Gå til hovedinnhold

Lukas 2

Evangelieteksten til søndag er fortellingen om Jesus som tolvåring i templet, Luk. 2,40-52. Denne har tidligere vært tilleggstekst til denne dagen, så vi har ikke prekt over den så mye. Jeg har foreløpig ingen tekstgjennomgang på Prekenhjelp.net.
Ser at mange også har lett her i bloggen på tidligere år. Jeg har nå sett igjennom mine gamle prekener og funnet en over teksten, den er fra 1995.
I dag kommer noen tanker rundt denne teksten, så får vi se hva som dukker opp senere i uka.
I evangelieteksten møter vi to fortvilte foreldre, og spesielt en fortvilet mor. Deres lille gutt er borte. Søkk vekk! Enhver forelder ville være fortvilet i en slik situasjon, og ikke minst redd. Først etter tre døgn finner Maria og Josef Jesus og da sitter han sammen med lærerne i templet og samtaler med dem. Forundringen er stor blandt de som hørte Jesus. Han var en klok liten gutt. Også foreldrene ble forundret. Hva gjør deres gutt her? Som enhver forelder i en slik situasjon skjenner de på sønnen sinn. Frykt, sinne og glede er blandet sammen.
Jesus på sin side virker like forundret - selvfølgelig er han her, han må jo være i sin Fars hus!
Ingen forsto hva han pratet om, men hans mor gjemte på det i sitt hjerte.
Jesus forteller oss i denne fortellingen noe om seg selv, han forteller at Gud er hans Far.
Lukas forteller oss også at han var en klok liten gutt, som også videre vokste i alder og visdom, og var til glede for både Gud og mennesker.
Den lille gutten som startet sitt liv i en krybbe i Betlehem, har blitt tolv år og er allerede så forstandig at han kan samtale med lærerne i templet og de blir forundret over hans kunnskap.
For første gang forteller Jesus at han er Guds Sønn.

Kristi Åpenbaringsdag er nå flyttet til Åpenbaringstiden og starter den tiden i kirkeåret da vi skal se stadig mer av hvem Jesus er. Vår oppgave er å prøve å se hva tekstene kommende søndag og søndagene videre framover forteller oss om nettopp det - Hvem er Jesus?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.