge stjernen og fant ved hjelp av den fram til stallen der Maria og Josef var sammen med Jesus. Vismennene falt på kne og hyllet Jesus som lå i krybben, de var overbevist om at de hadde funnet Israels nye konge. Gavene de hadde med seg ga de til barnet, gull, røkelse og myrra.

Lukas 2

Evangelieteksten til søndag er fortellingen om Jesus som tolvåring i templet, Luk. 2,40-52. Denne har tidligere vært tilleggstekst til denne dagen, så vi har ikke prekt over den så mye. Jeg har foreløpig ingen tekstgjennomgang på Prekenhjelp.net. Ser at mange også har lett her i bloggen på tidligere år. Jeg har nå sett igjennom mine gamle prekener og funnet en over teksten, den er fra 1995. I dag kommer noen tanker rundt denne teksten, så får vi se hva som dukker opp senere i uka. I evangelieteksten møter vi to fortvilte foreldre, og spesielt en fortvilet mor. Deres lille gutt er borte. Søkk vekk! Enhver forelder ville være fortvilet i en slik situasjon, og ikke minst redd. Først etter tre døgn finner Maria og Josef Jesus og da sitter han sammen med lærerne i templet og samtaler med dem. Forundringen er stor blandt de som hørte Jesus. Han var en klok liten gutt. Også foreldrene ble forundret. Hva gjør deres gutt her? Som enhver forelder i en slik situasjon skjenner de på sønnen sinn

Romerbrevet 15

Teksten fra NT er hentet fra Romerbrevet, Rom. 15,4-6, og der taler Paulus om alt som skrevet før i Skriften. Han sier at dette er skrevet for at vi skal lære av det. Skriften kan gi oss håp, fordi at den gir tålmodighet og trøst. Paulus taler her om det vi omtaler som GT (det gamle testamente). Vi kan trekke inn hele Bibelen i disse linjene, for gjennom hele Bibelen finner vi ord som gir tålmodighet og trøst. Gjennom Bibelens ord kan Gud hjelpe oss til både å vise enhet og til å prise Gud, Jesu Kristi Far.

Jesaja 49

Kommende søndag er det Kristi åpenbaringsdag, det er en dag med røtter helt tilbake til de eldste tiders julefeiringer. Vi finner spor av feiring av dagen tilbake til det andre århundre. Den gang ble dagen feiret som Jesu dåpsdag. Hele åpenbaringstiden gir oss en større forståelse av hvem Jesus er. Det er Jesus Kristus som skal åpenbares for oss i denne etterjulstiden. Nå skal vi få mulighet til å se mer og mer av hvem det lille barnet er. Dagens GT-tekst er hentet fra profeten Jesaja og er en av tekstene om Herrens lidende tjener, Jes. 49,1-7. Les teksten med fortellingene om Jesu unnfangelse, fødsel og liv i minnet, se likhetene. Profeten åpner perspektivet for Herrens lidende tjener, han kom ikke til verden bare for israelsfolket, men for alle folkeslag. Gud sier det slik,  v. 6: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» Gud vi