Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2009

Tvil og tro i påsketid

Samme dag – åtte dager senere.
Prekenteksten første søndag etter påske er hentet fra Joh. 20,19-31 og forteller om to hendelser, som skjer med en ukes mellomrom. Den første skjer på påskedag, den dag da Jesus sto opp av graven. Den andre skjer en uke senere, i dag.

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerke…

Påsketid

Kristus er oppstanden - han er sannelig oppstanden!

Igjen har jubelropet runget over jord.
I dag skriver vi 2. påskedag og årets påskefeiring er over.
Eller ...
... er den nå det?
Påskeferien er slutt.
Påsketrafikken er over.
Påskefjellet er tømt for folk.
Påskemarsipanen er spist.
Påskeeggene tømt.

Påsketiden er så vidt begynt - oppstandelsesfesten varer i flere uker enda.
Påskelysene som ble tent i kirkene påskenatt/påskedag skal brenne under hver gudstjeneste fram til Kristi Himmelfartsdag, for å minne oss om at den oppstandne Jesus Kristus er midt iblant oss!

Fortsatt GOD PÅSKE!
KRISTUS ER OPPSTANDEN!

Palmesøndag

Vi er gått inn i den stille uke og jeg vil dele gårsdagens preken med dere.
Teksten er fra Joh. 12,1-13:
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at …