Gå til hovedinnhold

Lukas 2

Evangelieteksten til søndag er fortellingen om Jesus som tolvåring i templet, Luk. 2,40-52. Denne har tidligere vært tilleggstekst til denne dagen, så vi har ikke prekt over den så mye. Jeg har foreløpig ingen tekstgjennomgang på Prekenhjelp.net.
Ser at mange også har lett her i bloggen på tidligere år. Jeg har nå sett igjennom mine gamle prekener og funnet en over teksten, den er fra 1995.
I dag kommer noen tanker rundt denne teksten, så får vi se hva som dukker opp senere i uka.
I evangelieteksten møter vi to fortvilte foreldre, og spesielt en fortvilet mor. Deres lille gutt er borte. Søkk vekk! Enhver forelder ville være fortvilet i en slik situasjon, og ikke minst redd. Først etter tre døgn finner Maria og Josef Jesus og da sitter han sammen med lærerne i templet og samtaler med dem. Forundringen er stor blandt de som hørte Jesus. Han var en klok liten gutt. Også foreldrene ble forundret. Hva gjør deres gutt her? Som enhver forelder i en slik situasjon skjenner de på sønnen sinn. Frykt, sinne og glede er blandet sammen.
Jesus på sin side virker like forundret - selvfølgelig er han her, han må jo være i sin Fars hus!
Ingen forsto hva han pratet om, men hans mor gjemte på det i sitt hjerte.
Jesus forteller oss i denne fortellingen noe om seg selv, han forteller at Gud er hans Far.
Lukas forteller oss også at han var en klok liten gutt, som også videre vokste i alder og visdom, og var til glede for både Gud og mennesker.
Den lille gutten som startet sitt liv i en krybbe i Betlehem, har blitt tolv år og er allerede så forstandig at han kan samtale med lærerne i templet og de blir forundret over hans kunnskap.
For første gang forteller Jesus at han er Guds Sønn.

Kristi Åpenbaringsdag er nå flyttet til Åpenbaringstiden og starter den tiden i kirkeåret da vi skal se stadig mer av hvem Jesus er. Vår oppgave er å prøve å se hva tekstene kommende søndag og søndagene videre framover forteller oss om nettopp det - Hvem er Jesus?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…